Hjerte og skjelettmuskelbetennelse

Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er en smittsom virussykdom hos oppdrettslaks.

Viruset er også funnet hos vill laksefisk, uten at disse hadde betennelse i hjertet.

Smittestoff og smitteveier

I 2010 ble et reovirus, Piscine orthoreovirus (PRV), identifisert i vev fra HSMB-syk laks. Dette er et nakent virus med segmentert dobbelttrådet RNA som arvestoff. Viruset er svært utbredt og finnes både hos frisk oppdrettslaks, villaks, regnbueørret og sjøørret.

Sykdommen HSMB er til nå bare påvist hos oppdrettslaks og er assosiert med store mengder PRV. I 2014 ble det vist at PRV infiserer de røde blodcellene i fisken, og en metode for laboratoriedyrkning av PRV i røde blodceller fra laks er under utvikling.

I smitteforsøk er det vist at sykdommen kan overføres eksperimentelt både ved injeksjon av vevshomogenat fra HSMB-syk fisk og ved injeksjon av PRV-holdige erytrocytter. Det er også vist at sykdommen smitter ved hjelp av vannkontakt mellom smittet og ikke-smittet laks.

Fisk med hjerteskader pga HSMB kan inneholde PRV i lang tid, både før og etter et sykdomsutbrudd. Det er derfor risiko for å spre HSMB ved flytting av klinisk frisk fisk med ukjent smittestatus.

Nyere forskning viser at det er sannsynlig med utstrakt utveksling av PRV mellom oppdrettet og vill laksefisk.

Sykdomstegn og diagnostikk

HSMB gir betennelse og celledød i hjertet. Slike skader oppstår på et tidlig tidspunkt i sykdomsutviklingen, og kan vedvare i mange måneder etter klinisk sykdom. Under sykdomsutbrudd har fisken også betennelse i skjelettmuskulatur.

Det er typisk at cellelagene på utsiden av hjertet (epikard) er sterkt fortykket på grunn av tilstedeværelse av betennelsesceller. Også cellelaget som dekker innsiden av hjertet (endokard) er fortykket (hypertrofi). I hjertemuskulaturens kompakte og spongiøse lag er det uttalt infiltrasjon av betennelsesceller, og deler av muskelfibrene er døde. Tilsvarende forandringer sees i den røde (mørke) skjelettmuskulaturen. Under sykdomsutbrudd kan fisk med HSMB også ha stedvis celledød i levervevet, ødematøse drag i miltvevet og sirkulasjonssvikt med opphopning av blod i kar i flere organer.

Laksen kan ha store skader i hjertet uten å vise ytre sykdomstegn, men ved sykdomsutbrudd med øket dødelighet i oppdrettsanlegget er betennelsen omfattende. Dødeligheten i affiserte merder kan variere fra ubetydelig til ca. 20 %.

Obduksjonsfunn ved HSMB kan peke i retning av sirkulasjonssvikt. Blodkoagel i hjertehulen er ikke uvanlig, og noen ganger kan selve hjertet være blekt. Det kan også være væske i bukhulen (ascites), gulaktig eller blodfylt lever, svullen milt og punktformede blodopphopninger i fettvevet.

Diagnostikk
Diagnosen stilles ved lysmikroskopi av vevsprøver (histopatologi). Ved denne metoden kjennetegnes HSMB ved karakteristisk betennelse i hjertet, eventuelt også i den røde (mørke) skjelettmuskulaturen som beskrevet ovenfor. Dette var grunnlaget for navnet da sykdommen ble oppdaget. I ettertid har det vist seg at hjertet er affisert i måneder før og etter et sykdomsutbrudd, mens betennelse i skjelettmuskel i hovedsak er knyttet til selve sykdomsutbruddet.

Veterinærinstituttet har også utviklet en PCR-metode for påvisning av PRV. Ved NMBU Veterinærhøgskolen er det blitt laget flere antistoffer mot viruset som er tatt i bruk for å påvise viruset ved immunhistokjemi (immunologisk farging av virus i skadet vev).

Forekomst

HSMB ble først oppdaget i 1999, og har siden blitt funnet ved sykdomsutbrudd i et stort antall oppdrettsanlegg langs hele norskekysten. Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag har vært kjerneområdene for HSMB. Siden 2007 har det også vært et høyt antall HSMB-utbrudd i Nord-Norge.

Så langt har nesten alle tilfellene av HSMB vært diagnostisert i Norge, men viruset er funnet i de fleste land som driver lakseoppdrett.

Fisk som får HSMB-diagnose er oftest i sitt første år i sjøvannsfasen. Risikoen for å få HSMB er dobbelt så høy for laks som er satt i sjøen om høsten, sammenlignet med laks som er satt i sjøen om våren. Det har de siste årene også vært et økende antall tilfeller i settefiskanlegg.

Tiltak

Det finnes ingen behandling mot HSMB, og det finnes ingen vaksine på markedet.

Å unngå driftstiltak som kan stresse fisken er et av de viktigste tiltakene for å redusere dødelighet når fisken er svekket pga. HSMB. Det kan bety store utfordringer i forbindelse med lusebekjempelse og andre driftsrutiner.

Forskning har vist at risiko for HSMB øker når det er økt infeksjonspress i området og at stor biomasse på lokaliteten gir øket risiko. Forskning tyder også på at type fett i fôret er av betydning for hvor alvorlig hjertebetennelse fisken får.