Ondartet lungesyke

Sykdommen rammer storfe og vannbøffel og er forårsaket av bakterien Mycoplasma mycoides subsp. mycoides. Mistanke om eller påvisning av sykdommen skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

Sykdommen skyldes bakterien Mycoplasma mycoides subsp. mycoides. Bakterien rammer i hovedsak storfe og vannbøffel, men infeksjon er også beskrevet hos geit, sau, yak og bison. Smitte til mennesker er ikke beskrevet.

Smitte skjer hovedsakelig mellom dyr gjennom luftveissekret og aerosoler fra infiserte dyr. Bakterien kan også finnes i blant annet spytt, urin, fosterhinner og vaginalsekret. Dyr med kronisk infeksjon kan være bærere av bakterien over lengre tid og kan dermed bidra til videre smittespredning.

Bakterien overlever dårlig i miljøet, og indirekte smitte via utstyr og fjøsvandrere regnes derfor ikke som en viktig smittevei.

Inkubasjonsperioden kan variere fra uker til måneder. I enkelte tilfeller er det beskrevet inkubasjonstid på opptil seks måneder.

Sykdomstegn og diagnostikk

Ved akutt sykdom ses først uspesifikke tegn som feber, nedsatt matlyst og allmenntilstand. Det er også beskrevet fall i melkeproduksjon hos melkekyr. Deretter utvikler dyret kliniske tegn fra luftveiene som hoste, neseflodd og rask og anstrengt respirasjon. Ved alvorlig sykdom kan dyret få uttalt pustebesvær og smerteytringer. Alvorlig syke dyr kan dø i løpet av få uker.

Kroniske tilfeller kan ha mer uspesifikke tegn, som tilbakevendende lav-gradig feber, nedsatt kondisjon, og kliniske tegn fra luftveiene som særlig opptrer ved anstrengelse. Enkelte dyr kan ha få eller ingen kliniske tegn, men likevel være smittebærere.

Kalver kan utvikle polyartritt, og kan i enkelte tilfeller ha leddaffeksjon uten tydelige tegn fra luftveiene.

Ved obduksjon av akutt syke dyr kan det være store mengder strågul væske i brysthulen, eventuelt også i hjertesekken. Lymfeknutene i brysthulen kan være forstørret. Lungene er konsoliderte og har ofte et karakteristisk marmorert utseende. Lungeoverflaten kan være dekket av fibrin. Ved kroniske sykdom er sammenvoksinger mellom lunge og brystvegg vanlige. Nekrotisk lungevev kan bli innkapslet og danne såkalte sekvestre, som kan inneholde store mengder bakterier.  

Diagnostikk

Ved mistanke om sykdommen skal Mattilsynet varsles umiddelbart. Mattilsynet vil vurdere om det skal tas ut prøver for innsending til Veterinærinstituttet.

Primærdiagnostikken omfatter påvisning av Mycoplasma mycoides subsp. mycoides ved PCR eller identifikasjon av bakterien ved bakteriologisk undersøkelse. Aktuelt prøvemateriale fra kadaver er blant annet lungevev, pleuravæske og materiale fra lymfeknuter. Fra levende dyr er aktuelt prøvemateriale pleuravæske eller trakeal- eller lungeskylleprøver. Ved artritt hos kalver kan leddvæske være aktuelt prøvemateriale.

Serologiske undersøkelser brukes som støtte i undersøkelse av besetninger. Påvisning av antistoffer er imidlertid ikke tilstrekkelig til å stille diagnosen hos et enkelt dyr.

Differensialdiagnoser

Andre årsaker til alvorlig luftveissykdom og leddbetennelse hos storfe er viktige differensialdiagnoser. Ved alvorlig luftveissykdom og/eller leddbetennelse som rammer flere dyr i en besetning samtidig, særlig dersom det samtidig opptrer plutselige dødsfall, bør ondartet lungesyke vurderes.

Forekomst

Norge er fritt for ondartet lungesyke. Siste tilfelle i Europa var i Portugal i 1999. Sykdommen forekommer i dag hovedsakelig i deler av Afrika sør for Sahara, og er endemisk i flere afrikanske land.  

Overvåking

I Norge har vi passiv overvåkning av sykdommen og det blir tatt ut prøver ved mistanke.

Tiltak

Ondartet lungesyke er en liste 1-sjukdom. Ved mistanke blir dyreholdet underlagt restriksjoner, og det tas ut prøver for å bekrefte eller avkrefte mistanken. Ved påvisning iverksettes tiltak for å hindre videre smittespredning i samsvar med gjeldende regelverk. Det kan blant annet innebære avliving og destruksjon av smittede dyr og restriksjoner på flytting av dyr og andre aktiviteter som kan bidra til smittespredning.