Skrapesjuke

Skrapesjuke er en prionsykdom hos småfe (spesielt sau) som kan forekomme i to former - klassisk og atypisk (skrapesjuke Nor98). Sykdommen har alltid dødelig utgang.

Skrapesjuke er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om skrapesjuke skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Skrapesjuke, både klassisk og Nor98, skyldes et såkalt prion (infeksiøst protein) og sykdommen tilhører prionsykdommene (overførbare spongiforme encefalopatier) som også inkluderer kugalskap (bovin spongiform encefalopati - BSE) hos storfe, CWD hos hjortevilt og Creutzfeldt-Jakob sjukdom hos menneske. (legg inn lenker ved understreking)

Smittestoffet ved skrapesjuke ( scrapie prionprotein PrPSc (eller resistent prionprotein PrPRes)) er svært motstandsdyktig for fysisk og kjemisk påvirkning.

  • Klassisk form

    I en besetning med skrapesjuke antar man at de fleste infiserte dyr smittes under eller rett etter fødselen, eller som helt unge dyr. Fosterhinner og fostervann kan inneholde store mengder smittestoff, og utgjør en viktig smittekilde. Det er allikevel stor forskjell i mottakelighet for skrapesjuke hos sau avhengig av sauens prionprotein genotype.

    Smitte til nye besetninger skjer ved innkjøp av infiserte dyr eller ved bruk av felles beiteområder og felles benyttelse av avlsværer.

     

  • Atypisk form

    Det er ikke kjent at skrapesjuke Nor98 smitter mellom dyr under naturlige forhold, men den kan overføres eksperimentelt mellom dyr.

    Det diskuteres om skrapesjuke Nor98 kan oppstå spontant, det vil si at den kan opptre uten at det foreligger noen form for smitte. Les mer i "Skrapesyke Nor98 - er det en smittsom sykdom?

 

Sykdomstegn og diagnostikk

Skrapesjuke er en kronisk neurodegenerativ sjukdom som alltid har en dødelig utgang.

  • Klassisk form

    Klassisk skrapesjuke forekommer hos sau fra 7 måneders alder, og gjennomsnittsalder for norske kasus er 3,5 år. Andel syke dyr i besetningene eller dyr hvor smitte kan påvises kan variere fra ett smittet dyr til 50 % av dyrene. Forløpet av sykdommen er opp til 6 måneder. 

    Syke dyr har ofte kløe og napper ull slik at det opptrer, oftest symmetriske, hårløse partier, eller de viser nervøse symptomer med skjelvinger i hodet, endret oppførsel og spesielt hos geit, overfølsomhet (hyperestesi) ved berøring.

    Syke dyr kan ha varierende ernæringstilstand og sau som avmagres uten annen kjent årsak bør undersøkes for skrapesjuke.

     

  • Atypisk form

    Skrapesjuke Nor98 skiller seg fra klassisk skrapesjuke ved at symptomene fortrinnsvis er knyttet til bevegelsesapparatet, og at det hovedsakelig er eldre sauer som rammes. Sykdommen har et langvarig forløp og gjennomsnittsalderen hos dyr med skrapesjuke Nor98 er seks år (påvist hos dyr fra tre til ni år). Skrapesjuke Nor98 opptrer fortrinnsvis hos sauer med visse genetiske egenskaper knyttet til et spesielt protein, prionproteinet.

    Sykdomsbildet er lite karakteristisk, men oftest viser dyret endret oppførsel i flokken med symptomer som ustøhet, avmagring og bevegelsesproblemer. I overvåkingsprogrammet for skrapesjuke er det påvist skrapesjuke Nor98 hos sauer som ikke har vist sykdomstegn.

Diagnostikk
Skrapesjuke Nor98 diagnostiseres på grunnlag av histopatologiske forandringer i hjernevevet (vakuoler) og påvisning og karakterisering av resistent prionprotein.

Klassisk og atypisk skrapesjuke skilles fra hverandre på grunnlag av lokaliseringen av hjerneforandringene og ved at det resistente prionproteinet viser andre biokjemiske karakteristika og opptrer i et annet mønster ved immunologiske tester.

 

Forekomst

Skrapesjuke forekommer først og fremst hos sau, men kan finnes hos geit særlig etter kontakt med infisert sau, og hos mufflon.

Skrapesjuke har vært kjent i mer enn 250 år og er utbredt over store deler av verden med unntak av Australia og New Zealand.

I Norge ble skrapesjuke for første gang diagnostisert hos ei norskfødt søye i 1981. Enkelttilfelle av sykdommen ble påvist fram til 1995 da en så en økning i antall smittede flokker. I 1996 ble skrapesjuke påvist i mer enn 30 besetninger. Etter en omfattende nedslakting av smittede flokker og kontaktflokker, ble antall nye tilfelle av skrapesjuke sterkt redusert.

I 1998 ble en atypisk form for skrapesjuke, Nor98, påvist og beskrevet for første gang - i Norge (derav navnet Nor98). Fra dette tidspunkt skiller en mellom klassisk skrapesjuke og skrapesjuke Nor98 eller atypisk skrapesjuke. Det påvises årlig 5-12 tilfeller av skrapesjuke Nor98, mens klassisk skrapesjuke sist ble påvist i 2009.

Skrapesjuke Nor98 forekommer spredd over hele landet og er oftest påvist hos kun ett dyr i hver flokk, men i Norge er sjukdommen i to tilfeller påvist i to dyr i den samme flokken.

Etter oppdagelsen av atypisk skrapesjuke Nor98 er atypisk skrapesjuke påvist i de fleste land i Vest-Europa og USA, men også i Canada og New Zealand som er fri for klassisk skrapesjuke. Disse tilfellene har mye til felles med Nor98, og blir betegnet ”Nor98”, ”Nor98-like” eller ”atypisk skrapesjuke”.

Klassisk skrapesjuke kan forekomme i svært lang tid i smittede besetninger dersom det ikke iverksettes tiltak for å bekjempe sjukdommen.

På geit er skrapesjuke kun påvist én gang i Norge, i 2006, og det var hos et importert dyr.

Overvåkning

Overvåkingsprogrammet for skrapesjuke startet i 1997. Et stort antall dyr undersøkes årlig.

Gå til overvåkningsprogrammet

Tiltak

Skrapesjuke er en B-sykdom og ved positive tilfeller vil Mattilsynet pålegge flokken offentlige restriksjoner.

Dyr

Aktuelle fagområder