Sykdom og agens

Snive er ein livstruande bakteriesjukdom hjå hest. Mennesker kan også bli alvorlig sjuke.

Infeksjon med særskilte variantar av Escherichia coli kan føra til diaré, rask dehydrering og akutte dødsfall hos spedgris dei første tre levevekene. Sjukdomen gir seg mest typisk til kjenne i løpet av dei første fire levedøgna.

Spirokjetal diaré er forårsaka av bakterien Brachyspira pilosicoli, og førekjem helst hos gris dei 3-4 første vekene etter avvenning. Bakterien kan gi ein relativt mild, dysenteriliknande tilstand og er den viktigaste differensialdiagnosen til svinedysenteri.

Sykdommen spironukleose er forårsaket av den parasittiske flagellaten Spironucleus salmonicida. Spironukleose og Spironucleus salmonicida har vært kjent fra oppdrett siden 1989 og har gitt store tap hos oppdrettslaks i sjøfasen, særlig i Finnmark. 

Ascaris suum, grisens spolorm, er ubikvitær i norske svinebesetningar, og den viktigaste endoparasitten hos gris under norske forhold. Spolormsmitte er assosiert med redusert tilvekst, men ved massive infestasjonar kan grisen få kraftige luftvegssymptom med hoste og tung pust på grunn av larvevandring i lungevevet.

Sporotrikose er ein soppinfeksjon forårsaka av artar i Sporothrix schenckii-komplekset.

Bakterien Staphylococcus aureus og enkelte andre stafylokokkar kan skilja ut toksin i mat og vera årsak til sjukdom hos menneske.

Surra er ein dødeleg sjukdom som rammer hestedyr og fleire andre dyreslag. Sjukdommen gjev feber og skuldast ein blodparasitt som blir overført med insekter.

Svelgbrems og hudbrems er vanlege hos villrein, og i dei siste åra er elgen sin svelgbrems blitt oppdaga i stadig fleire område av landet. Dyra blir stressa av åtak frå dei flygande bremseflugene om sommaren. I tillegg er utviklinga av bremselarvane i dyra ei belasting for dyra om vinteren.

Sviknott (slekta Culicoides) er blodsugande insekt som kan overføra sjukdommar mellom dyr.