Havbruksmeldingen legger til grunn at framtidens oppdrettsnæring skal ha størst mulig verdiskapning innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen foreslår blant annet å innføre et kvotesystem for utslipp av lakselus. Etter at meldingen ble lagt frem har det kommet påstander i det offentlige ordskiftet om at kunnskapsgrunnlaget knyttet til lakseluspåvirkning på vill laksefisk ikke er godt nok. Det er vi uenige i. Vi tilbakeviser påstandene om at vi ikke har god nok kunnskap om miljøkonsekvensene av lakselus.
Styringsgruppen har som oppgave å fremskaffe det naturvitenskapelige grunnlaget for Trafikklyssystemet, og består av representanter fra de tre ledende norske forskningsinstitusjonene: Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Veterinærinstituttet. Styringsgruppen har nedsatt en uavhengig ekspertgruppe bestående av ni av de fremste forskerne på området. Det samme naturfaglige grunnlaget som benyttes i dag, foreslår regjeringen å legge til grunn for fremtidig regulering av lakseluspåvirkning.
Styringsgruppen og Ekspertgruppen har årlig siden 2016 gjennomført vurderinger av lakselusas konsekvenser for vill laks. Hovedgrunnlaget for arbeidet er oppdretternes rapportering av antall lus i oppdrettsanleggene, resultatene fra fire modellprodukter som leveres av Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og SINTEF, samt tre ulike overvåkingsmetoder av situasjonen i ulike deler av kystsonen. Videre benyttes all tilgjengelig annen informasjon og ny forskning på relevante områder. Kombinasjonen av data fra havbruksanleggene, modeller og overvåking danner et godt grunnlag for å vurdere dagens situasjon, og samtidig kan systemet benyttes til å sette eventuelle framtidige lusekvoter.
Tilsvarende modeller som benyttes i Trafikklyssystemet er det vanlig å bruke for å finne sammenhenger i komplekse problemstillinger hvor det ikke er mulig å direkte måle situasjonen presist i naturen. De aller fleste av oss følger med på værmeldinga som også baseres på slike modeller. I modellene sammenstilles de viktigste faktorene som påvirker situasjonen, og resultatene sammenlignes med data fra observasjoner. Basert på dette kan vi vurdere hvor godt modellene treffer i ulike situasjoner, og eventuelt justere modellene slik at de treffer bedre.
Et viktige spørsmål når det gjelder Trafikklyssystemet er om modellene er gode nok for formålet. De er validert og kalibrert opp mot observasjonene av lakselus på villfisken, og er kvalitetssikret ved internasjonal refereebehandlet publisering. Vi mener at dagens kunnskap gir et meget godt naturfaglig grunnlag for å vurdere lakselusas påvirkning på ville laksefisk.
Kunnskap er en forutsetning for å løse oppdrettsnæringens miljøproblemer. Det stilles spørsmål ved grunnlaget for dagens naturfaglige vurderinger i Trafikklyssystemet med henvisning til at enkelte forskerne ikke er enige i lusas påvirkning på ville laksefisk. Kunnskapsgrunnlaget til Trafikklyssystemet er basert på omfattende nasjonalt og internasjonalt forskningsarbeid, også informasjon fra de som er kritiske til det vitenskapelige grunnlaget. Samlet sett er dette en omfattende dokumentasjon på lakselusas påvirkning på vill laksefisk.
Kunnskapsgrunnlaget kan alltid bli bedre og er under konstant utvikling. Det betyr ikke at kunnskapsgrunnlaget som benyttes til å vurdere lakselusas påvirkning på vill laksefisk ikke er godt nok i dag.
