Veterinærinstituttet i toppen innen resistensforskning

Denne saken er eldre enn to år

Veterinærinstituttet er blant Norges ledende forskningsinstitusjoner innen antibiotikaresistens, enten man måler i budsjett, årsverk eller antall vitenskapelige publiseringer. Det går frem i en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av norsk forskning innen antibiotikaresistens eller antimikrobiell resistens (AMR). Omfanget av norsk AMR-forskning belyses også gjennom antall vitenskapelig publisering for perioden 1997 til 2016. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Norges forskningsråd.

I rapporten går det frem at Veterinærinstituttet er blant de største leverandører av forskning på AMR innen instituttsektoren i Norge, når det gjelder budsjett og årsverk.

– Jeg er godt fornøyd med resultatene for Veterinærinstituttet.  Det har vært en kontinuerlig innsats fra medarbeidere i flere seksjoner, og en målrettet satsing for å innta rollen som en av de ledende kunnskapsleverandører innen AMR, sier Carlos das Neves, leder for mattrygghet og nye helsetrusler.

Rapporten viser bredden i Veterinærinstituttets AMR-publikasjoner som ikke bare dekker resistens i bakterier, men også sopp og parasitter. De dekker resistens i både dyr og i miljøet.

– En interessant konklusjon er at etter NMBU er næringslivet vår største partner i vitenskapelig publikasjoner. Det viser at forskningen vår er relevant og nyttig. Samarbeidet med industrien illustrerer våre felles mål med å bekjempe den sannsynligvis største helsetrusselen vi står overfor, sier das Neves.

SINTEF er det største forskningsinstituttet med 18 millioner kroner til AMR-feltet. De neste to er Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet med AMR-forskningsutgifter på henholdsvis 17 og 10 millioner kroner. Veterinærinstituttet er nest største bidragsyter i instituttsektoren med 70 AMR-relaterte vitenskapelige artikler mellom 2014-2016. Bare Folkehelseinstituttet har flere publiseringer i instituttsektoren.

Folkehelseinstituttet har en spesielt stor andel i kategorien for overvåking, mens Veterinærinstituttet bidrar mest i kategorien for utvikling og spredning, men også en betydelig andel publikasjoner innen diagnostikk og miljø.

– Rapporten bekrefter at forskning på AMR er viktig for Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag, og at arbeidet må sees i et én helse-perspektiv. Kampen mot antibiotikaresistens krever at det forskes helhetlig på dyrehelse, human helse og miljø, og at problemstillingene sees i et internasjonalt perspektiv. Dette bør være et mål for Forskningsrådet når de skal arbeide videre med problemstillingen, sier administrerende direktør Gaute Lenvik ved Veterinærinstituttet.

Lenke til rapporten
Norsk forskning på antimikrobiell resistens

Del artikkel