Studier viser fugleinfluensaens skjulte spredning på Svalbard

På Svalbard er ikke fugleinfluensa lenger bare et sporadisk funn, men et virus som har etablert seg i økosystemet og spres mellom arter. Det viser flere studier gjort av Veterinærinstituttet i nært samarbeid med flere.

Forsker ved Veterinærinstituttet, Knut Madslien, iført biosikkerhetsutstyr. Han tar prøver av en isbjørn med mistanke om høypatogen fugleinfluensa (HPAI). Utstyret brukes for å beskytte personell ved håndtering av alvorlige sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. Isbjørnen ble senere bekreftet positiv for HPAI. Foto: Ingebjørg H. Nymo, Veterinærinstituttet
Forsker Knut Madslien ved Veterinærinstituttet tar prøver av en isbjørn på Svalbard, iført beskyttelsesutstyr. Isbjørnen testet senere positivt for høypatogen fugleinfluensa (HPAI). Foto: Ingebjørg H. Nymo, Veterinærinstituttet

Sommeren 2022 blir høypatogen fugleinfluensa (HPAI) påvist hos en polarmåke på Svalbard. Det er første gang viruset blir dokumentert på øygruppen.

Fire år senere har fugleinfluensaviruset blitt påvist både hos hvalross, fjellrev og, for første gang i Europa, hos isbjørn på Svalbard.

Undersøkelser for antistoff som Veterinærinstituttet har gjort på prøver fra isbjørn og fjellrev samlet inn av Norsk Polarinstitutt over flere år, viser at dyrene ikke hadde vært i kontakt med fugleinfluensaviruset før det ble påvist på Svalbard i 2022. I prøver tatt etter 2022 ble det derimot påviste antistoffer hos en stor andel av de undersøkte isbjørnene og fjellrevene.

Dette tyder på at viruset har sirkulert bredt i begge bestandene på Svalbard siden 2023. Studiene gir på denne måten et unikt og viktig innblikk i hvordan fugleinfluensa har etablert seg i et arktisk økosystem og viser at viruset fortsetter å dukke opp i nye arter og nye områder.

Studiene er nærmere omtalt i artikkelen Derfor er det viktig å overvåke fugleinfluensa på Svalbard på forskning.no.

Svalbard fungerer som et naturlig knutepunkt mellom trekkfugler fra flere kontinenter. Det gjør øygruppen til et viktig sted for å oppdage endringer i viruset på et tidlig stadium. Studiene underbygger viktigheten av å etablere en systematisk overvåking for å følge med på hvordan smitte sprer seg og oppdage nye risikoer tidlig.

Pågående forskning relatert til Svalbard

Flere av studiene det refereres til har vært mulige gjennom internasjonale satsinger som One health for surveillance (OH4S), som har bidratt til å styrke overvåkingen av fugleinfluensa i nordområdene og gitt nye muligheter for samarbeid på tvers av fagmiljøer.

I det pågående prosjektet Overvåkning av zoonoser på Svalbard (SvaZo), som ledes av Veterinærinstituttet, utredes muligheten for å etablere en langsiktig og målrettet overvåking av smittsomme sykdommer og vilthelse på Svalbard, etter modell fra overvåkingsprogrammene som lenge har vært brukt på fastlandet. Veterinærinstituttet har i tillegg to internfinansierte prosjekter: SvalVilt og VetForSva, som skal tilrettelegge for oppgaver knyttet til forvaltningstøtte og pilotprosjekter innen veterinærmedisinsk forskning på øygruppen.

Dette viser studiene

  • Fugleinfluensa har etablert seg på Svalbard
  • Viruset har spredt seg til flere pattedyrarter
  • Antistoffundersøkelser avslørte langt mer smitte enn forventet
  • Trekkfugler fra ulike kontinenter gjør Svalbard til et internasjonalt knutepunkt for smitte
  • Flere virusvarianter sirkulerer samtidig
  • Langsiktig helseovervåking av vilt er avgjørende for å kunne oppdage nye eller endrede smittestoffer på et tidlig tidspunkt

Kontaktpersoner

Ragnhild Tønnessen

Ragnhild Tønnessen

Seniorforsker, fugleinfluensakoordinator
Knut Madslien

Knut Madslien

Fagansvarlig for vilt, veterinær
Ingebjørg Helena Nymo

Ingebjørg Helena Nymo

Fagansvarlig for rein, veterinær
Johanna Hol Fosse

Johanna Hol Fosse

Forsker og veterinær
Line Olsen

Line Olsen

Forsker, veterinær
Britt Gjerset

Britt Gjerset

Forsker
Silje Granstad

Silje Granstad

Fagansvarlig for fjørfe, veterinær
Cathrine Arnason Bøe

Cathrine Arnason Bøe