Sykdom og agens

Anaplasmose er ein influensaliknande bakteriesjukdom hos dyr og menneske.

Apekoppar er ein sjeldan virussjukdom som først vart oppdaga hos aper på femtitalet. Viruset blir anteke å kunna smitta mange ulike pattedyr, spesielt gnagarar og aper. Gnagarar i ekornfamilien sjå ut til å vera spesielt mottakelege. Sjukdommen er ein zoonose som kan smitta mellom dyr og menneske, men viruset kan også smitta direkte mellom menneske. Me har ikkje apekoppar hos dyr i Noreg.

Aviær influensa skuldast infeksjon med influensa A-virus og kan føre til sjukdom hos mange ulike artar av både ville og tamme fuglar. Pattedyr kan òg bli smitta.

Aviær klamydiose blir også kalla psittakose eller papegøyesjuke. 

Aviær pasteurellose forårsakes av bakterien Pasteurella multocida, en gram-negativ stavbakterie. Subtypen P. multocida ssp. multocida er mest vanlig ved sykdom hos høns og kalkun, men også subtypene P. multocida ssp. septica og P. multocida ssp. gallicida kan forekomme.

Barlind (Taxus baccata) er busk eller tre hvor så å si alle deler er giftige. Forgiftning kan ramme alle dyr som spiser på den, og forekommer sporadisk hos enkeltdyr eller et større antall. Husdyr tåler lite plantemateriale før de blir akutt syke og eventuelt dør, mens rådyr og elg vanligvis er langt mer robuste.  

Blåtunge er ein virussjukdom hos tamme drøvtyggarar og hjortedyr. Sjukdommen blei påvist i Noreg i byrjinga av september 2024. Før det blei blåtunge sist påvist i Noreg i 2009. 

Borreliose er en sykdom hos dyr og mennesker forårsaket av bakterien Borrelia burgdorferi.

Cyanotoksiner er giftstoffer produsert av cyanobakterier i ferskvann og brakkvann. Mikrocystiner er det vanligste giftstoffet blant cyanotoksinene, og kan forårsake forgiftninger av dyr og mennesker.

De siste årene har diaré hos rådyr i økende grad blitt rapportert, spesielt rundt Oslofjorden. Problemstillingen er kompleks og trolig er det flere faktorer som påvirker og utløser en diarétilstand.