Sykdom og agens

Amøbegjellesykdom, eller amoebic gill disease (AGD) ble første gang påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006 og har siden 2012 ført til betydelige tap.

Bakteriell nyresyke (Bacterial Kidney Disease) på laksefisk er en alvorlig, kronisk infeksjon med bakterien Renibacterium salmoninarum.

Bakterien Flavobacterium psychrophilum er årsaken til sykdom hos laksefisk i fersk- og brakkvann, og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) er regnet for å være en særlig mottakelig art.

Bakterien som er årsaken til francisellose hos torsk i Norge er identifisert som Francisella noatunensis subsp. noatunensis. Hovedfunn hos sjuk torsk er kroniske betennelsesknuter i organ.

Furunkulose (infeksjon med Aeromonas salmonicida subspecies salmonicida) er en smittsom sykdom som kan føre til store tap hos laksefisk både i ferskvann og i sjøvann.

Gyrodactylus salaris hører til i en dyregruppe med akvatiske parasitter som på norsk kalles haptormark. Gyrodactylus salaris infiserer laks (Salmo salar) og lever på kropp og finner, særlig på bryst- og ryggfinne.

Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er en smittsom virussykdom hos oppdrettslaks. Regnbueørret i oppdrett kan få en lignende sykdom.

Hjerte- og skjelettmuskelbetennelses-lignende sykdom (HSMB-lignende sykdom) skyldes infeksjon med PRV-3 og kan gi alvorlig sykdom hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss). Viruset er utbredt hos vill sjøørret (Salmo trutta), men her er det ikke påvist sykdom.

Sykdommen infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN) er en alvorlig virussykdom hos laksefisk. Sykdommen er aldri påvist i Norge.

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig, smittsom virussykdom hos laks. ILA-viruset er også påvist hos oppdrettet regnbueørret og hos vill sjøørret