Alle nyheter

Mistanken om Q-feber på en gård i Østlandsområdet er avkreftet. Tilleggsanalyser gjennomført ved Veterinærinstituttet, OIEs (Verdens dyrehelseorganisasjon) referanselaboratorium for Coxiella i Frankrike og Sveriges nasjonale referanselaboratorium for Coxiella, viser at dyrene på den aktuelle gården ikke har Q-feber. Alle restriksjoner oppheves derfor nå.

Veterinærinstituttet oppfordrer veterinærer, bønder, forskere, landbruksorganisasjoner og matindustrien til å delta i en internasjonal spørreundersøkelse, som skal brukes til å utvikle tiltak for å redusere forbruket av antibiotika til dyr.

Det er påvist fugleinfluensa av typen H5N6 i til sammen ni europeiske land i løpet av vinteren, inkludert Sverige, Finland og Danmark. Sammenlignet med fjorårets epidemi er årets utbrudd svært beskjedent, og dominert av enkeltpåvisninger i viltlevende fugler.

Kunnskapen om yersiniose hos laks i Norge økte betraktelig etter at Veterinærinstituttet i 2016-2017 gjennomførte et FHF-finansiert prosjekt knyttet til sykdommen. Oppsummering av resultatene finner du i Veterinærinstituttets månedlige artikkel i Norsk Fiskeoppdrett i mars.

Veterinærinstituttet har i prøver fra en storfebesetning i Akershus påvist antistoffer for Coxiella-bakterien som gir Q-feber. Mattilsynet er varslet. Oppfølgende prøver som har blitt  analysert på instituttet  viser ikke spor av aktive smittestoffer. Videre oppfølgende laboratorieundersøkelser er igangsatt for å endelig bekrefte eller avkrefte Q-feber.

Det er generelt lite antibiotikaresistente bakterier hos villrein og rådyr i Norge. Enkeltfunn av bakterier resistente mot kritisk viktige antibakterielle midler fra rådyr, viser imidlertid at hjortevilt i Norge utsettes for slike bakterier.

Norsk husdyrproduksjon er i en unik situasjon med god dyrehelse. Det er lav forekomst av sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker, lavt forbruk av antibakterielle midler og lite resistente bakterier. I Veterinærinstituttets faglige aktivitetsrapport for 2017 synliggjøres noe av innsatsen Veterinærinstituttet har gjort i 2017 for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Det startet med et reisestipend for å studere sauesykdommer i New Zealand på slutten av 80-tallet. I dag har det norsk-new zealandske forskningssamarbeidet vokst til over 170 publiserte vitenskapelige artikler, ni doktorgrader, elleve forskerutvekslinger og bidrag til nytt EU-regelverk om algetoksiner. Hva skjedde?

Lakselus er i stor grad resistente mot legemidlene brukt for å bekjempe dem, og bruken av disse er derfor kraftig redusert. Nå er det grunn til å følge med på eventuell utvikling av resistens mot den mye brukte behandlingen med oppvarmet vann. 

Totalt har 2017 vært et godt år for Veterinærinstituttet med oppmerksomheten rettet mot faglige kjerneoppgaver og muligheter som instituttet møter i årene som kommer. Dette er konklusjonen i leders beretning i Veterinærinstituttets årsrapport for 2017.