.jpg)
- Veterinærinstituttet vurderer situasjonen som alvorlig, og håndteringen blir ressurskrevende. Det er fordi virusinfeksjonen utvikler seg langsomt i dyrene, antistoff mot virus kan komme sent og det kan være få smittede dyr i hver besetning, i tillegg til at strukturen i saueholdet medfører mange kontaktpunkter mellom ulike sauehold, sier Jorun Jarp, beredskaps- og sikkerhetsdirektør ved Veterinærinstituttet.
Saneringsplan
Mattilsynet og Veterinærinstituttet jobber med å lage en god plan for sanering og for å hindre at mædi sprer seg. Planen forventes å være klar over sommeren.
- Fremover blir det viktig å kartlegge utbredelsen av mædi gjennom omfattende blodprøvetesting. Samtidig kartlegger Mattilsynet kontaktmønsteret til sauebesetningene i området hvor vi har påvist mædi-positive dyr, sier Jarp.
Foredrag
Onsdag 17. august 2019 holdt Jarp innlegg på et informasjonsmøte om mædi i Steinkjer i regi av Mattilsynet.
Last ned foredraget som pdf-fil
Bedre analysemetoder
Siden det forrige utbruddet av mædi i Norge 2002 – 2006 har Veterinærinstituttet fått tilgang til bedre analysemetoder.
- Med dagens analysemetoder kan vi analysere flere prøver på kortere tid, og vi kan oppdage om et dyr er smittet av mædi på et tidligere tidspunkt enn det vi kunne i 2002, sier Jarp.
Mædi
Mædi er en smittsom virussykdom, som utvikler seg langsomt. De fleste sauer smittes av viruset som lam. Det kan ta flere år fra dyrene blir smittet til blir syke. Det tar vanligvis fra to til åtte uker før dyr danner påvisbare antistoffer.
Ifølge Jarp har mædi har store samfunnsmessige konsekvenser.
– Ved tidligere utbrudd, blant annet på Island, er det blitt beregnet at mædi kan gi et produktivitetstap på 30 til 35 prosent for sauenæringen. Det kommer på toppen av at dyrene får svekket helse og velferd, sier hun.
Se NRK-program om mædi fra 15.11.1975 >
Den vanligste formen av mædi er kronisk lungebetennelse med pustebesvær. Mædi kan også føre til hjernebetennelse, leddbetennelse og jurbetennelse, men dette er mindre vanlig. Noen dyr viser milde eller ingen symptomer.
Det finnes ingen behandling eller vaksine.
Viruset smitter ikke til mennesker.
Viruset smitter via råmelk/melk, spytt, lungesekret og snutekontakt. Den vanligste smitteveien er via melk fra søye til lam. Smitte via luftveiene krever nær kontakt over en lengre periode.
Den viktigste årsaken til at viruset sprer seg mellom saueflokker, er innkjøp/flytting av smittede dyr. Under vanlige norske forhold, er risikoen for smitte på utmarkesbeite liten.
Oppstalling av dyr i små innhegninger, når sauer blir sanket og transportert sammen, kan være risikofaktorer for overføring av smitte mellom flokker.
Det siste utbruddet av mædi i Norge ble oppdaget på kjøttkontrollen i slakteriet høsten 2002. Påvisningen medførte at over 15000 blodprøver fra mer enn 300 saueflokker ble analysert serologisk for å kartlegge smittespredning. Mædi ble påvist for første gang i Norge i 1973.
Les tidligere nettmeldinger fra Veterinærinstituttet om mædi i Trøndelag:
