Kan pukkellaks stoppes uten at villfisken skades?

Sperregjerder med fiskefeller blir brukt for å stoppe kjønnsmoden pukkellaks fra å vandre opp og å gyte i norske elver. Målet er å sortere ut pukkellaks og bare slippe opp stedegen laks, ørret og røye. Gjerder og feller skal ikke hindre gytevandringen av vill laksefisk opp elva eller utvandring av smolt fra elva til havet. Samtidig må fangst og håndtering skje på en måte som ikke stresser eller skader den ville fisken.

En krevende oppgave

I rapporten «Skader på stedegen fisk i Vassdrag med tiltak mot pukkellaks» (Veterinærinstituttets rapportserie 20/2026) beskrives erfaringene med overvåking av fiskevelferden i fiskefeller fra sommeren 2025. Utarbeiding av rapporten ble gjort etter oppdrag fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, som også ga støtte til etablering og drift av fiskefellene i Troms og Finnmark.

‒ Det er en krevende oppgave å sikre god dyrevelferd samtidig som all pukkellaksen skal stoppes og sorteres ut. Det beste for dyrevelferden ville vært å få til en kontinuerlig, automatisk og håndteringsfri sortering av fisken som skalforbi fiskefellene, sier Kristoffer Vale Nielsen og fortsetter:

‒Slike KI-baserte systemer ble forsøkt i 2025, med lovende resultater. Men inntil videre er det nødvendig å bruke fangskamre der fisken blir sortert for hånd. Sperregjerder kan hindre villfiskens naturlige vandring, og både tida fisken står i fellene og selve håndteringen kan føre til stress og fysiske skader på villfisken.

Viktige erfaringer

På oppdrag fra Statsforvalteren har Veterinærinstituttet gått gjennom erfaringene fra drift av fiskefeller i Troms og Finnmark sommeren 2025 . Målet var å vurdere skadene på stedegen villfisk oppstrøms fiskefellene og om passering av fiskefellene kan være årsak til de skadene som ble observert. I tillegg ble Veterinærinstituttet bedt om å evaluere selve dokumentasjonsarbeidet og å foreslå mulige forbedringer før den neste store sesongen, sommeren 2027.

Det gir samlet sett et godt erfaringsgrunnlag, men samtidig sees et behov for å gjennomføre mer systematiske registreringer og å lagre data på en måte som gjør det mulig å sammenligne resultatene i ulike elver og sesonger. Rapporten konkluderer med at det er særlig et behov for standardisering av protokoller og journalføring, og for at det i alle elver bør være en person som har ansvaret for oppfølging av dyrevelferden ved drift av fiskefellene.

I 2025 ble det registrert tilfeller med akutt dødelighet, trolig på grunn av stress. Rapporten peker på at tiltak for å forebygge dødlighet er å unngå lang holdetid i fellene, hindre at fisk blir klemt, og å gjennomføre sorteringen av fisk under vann.  

Skader på snuten eller andre steder på hodet så ut til å være et problem for fisk som blir fanget i fiskefeller. Slike skader kan også skyldes at fisken har stanget mot sperregjerdet eller blitt oppskrapet under innfanging med håv. I rapporten foreslås kortere oppholdstid i fellene,  mer skånsom håndtering, og bedre polstring på innsiden av fellene somviktige forebyggende tiltak.

Hva kan forbedres fremover?

For å få et godt bilde av hvilke effekter sperregjerder og feller har på den stedegne villfisken vil det være nødvendig med flere ulike typer målinger eller registreringer. Kamera, droner eller observasjoner fra bredden kan gi informasjon om gytemoden villaks eller smolt fra elva blir hindret i sin naturlige vandring. Ved drift av fellene er det nødvendig med daglig registrering av død, syk eller skadet fisk. Prosedyrene for håndtering av fisk må evalueres fortløpende.

Veterinærinstituttet forslår at det blir laget en standard mal for registrering av skader, med følgende seks kategorier: snutesår, øyeskade, andre hodeskader, skjelltap, finneskader og sår på kropp. Det er vanskelig både å tidfeste skader og å si noe sikkert om årsaker, slik at registreringene bør i størst mulig grad være beskrivende, med eventuelle kommentarfelt der subjektive vurderinger kan føres. Fra ytre skader er det også vanskelig å si noe sikkert om hvor alvorlig skaden er for fisken, og skadenes omfang eller kliniske betydning vil være best egnet som merknader i et kommentarfelt.

Der fisk blir tatt opp og obdusert kan det tas bilder og gis nøyaktige beskrivelser, mens undervannsopptak av fisk i eller rett utenfor fellene kan være vanskeligere å tolke, blant annet fordi det bare er deler av fisken som vil vises på bildet. Observasjoner fra drivtellinger kan gi viktige kvantitative data som art og størrelse, men vil i liten grad bidra til gode beskrivelser av skader.

Les rapporten Skader på stedegen fisk i Vassdrag med tiltak mot pukkellaks