Francisellose (Francisella sp.)

Bakterien som gir francisellose hos torsk i Norge, er identifisert som Francisella noatunensis subsp. noatunensis. Hovedfunn hos syk fisk er kroniske betennelsesknuter i organer.

Francisellose er en Liste 3 sykdom og forekomst av eller mistanke om francisellose skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier

F. noatunensis subsp. noatunensis er påvist i både vill og oppdrettet torsk. Hovedsmittevei antas å være horisontalt fra fisk til fisk.

Bakterien vokser best ved 22 ºC. Vekst ved 30 ºC er meget svak, og det er ikke påvist vekst ved 37 ºC. Mus injisert med svært høye doser av bakterien (70 millioner) og observert i en måned, viste ingen tegn til sykdom, hadde ingen patologiske forandringer ved histologisk undersøkelse og bakterien ble ikke funnet igjen ved bakteriologiske undersøkelser. Det finnes derfor ingen indikasjon på at F. noatunensis subsp. noatunensis utgjør en zoonotisk trussel.

En variant av F. noatunensis subsp. noatunensis er assosiert med forholdsvis store tap hos laks oppdrettet i ferskvann i Chile. Bakterien har aldri blitt isolert fra eller assosiert med sykdom hos norsk laks.

Molekylære undersøkelser av isolater fra alle kjente norske utbrudd viser at isolatene er svært like, men MLVA (multi-locus variable number of tandem repeats analysis) har avdekket at det forekommer minst tre sub-populasjoner av bakterien hos oppdrettstorsk i Norge. I smitteforsøk er bakterien svært smittsom. 

En lignende bakterie, F. noatunensis subsp. orientalis er funnet i forbindelse med sykdom hos tilapia i oppdrett på Taiwan og i Sør- og Nord-Amerika og i marin oppdrettsfisk i Japan. 

Sykdomstegn og diagnostikk

Ved obduksjon av infisert fisk finner en moderat til massiv forekomst av lyse knuter i organer, særlig synlige i milt, lever og på hjerte. Noen fisker har øyeskader og blodige knuter i huden.

Ved histopatologiske (mikroskopiske) undersøkelser påviser en oftest utbredte, kroniske, granulomatøse betennelsesreaksjoner med til dels massiv forekomst av betennelsesknuter. Forandringene er vanligvis funnet i gjeller, hjerte, lever, milt, nyre, tarmslimhinne, øye og skjelettmuskulatur. I granulomer kan en finne få til mange bakterier i vakuoler i celler.

Diagnostikk
Lyse knuter i organ hos torsk kan ha forskjellige årsaker. For sikker diagnostikk er det derfor nødvendig med en histopatologisk undersøkelse og påvisning av bakterien ved hjelp av immunologisk farging (immunhistokjemi), dyrking på en cysteinrik agar (cysteine heart agar med 5 % saueblod) eller ved hjelp av molekylærbiologiske metoder (PCR). 

Forekomst

Sykdommen ble først diagnostisert på voksen torsk i Rogaland/Hordaland i 2004/2005, men har etter hvert blitt påvist hos torsk i alle aldersgrupper og så langt nord som Nordland. Sykdommen er ikke bare knyttet til oppdrettsfisk. Bakterien er også påvist i sykdomstilfeller hos villtorsk på vestkysten av Sverige og i Nordsjøen.

I tråd med den minkende bestanden av oppdrettstorsk har det vært få påvisninger av francisellose i senere år. I typiske tilfeller opptrer francisellose med et snikende, kronisk forløp, og når fisken først dør, har den vært infisert lenge. Dødeligheten kan bli høy og det er observert svært høye dødeligheter om sommeren, som har blitt redusert etter hvert som det har blitt kaldere i sjøen utover høsten. Men selv om dødeligheten kan være lav om vinteren, ser det ikke ut til at infeksjonen forsvinner fra populasjonen. 

Tiltak

Francisellose er en Liste 3 sykdom. I kronisk fase kan ikke sykdommen behandles med medikamenter. Det pågår arbeid for å utvikle vaksine.  

Aktuelle dyr

Aktuelle fagområder