Sykdom og agens

Transportsyke forårsakes av bakterien Glaesserella (Haemophilus) parasuis og er karakterisert ved høy feber, opphørt matlyst, halthet, hovne ledd, anstrengt pust, sentralnervøse symptomer og dødsfall. Lidelsen opptrer hyppigst hos 2-3 måneder gamle griser, men kan også forekomme på unge avlsdyr. Bakterien finnes i de fleste svinebesetninger og gir ikke sykdom hos andre arter enn gris.

Den eincella parasitten Trichomonas gallinae kan vera årsak til betennelse i munnhole, svelg og spiserøyr hos ulike fugleartar.

Trikinar er parasittar (små rundormar) som er årsak til sjukdommen trikinose. Dyr og menneske  blir smitta ved å eta larvar innkapsla i rått eller dårleg varmebehandla kjøt.

Strongyloidose, ein sjukdom der årsaka er parasitten Strongyloides sterkoralis og som kan gi alvorleg sjukdom hos hund.

Tuberkulose hos dyr og menneske er ein kronisk sjukdom med eit bredt vertsspekter der årsaka er ulike mykobakteriar. 

Tularemi, også kjent som harepest, er en bakteriesykdom som ses hos viltlevende dyr. Hare og smågnagere er spesielt utsatt, og sykdommen kalles også harepest eller lemenpest.

Linguatula serrata er en parasitt som er påvist i nesehule og svelg hos hund, katt, rev og andre rovdyr. Den er også kjent som tungeorm og “neseflyndre”. Parasitten kan også smitte til menneske.

UDN er en hudsykdom som rammer gytemodne laksefisk, hovedsakelig laks og sjøørret når de går opp i elva for å gyte. Tilfeller hos brunørret og annen ferskvannsfisk er også rapportert. Sykdommen forekommer hovedsakelig ved lave vanntemperaturer.

Nokre variantar av bakterien E. coli produserer eit toksin, verotoksin eller shigatoksin. Slike bakteriar kan vera årsak til sjukdom hos menneske, som alvorleg tarminfeksjon (blodig diaré).

Vestnilfeber er ein virussjukdom som blir overført med mygg og som viser seg med alvorleg hjernebetennelse hos hest, menneske og fuglar. Sjukdommen er ikkje påvist hos dyr i Noreg.