Bakterier i Familien Pasteurellaceae kan gi sykdom hos fisk i oppdrett. Laks og rognkjeks er mottagelige og kan utvikle sykdom, til tider med betydelige tap.
Resultat
Viser 111-120 av totalt 184 treff.
-
Pasteurellose hos tamrein er forårsaket av bakterien Pasteurella multocida og opptrer som sporadiske enkelttilfeller eller som utbrudd. Det er oftest unge dyr som blir syke og dødeligheten er høy.
-
Pelsmidden Cheyletiella blir også kalla «vandrande flass» fordi den er liten (0,2 – 0,5 mm), lys og kan leva på hudoverflata hos hund, katt og kanin.
-
Piscirickettsiose er en alvorlig bakteriesykdom hos laksefisk. Sykdommen er påvist sporadisk i Norge de siste tjue årene. I 2024 ble det registrert flere utbrudd i Nordland og Troms. Varmere sjø og hyppige påvisninger i Skottland og Irland betyr at fiskehelsepersonell må være oppmerksomme.
-
Plasmacytose er nok den viktigste sykdommen hos farmmink verden over. Den er forårsaket av et meget hardført virus og lidelsen har alltid dødelig utgang.
-
Porcin epidemisk diaré er ein liste 2-sjukdom forårsaka av eit alphacoronavirus som gir kraftig diaré hos gris, med akutt dødelegheit, særleg hos spedgris. Førekomst av eller mistanke om PED skal straks rapporterast til Mattilsynet. Smittestoffet er aldri påvist i Noreg.
-
Porcine Reproductive and Respiratory Syndrome (PRRS) er ein virussjukdom hos gris karakterisert ved abort, mumifiserte, dødfødde og svaktfødde grisar som døyr kort tid etter fødsel.
-
Årsaka til proliferativ nyresjuke (PKD) er parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae.
-
Pseudorabies, også kalla Aujeszkys disease (AD), er ein virusinfeksjon som råkar gris. Viruset kan smitta til storfe, småfe, hest, hund og katt. Hos desse er sjukdommen alltid dødeleg. Viruset smittar ikkje til menneske.
-
Skabbmidden Psoroptes ovis er årsak til saueskabb, ein svært smittsam sjukdom hos sau, med stor økonomisk og velferdsmessig betydning. Midden kan også vera årsak til hudsjukdom hos storfe, hest, geit, kanin og kameldyr, men ikkje hos menneske. Saueskabb er utbreidd i store delar av verda, men blei utrydja i Noreg i 1894
