I tillegg til besetningene som har fått restriksjoner for mædi har en del besetninger fått positive testresultater og venter på undersøkelse av nye prøver før status i besetningen blir avklart. Kartet viser en oversikt over besetningene som er involvert i utbruddet.
.png)
Etter at Veterinærinstituttet påviste mædi i en sauebesetning i Trøndelag i sommer har Mattilsynet jobbet med å ta prøver av sauer i kontaktbesetninger i utbruddet. Siden påvisningen i juli har Veterinærinstituttet mottatt over 5000 blodprøver fra kontaktbesetninger for mædiundersøkelse, i tillegg til de planlagte prøvene som kommer inn i det ordinære overvåkingsprogrammet. Spesielt den siste måneden, etter at mange dyr har kommet tilbake fra beite, har det vært stor prøveinngang på laboratoriet.
Kartlegging av mædistatus
I oktober startet Mattilsynet en kartlegging av mædistatus i andre sauebesetninger som ikke er kontaktbesetninger i det pågående utbruddet. Et utvalg av de eldste dyrene i hver av de omtrent 500 sauebesetningene i tidligere Nord- Trøndelag skal tas prøver av for å skaffe en bedre oversikt over alle besetningene i området. I alt utgjør dette mellom 15 000 og 20 000 blodprøver, som undersøkes ved Veterinærinstituttet i perioden fra oktober til februar.
- Arbeidet ved Veterinærinstituttet involverer folk fra mange fagområder. Veterinærinstituttet bistår Mattilsynet med diagnostikk fra flere laboratorier, oppdaterte lister og kart over besetningene i utbruddet, rådgiving rundt diagnosegrunnlag, oppfølging, overvåking og andre forvaltningsstøttespørsmål. Vi deltar også på informasjonsmøter og har holdt foredrag for Mattilsynet i flere sammenhenger. De som jobber på laboratoriet gjør en stor innsats med alle prøvene som kommer inn, sier Annette Kampen, dyreartsansvarlig for småfe ved Veterinærinstituttet.
Om mædi
Mædi er en B-sykdom, og forekomst eller mistanke om sykdom skal straks meldes fra til Mattilsynet. Sykdommen har lang inkubasjonstid, det vil si at det tar lang tid, opptil flere år, fra dyrene blir smittet til de blir syke. Viruset smitter via råmelk/melk, spytt, lungesekret og snutekontakt. Den vanligste smitteveien er via melk fra søye til lam. Smitte via luftveiene krever nær kontakt i en lengre periode.
Noen dyr viser nesten ingen symptomer på sykdommen mens andre får kronisk lungebetennelse. Det finnes ingen behandling eller vaksine mot sykdommene. Sykdommen smitter ikke til mennesker. Siste gang mædi ble påvist i Norge var i 2005.
For å hindre eventuell smitte til andre besetninger mens situasjonen blir utredet pålegger Mattilsynet restriksjoner i besetninger med mistanke. I praksis betyr det at produsentene ikke får selge eller flytte dyr ut av besetningen. Livdyrhandel er den viktigste årsaken til smittespredning mellom besetninger.
Her finner du mer faktainformasjon om mædi.