Alle nyheter

I Mattilsynets overvåkingsprogram for vill laksefisk var én rømt oppdrettslaks og to voksne villaks PCR‑positive for Renibacterium salmoninarum, bakterien som forårsaker bakteriell nyresyke (BKD).

Høg dødelegheit hos rensefisk i merd kombinert med varierande evne til å ete lus, får forskarane til å konkludere med at bruk av rensefisk bør fasast ut i løpet av få år. Dyrevelferda er for dårleg, viser ein ny oversiktsartikkel.

Opptak fra lanseringen av Dyrehelserapporten 2025 er nå tilgjengelig. Arrangementet ble streamet fra Veterinærinstituttets lokaler i Sandnes 23. april 2026.

Antallet slaktekyllingflokker positive for Campylobacter spp. var noe høyere i 2025 enn i 2024, men er fortsatt lavt sammenliknet med tidligere år.

Dyrehelsen i Norge er fortsatt blant de beste i verden, men klimaendringer og framvekst av klimasensitive sykdommer bidrar til økende sykdomspress og utfordrer dagens situasjon.

Jannicke Wiik‑Nielsen, forsker ved Veterinærinstituttet, har nylig gitt ut boken Tett på mennesket. I boken inviteres leseren med inn i menneskekroppen, helt ned på cellenivå, for å utforske hvordan små strukturer er avgjørende for alt vi kan gjøre, føle og oppleve.

TriNation markerer 20-årsjubileet sitt i Belfast 16. og 17. april. Dette initiativet blei etablert av fagmiljø frå Noreg, Irland og Skottland for erfaringsutveksling om helseutfordringar hos laksefisk.

Mange rottegifter hamnar dessverre òg i ville rovdyr, hundar og kattar, og dessutan i miljøet. No blir det forska på å finne rottegifter som er like effektive, men som blir brotne raskt ned i miljøet og dermed reduserer skadeverknader på andre dyr.

Et nordisk nettverk skal jobbe for økt kunnskap om og forskning på dyresykdommer som overføres med sviknott.

Det er ti år siden skrantesjuke ble oppdaget hos villrein i Norge. Siden da har Veterinærinstituttet undersøkt 200 000 prøver fra hjortedyr. Hva har vi lært?