Sommeren 2019 testet flere sau fra en sauebesetning nord i Trøndelag positivt for viruset som forårsaker mædi. Dette var en svært dårlig nyhet for sauenæringen. Siste mædiutbrudd i Norge var i 2002-2005. Etter en lang periode uten påvisning, er viruset igjen tilbake.

Mædi er en alvorlig, meldepliktig sykdom som sprer seg sakte og medfører store tap for næringa og kan forårsake store lidelser for dyrene. Sykdommen sprer seg ved nærkontakt mellom dyr og tegn på sykdom er tung pust, hoste, avmagring og jurbetennelse.

Viruset kan ha overlevd fra forrige utbrudd

—Undersøkelser vi har gjort av virus fra det pågående utbruddet i Trøndelag viser at det er svært likt det som ble funnet i forrige utbrudd. Dette tyder på at viruset kan ha sirkulert i området siden 2002/2003, uten å bli avdekket i overvåkingsprogrammet.  Det er derfor behov for forbedret serologisk diagnostikk og overvåking av sykdommen, forteller Anne Nordstoga som er leder for det nye prosjektet som starter i desember 2020 og skal pågå i tre år.

Svakheter ved blodprøvetester

—I oppklaring av mædiutbruddet i 2019 viste det seg at vi hadde utfordringer med blodprøvetestene som påviser antistoffer mot viruset (de serologiske metodene), forteller Nordstoga. I overvåkningsprogrammet har vi i de seneste årene brukt en ELISA-metode for innledende testing. Eventuelle positive prøver har blitt fulgt opp med en annen ELISA.

Hun forklarer at den innledende blodprøvetesten er veldig sensitiv, men gir en del falske positive resultater. Den andre bekreftende testen derimot har høy spesifisitet, det vil si at den gir få falske positive, men har relativt lav sensitivitet. Det betyr at den ikke alltid oppdager dyr med lave antistoffnivåer. Det skaper usikkerhet når de to testene gir forskjellige resultater.

Hun forteller at i besetninger med mange positive dyr, er håndteringen klar. De blir båndlagt av Mattilsynet for å hindre videre smittespredning. Etter hvert i utbruddet dukket det imidlertid opp en del besetninger med ett og to dyr som var positive bare i den innledende testen, og negative i den oppfølgende testen. I slike besetninger var det usikkert om prøvetakingen var gjort i tidlig fase av mædi i besetningen, slik at det faktisk var bare ett eller to positive dyr, eller om de få positive dyrene var falske positive. I tilfeller med usikre resultater blir dyrene prøvetatt på nytt etter noen uker, da falske positive reaksjoner ofte er midlertidige. Om nødvendig prøvetas slike dyr enda flere ganger for å avklare smittestatus. Sikrere tester vil redusere behovet for å teste dyr flere ganger, og dermed bidra til at færre besetninger har uavklart smittestatus over tid.

Viktig med sikre diagnoser

—Sikkerhet for riktig diagnose er av stor betydning for næringen, forklarer Nordstoga.  —Båndleggingen betyr at dyr ikke kan flyttes ut eller inn av besetningene og at avlsarbeidet på sau, som er basert på å sende værer mellom besetninger, ikke kan gjennomføres. Derfor er det viktig å kunne stille så sikre diagnoser som mulig så raskt som mulig, poengterer hun.

 «MaeDetect» skal forbedre diagnostikken og forståelsen for smittedynamikk
Nordstoga forteller at de i prosjektet blant annet skal sammenlikne tre ulike kommersielle antistofftester (ELISA-tester), to som Veterinærinstituttet i dag bruker opp mot en tredje antistofftest.

—Vi skal også etablere en multiplex-analyse hvor man kan måle individuell immunrespons mot ulike deler av viruset. Testen kan tilpasses viruset fra det pågående utbruddet i Norge, slik at den gir færre upresise reaksjoner. Målet er å få en test som har både høy sensitivitet og høy spesifisitet.

—Når det gjelder selve viruset, vil vi karakterisere virus fra det pågående utbruddet gjennom fullgenomsekvensering for å sammenligne det med det forrige utbruddet, men også med virus fra andre utbrudd. 

Skal undersøke smittedynamikk og risikofaktorer

Som et ledd for å utvikle og forbedre verktøy for utbruddsoppklaring, skal forskerne kartlegge utbruddene i Norge i 2003—2005 og 2019—2020.

Epidemiologene vil se på smittedynamikk og risikofaktorer for smitte innad i besetningene, estimere sensitivitet ved ulike prøvetakingsregimene og kartlegge kontakt mellom besetningene. Resultatene vil så danne grunnlag for å forbedre utbruddsoppklaring og designe et forbedret overvåkingsprogram, avslutter Nordstoga.
 

Noen fakta om overvåking og kartlegging 

Hvert år testes derfor sauer i Norge for mædivirus gjennom et overvåkningsprogram som Veterinærinstituttet utfører på oppdrag fra Mattilsynet, forteller Annette Kampen, som er fagansvarlig for småfe ved Veterinærinstituttet. Dette blir gjort som et ledd i beredskapen mot sykdommen for å fange opp tilfeller og igangsette tiltak for å hindre spredning av smitte på et tidlig tidspunkt. I kjølvannet av påvisningen i 2019 er det i tillegg igangsatt et kartleggingsprosjekt i Trøndelag. Frem til nå er ni besetninger bekreftet positive for mædi i Trøndelag (per mai 2020). 

Besetninger med påvist mædi hos mer enn fem prosent av dyra, må slakte ut hele besetningen. Besetninger med få smittede dyr kan slakte ut enkeltdyr. Slike besetninger og kontaktbesetninger kan sende smittefrie dyr på beite.

Veterinærinstituttet har mottatt ca 25.000 blodprøver i forbindelse med utbruddsoppklaring og kartlegging det siste året. Det er undersøkt lunger fra over hundre dyr fra besetninger i utbruddet.

For å hindre spredning av sauesykdommer, er det strenge begrensninger på flytting av småfe i Norge. Landet er delt inn i småferegioner, og flytting mellom regionene er forbudt. Det stilles krav til testing ved flytting av hanndyr over fylkesgrenser innen en region. Flytting av hunndyr mellom besetninger er forbudt. I en sone nord i Trøndelag er det i tillegg utarbeidet en egen forskrift som setter strenge begrensninger på flytting av dyr mellom besetninger og forbud mot flytting ut av sonen, forteller Kampen.

Les fakta om sykdommen mædi

Tidligere saker:

Sauesykdommen mædi påvist i Trøndelag (10.07 2019)

Håndteringen av sauesykdommen mædi vi ta tid (18.07 2019)

Oppfølging av mædiutbruddet i Trøndelag (21.10 2019) 

Slik jobber Veterinærinstituttet med å kartlegge sykdommen (28.01 2020 m/video)

Vellykket kurs om mædi (14.02.2020)