Rapportserie

Gyrodactylus salaris ble i 2010 påvist på viltlevende røye (Salvelinus alpinus) i innsjøer ovenfor lakseførende strekning i Fustavassdraget. Den naturlige oppvandringen av laks (Salmo salar) til disse innsjøene ble stanset da fisketrappa i elven Fusta ble stengt i 1992, og laksen har trolig vært fraværende i innsjøene siden.

Parasitter kan fritt bevege seg mellom fisk i åpne merder og ville fiskebestander i området rundt. Torsk er naturlig vert for over 120 parasittarter, og noen av disse vil finne veien inn i merdene. Bakgrunnsnivået av parasitter i de ville bestandene vil i utgangspunktet bestemme infeksjonspresset mot fisk fra klekkeri når denne settes ut. Det er derfor viktig å vite hvilke parasitter som finnes i naturlige bestander av torsk rundt oppdretts­lokalitetene og hvor mange fisk som er naturlig infisert der, for å vurdere utveksling mellom bestandene.

Rapporten gir en omtale av smittehygiene og fiskevelferd ved drift av brønnbåt, og med bakgrunn i besøk på to nye og moderne brønnbåter blir det gjort ei vurdering av hvordan disse båtene er rustet til å etterleve gjeldende regelverk

PDfri-prosjektet samlet inn data gjennom et spørreskjema på drift, helse og slakteresultat fra 202 utsett. 26 av de 37 selskapene som deltok i prosjektet svarte på spørreundersøkelsen. Informasjonen dekker således 31 % av alle PD-utbrudd fra 2007-2010. Der det var mulig ble informasjonen kontrollert mot databaser hos Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Ved divergens ble informasjonen i de offentlige databasene benyttet. Noe av informasjonen ble utelatt pga. ulike registreringsmetoder mellom lokaliteter /selskaper. Informasjonen er analyser med multivariat analyse for å ivareta effekten av ulike forklaringsvariabler og at informasjonen er samlet inn over flere år/utsett.

Med utgangspunkt i stedegne stammer produserer kultiveringsanlegg rogn og fisk med ulik alder for utsett i vassdrag. Utsett av fisk er en gammel tradisjon som ga fisk i fisketomme vann, og som styrket høstbare bestander. I dag er kultivering av fisk gjenstand for strenge krav fra myndighetene, og gjennomføres i all hovedsak som kompensasjon for tapt egenproduksjon etter kraftutbygging.

Skjellkontrollen ved Veterinærinstituttet ble forespurt om analyse av inntil 10.000 skjellprøver for totalt 6 enkeltvassdrag for SalMar ASA og Elvene rundt Trondheimsfjorden (ERT) i 2011.

I de siste årene er det lagt økende innsats i forskning på, og forvaltning av, de fire store rovviltartene bjørn, ulv, jerv og gaupe, samt den bestandstruede fjellreven og mårhunden, som har blitt observert i økende grad i Norge. Rødreven har også vært i fokus pga. økende utbredelse og konkurranse med fjellreven. Aktiviteten har ført til et godt organisert samarbeid mellom institusjonene, med Direktorat for Naturforvaltning, Statens Naturoppsyn og Norsk Institutt for Naturforskning som sentrale aktører og den internettbaserte rovbasen som felles verktøy.

Ranaregionen ble behandlet med rotenon mot ektoparasitten Gyrodactylus salaris i 2003 og 2004. Våren 2005 startet arbeidet med tilbakeføring av genetisk materiale fra den levende genbanken.

Med bakgrunn i utbruddet forårsaket av E. coli O103:H25 våren 2006, besluttet Mattilsynet å kartlegge forekomsten av enkelte O-grupper (O26, O103, O111, O145 og O157) av E. coli i norske sauebesetninger.

Havforskningsinstituttet (HI) har sammen med Veterinærinstituttet utarbeidet forslag til førstegenera-sjons målemetode for miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander.