Slik kan melkeku og kalv holdes sammen lenger

Rådene for hvordan en kan holde melkeku og kalv sammen lenger, bygger i hovedsak på data som er fremkommet gjennom forskningsprosjektet SUCCEED som pågikk fra 2019 til 2023. Resultater fra tidligere Ku-kalv-prosjektet, SmartCalfCare-prosjektet og det pågående prosjektet CalfComfort ved Veterinærinstituttet om samme tema har også hatt innvirkning, i tillegg til utenlandsk forskning - i den grad den anses relevant for norske forhold.

Kunnskapen om fordeler og utfordringer med dette driftsopplegget, og hvordan best mulig tilrettelegge for samvær mellom melkeku og kalv i praksis, er fortsatt mangelfull. Forskningen avdekker stadig nye brikker som kan legges i puslespillet av kunnskap rundt tema. Erfaringer som gjøres under vanlige driftsforhold ute på gårdene, er også helt avgjørende for kunnskapsutviklingen framover. En kontrollert studie i et førsøksfjøs gjenspeiler ikke den komplekse situasjonen i det virkelige livet ute i vanlige besetninger, og bruk av data fra kommersielle besetninger er derfor viktig. Den praktiske erfaringen som gjøres skaper dessuten nye problemstillinger som kan studeres forskningsmessig. Slik kan erfaring og vitenskap gå sammen for å legge et godt kunnskapsgrunnlag.

Informasjonen i dette heftet vil etter hvert måtte oppdateres med ny kunnskap. Veterinærinstitutet har flere pågående prosjekter innenfor temaet ku-kalv samvær:

• SAMTID
• TransformDairyNet
• EUPAHW

Dessuten finnes det ikke én riktig måte å holde ku og kalv sammen på, men antakeligvis mange. Hva som er det beste valget vil avhenge av gårdens ressursgrunnlag og den enkelte gårdbrukers prioriteringer. Den viktigste motivasjon for å ville legge om driften slik at ku og kalv får tilbringe tid sammen, bør være et ønske om bedre dyrevelferd gjennom å gi dyra et mer naturlig liv.

Dyrevelferdsbegrepet og naturlig atferd

Mange vil si at det mest naturlige i verden er at en pattedyrmor får stelle og amme sitt eget avkom. Det at dyr får tilfredsstilt naturlig atferd som de er sterkt motivert for å utøve, er uten tvil svært viktig for god dyrevelferd. Det er imidlertid ikke det eneste som teller. I tillegg til atferdsbehovene har dyr fysiologiske og fysiske behov. Disse er eksempelvis knyttet til ernæring, temperaturregulering og søvn.

Dette er basale kroppslige behov som alltid må dekkes for å opprettholde god helse og normal utvikling. God fysisk helse er dermed en viktig forutsetning for et godt dyreliv, men ikke tilstrekkelig alene. Det er viktig hvordan dyret selv føler seg, at det trives og opplever en overvekt av positive emosjoner. Disse tre fundamentene er skjematisk framstilt i figuren under (figur 1).

God dyrevelferd innebærer at dyrene

• får dekket grunnleggende kroppslige behov og er friske
• at de gjennomgående har positive følelser som veier opp for eventuelle negative opplevelser
• at de får utløp for viktige atferdsmessige behov

De tre fundamentene henger ofte nøye sammen. Eksempelvis vil en kalv som ikke får nok melk føle seg sulten og vokse dårlig. Ei ku som ikke får tilstrekkelig hvile kan bli stresset, og stresshormonene kan føre til økt mottakelighet for infeksjoner. Det kan også skje at de tre fundamentene ikke så lett lar seg forene. Hvis det er slik at kua eller kalven blir vesentlig mer syke som en konsekvens av at de holdes sammen, eller at stresset som følger den uunngåelige atskillelsen etter samværsperioden fører til sterk frustrasjon eller depresjon, er det ikke sikkert at dyrevelferden totalt sett blir bedre ved at ku og kalv får være sammen. Uønskede konsekvenser i form av mer sykdom, økt stress eller unormal atferd er klare tegn på at man ikke har funnet en optimal driftsløsning for dyra og indikerer at noe må gjøres annerledes.

Tilfredsstillelse av naturlig atferd er altså viktig for god dyrevelferd, og et driftssystem som lar ku og kalv få tilbringe tid sammen forbedrer denne dimensjonen av dyrevelferden. Muligheten til å utøve naturlig atferd som dyret er sterkt motivert for å utføre gjør at dyret får positive opplevelser. På samme måte som at kyr viser glede der de hopper og spretter ved beiteslipp om våren, synliggjøres det nære båndet mellom kua og kalven gjennom at de ikke bare er sammen under diing, men at de sleiker hverandre og ligger sammen. Det er ikke sjelden at de leker, slik som på bildet over.

I melkeproduksjonen må det gjøres tilpasninger av hensyn til økonomi og praktiske forhold. Dette omtales under. Kortfattet informasjon om slike tilpasninger kan du også lese i International Dairy Federation (IDF) sine faktaark om melkefôring og ku-kalv samvær:

• Faktaark om ku-kalv samvær
• Faktaark om melkefôring

Naturlig atferd rundt kalving, diing og avvenning

Allerede under siste delen av drektigheten og under selve kalvingen forberedes mordyret til å ta vare på avkommet. Det skjer endringer i hormonspeilet som påvirker morens atferd og følelser overfor den nyfødte ungen. Moras omsorg og beskyttelse av avkommet er i naturen svært viktig for speddyrets mulighet til overlevelse.

Kort tid før kalving vil de fleste kyr som har mulighet for det, søke et beskyttet sted for å føde. Under naturlige forhold er dette gjerne et sted litt unna flokken og gjerne med noe vegetasjon som kan skjule kalven. Dette gir mindre stress hos kua og reduserer faren for at andre kyr «stjeler» kalven. Straks kalven er født, vil mora sleike den tørr for fostervann og i blant spise etterbyrden.

Et tørt hårlag betyr mindre varmetap til omgivelsene og har derfor betydning for overlevelsen. Sleikingen stimulerer dessuten kalvens åndedrett, blodsirkulasjon og tarmfunksjon. Sleikingen bidrar til at kalven kommer seg raskere opp på beina, og dermed at den finner en spene og får i seg råmelk tidlig.

Det å søke etter en spene og å suge er en medfødt atferd hos alle pattedyrunger. Det første døgnet, og særlig de første timene etter fødselen, bruker kua masse tid på å sleike kalven og «snakke» med den, og kalven sniffer på mora. Slik lærer de hverandre å kjenne på lukt og lyd, kanskje også utseende. 

Kalven er fra naturens side en «trykker» slik som rådyrkalven. Det innebærer at kalven holder seg i ro de første dagene - på det stedet kua har valgt ut. Kua forlater kalven for å beite, og hun kommer tilbake for å amme og stelle den. Etter noen dager følger kalven med kua tilbake til flokken.

Før dette skjer, har ku og kalv etablert et bånd. Det innebærer at de kan skille hverandre fra andre kyr og kalver og at de foretrekker å være sammen. Videre reagerer de på eventuell atskillelse og viser vanligvis gjenkjennelse når de møtes igjen. Kyr er imidlertid ofte tolerante overfor andre kyrs kalver og kan tillate diing fra fremmede kalver. Det er bakgrunnen for at systemer med ammetanter (også kalt fosterkyr) kan fungere.

Fra rundt to ukers alder velger kalvene å tilbringe mye tid sammen med de andre kalvene i flokken. De danner en såkalt «barnehagegruppe».

Det blir etter hvert kalven, ikke mora, som initierer diing. De første ukene dier kalven fem til ti ganger i døgnet, hver gang oftest inntil ti minutter. Etter hvert som kalven blir eldre, går hyppigheten ned. Under naturlige forhold vil kalven fortsette å die lenge, i åtte til ti måneder, og av og til enda lenger dersom kua ikke får en ny kalv. Etterhvert betyr melk mindre ernæringsmessig og er mer å regne som kos. I naturen er det kua som gradvis avvenner kalven sin fra melk. Det skjer ved at kua avbryter ammingen underveis ved å gå vekk, eller ikke tillater at kalven begynner å die. Det sosiale båndet kan derimot bestå i årevis.

Kalvingsbinger

Det er ingen god start for en kalv å komme til verden i et fuktig, møkkete gangareal i løsdrifta eller i en møkkrenne. Fjøs til storfe skal derfor ha kalvingsbinger (minimum en per påbegynte tjuefem kyr) der kalvingen bør finne sted. Fra 2024 gjelder kravet og så for båsfjøs. Kalvingsbingen skal både gi kua bevegelsesfrihet under kalvingen og kalven et reint sted å fødes. Hvis kua kan velge selv, foretrekker hun binger med en viss skjerming, for eksempel noen tildekte vegger under kalvingen(Proudfoot et al., 2014). Dersom ku og kalv skal holdes sammen videre bør de få noen dager sammen i kalvingsbingen, eller annen binge, for å få tid til å etablere et sterkt bånd. Dette kan øke behovet for kalvingsbinger. Foreløpig vet vi ikke hvor lang minstetid som må til, eller om det er stor individvariasjon, men tre dager kan se ut til å være tilstrekkelig for å danne dette båndet.  Det er viktig å være nøye med reinholdet i kalvingsbingen. Navlebetennelse er den eneste kalvesykdommen som rapporteres oftere i besetninger der ku og kalv holdes sammen, og dårlig hygiene i kalvingsbingen kan være en årsak til dette (Johnsen et al., 2022).

I noen land praktiseres kalvingsbinger for grupper av fødende kyr. Her ser man at ranghøye kyr legger beslag på de mer skjermede deler av bingen. Det finnes ku-kalv-løsninger som baseres på at ku og kalv ikke etablerer et spesifikt bånd. I stedet fødes kalvene inne i et stort fellesareal, der kalvene dier og får omsorg av de kyrne som er motivert for det, ikke nødvendigvis mora. Fordeler med et slikt system er at det er mindre plasskrevende mens en risiko er at kalvene ikke får nok råmelk, melk og stell. 

Råmelk

Man skal ikke skal stole blindt på naturen når det gjelder kalvens inntak av den livsviktige råmelka. Selv om kalvens søken etter en spene og suging er medfødte atferder, bør man følge godt med og være sikker på at kalven faktisk dier innen få timer etter fødselen. Særlig hvis kalvingen har vært hard, kalven er svakfødt, eller juret er sidt eller hardt av tråte (ødem) bør man belage seg på å hjelpe kalven til juret eller å gi kalven råmelk fra flaske. Dette gjelder også om man er usikker på når kalven ble født, med mindre det er åpenbart at den har diet.

Hvis fødselen skjedde et annet sted enn i kalvingsbingen er det dessuten en risiko for at den nyfødte kalven kan ha diet en annen ku og dermed ikke fått i seg råmelk. Det er derfor et godt råd å ha råmelk av god kvalitet i fryseren, også i fjøs som praktiserer diing. I motsetning til hos mennesker, mottar ikke den ufødte kalven immunstoffer fra mora i løpet av drektigheten. Kalven fødes fri for beskyttende immunstoffer og er avhengig av å få i seg disse gjennom inntak av råmelk. Immunstoffene i råmelka kan passere direkte fra tarmen over til kalvens blod. Denne mekanismen fungerer best de første timene etter fødsel og er mer eller mindre borte etter ett døgn. Når dette er sagt, viser undersøkelser at det ikke er noen grunn til å gi ekstra råmelk med flaske til kalven dersom man har forvisset seg om at kalven har diet. Forstyrrelsen kan faktisk være negativ (Johnsen et al. 2019a).

Innholdet av immunstoffene i råmelk kan variere en god del fra ku til ku, og kan variere mellom gårder (Johnsen, et al., 2019b). Generelt har eldre kyr bedre råmelkskvalitet enn kviger, med et høyere innhold av immunstoffer. Nylig innkjøpte dyr kan ha immunstoffer som gjenspeiler smittesituasjonen på gården som de kom fra og ikke gården der kalven blir født, og kalven blir da dårligere beskyttet. Innholdet av immunstoffer i råmelk er dessuten lavere om vinteren. Diekalver har et fortrinn sammenliknet med kalver som skilles fra kua ved fødselen ved at de får flere måltider med råmelk, og totalt en større mengde råmelk. Høy mengde råmelk kan i noen grad kompensere for at konsentrasjonen av immunstoffer ikke er så høy.

Sugelysten hos kalver er sterkest en stund ut i måltidet. Kalver som ikke får drikke seg mette eller som drikker opp porsjonen sin for fort, vil sutte videre på det som er innen rekkevidde, enten det er andre kalver eller innredning. 

Morsatferd

Morsinstinktet er dypt nedfelt i genene, og man må gå ut fra at det hos alle arter har vært en naturlig seleksjon for dyr som evner å ta vare på avkommet sitt. Dårlige mødre har i mindre grad fått spredt sine gener videre. Melkekyrs morsatferd har imidlertid ikke hatt noen praktisk betydning på svært lang tid, og har ikke vært inkludert i avlsprogrammet for melkekyr. Vi har dermed lite kunnskap om hvordan det står til med morsatferden. 

Det er mulig å påvirke morsegenskaper gjennom avl. Den ideelle kua tar godt vare på kalven sin samtidig som den lar seg melke og er grei å håndtere for røkteren. Kyr som ikke bryr seg om kalven, eller er overbeskyttende i en grad som kan medføre risiko for mennesker, er uønsket. Fra kjøttfe og andre huspattedyr vet vi at morsegenskaper viser variasjon både mellom individer og mellom raser, og at egenskapen har en arvelig komponent. I SUCCEED-prosjektet har vi utviklet en metode for å kartlegge morsatferd og for å registrere morsatferden med appen KU-KALV-REG, som er under praktisk uttesting. Tanken er at en enkel registrering foretatt av gårdbrukerne selv, vil gjøre det mulig å inkludere «passe» morsatferd i et framtidig avlsprogram i GENO, dersom driftsmåten med å holde ku og kalv sammen blir utbredt (JOHANNE:henvise til kapilet hva betyr samvær for gården). 

Ulike løsninger har ulike fordeler og ulemper. Det som ligger tettest på den naturlige situasjonen, er at ku og kalv har tilgang til hverandre hele eller nesten hele døgnet, slik at kalven kan die når den vil og ellers nyte kuas omsorg.

Samvær bare deler av døgnet fører til at kalvene får mer menneskekontakt ved at de håndteres daglig, og parene blir tilvent å være fra hverandre. Når ku og kalv kun er sammen halve døgnet kan dessuten én melking gjøres på fullt jur. Kalvene dier imidlertid omtrent like mye melk per døgn enten de har adgang til kua 12 eller 24 timer i døgnet. Når kalven er atskilt fra kua deler av døgnet, f.eks. om natta, er det lettere å introdusere melkefôringsautomat eller lære kalven å ta flaske, noe som kan gjøre separasjonsprosessen seinere enklere. Fortsatt melkefôring etter at samværsperioden med diing er avsluttet, er særlig aktuelt for økologiske gårder. Her skal kalvene ha melk til de er 3 måneder gamle, samtidig som gårdbruker kanskje ikke ønsker at de skal die fritt så lenge.

I SUCCEED-prosjektet begrenset vi oss til kontrollerte forsøk i et løsdriftsfjøs med melkerobot, samt samvær på seterbeite. (JOHANNE:sett inn link til kaptlet om beite og kapitlet om valg av løsning)

Kryssdiing betyr at kalven dier en annen ku enn mora. Dette forekommer relativt sjelden når ku og kalv er sammen hele døgnet. Kryssdiing er vanligere i systemer der ku og kalv har begrenset tilgang til hverandre og øker særlig ved nedtrapping av samværstid. Når kalvene sultne etter mange timers adskillelse dier de ofte fra det første og beste juret de treffer på. I en av SUCCEEDs studentoppgaver ble kryssdiing undersøkt (Mørk, I.) Mens ku og kalv hadde tilgang til en besøksbinge hele døgnet, fant vi at kalvene diet sin mor gjennomsnittlig ca. 11 ganger per dag, og i tillegg knapt 3 ganger en annen ku. Vi fant imidlertid stor individuell variasjon. Da samværstiden ble trappet helt ned til 6 timer i døgnet ble det funnet at kalvene kryssdiet oftere enn de diet egen mor. 

Det kan bli et visst stress forbundet med daglige atskillelser, men stort sett lærer storfe klokka og vet hva de har å forholde seg til. I noen båsfjøs praktiseres samvær med diing bare en kort periode etter hver melking. Da får kalven færre måltider og mindre melk, mindre stell av kua, og den får ikke mulighet til å lære av kua.

Det er stor spredning i hvor lenge ku og kalv får være sammen hos dem som i dag praktiserer dette. Det absolutt vanligste i Norge, slik vi har erfart, er at kalvene i ku-kalv-systemer avvennes fra melk ved syv til åtte ukers alder (12 uker i økologisk produksjon). Mange skiller kalv og ku før kalven avvennes fra melk. Noen holder ku og kalv sammen vesentlig lengre. I Skottland finnes gårder tilsluttet «The Ethical Dairy» som lar melkeku og kalv være sammen i hele 5-6 måneder. Fra ca. 8 ukers alder blir kalvene skilt fra kyrne om natta, og kyrne melkes én gang om dagen mens de går med kalven. [sett inn lenke her].

Det er viktig at kalven har god ernæring og får mye melk mens den er ung. De første tre til fire leveukene er kalven i liten grad i stand til å kompensere for lav melketildeling ved å øke inntaket av fast føde. Begrensninger i melkemengde til så unge kalver vil føre til sultne kalver. Kalven har dessuten en svært utsatt periode ved to til fire ukers alder. Ved denne alderen synker beskyttelsen fra den passive immuniteten som ble overført fra mora via inntak av immunstoffer i råmelk, samtidig som kalvens eget immunforsvar ennå ikke er funksjonelt. Belastninger i denne perioden bør unngås.

Det er stress forbundet med separasjon etter at kua og kalven har etablert et bånd, hos begge parter. Reaksjonene blir tydeligere med økende alder hos kalven, men er målbare også kort tid etter fødsel. Generelt kan det sies at for å oppveie ulempen med stressbelastningen ved separasjonen bør velferdsfordelene ved samværet vare minst over noen uker. Metoder for å mildne separasjonsstresset er beskrevet andre steder. 

Hele 45 % av dem som i dag praktiserer samvær mellom ku og kalv i Norge, har ikke gjort bygningsmessige investeringer for dette, og ytterligere 26 % har bare brukt inntil 10 000 kr. (Hansen et al. 2023). Ikke desto mindre meldes det om økende etterspørsel etter fjøstegninger som kan tilpasses samvær. Dette skyldes trolig at det blir en del nybygging fram mot 2034, hvor eksisterende båsfjøs skal fases ut, og brukerne ønsker å ta høyde for at samvær mellom ku og kalv kan bli vanlig, eller endog et krav, en gang i framtida. I prosjektet tegnet TINE flere skisser som er presentert i dette kapittelet.

Valg av løsning for hold av ku og kalv sammen

Når man bestemmer seg for hvilken løsning man vil satse på, må man ta hensyn til forholdene og forutsetningene i eget fjøs. Det blir fort et puslespill der man må ta hensyn til dyreflyt og kutrafikk, melkestall/robotmelking, fôring og reinhold, og at fjøset er en arbeidsplass. Man må også ta hensyn til hvor lenge man ønsker at ku og kalv skal få være sammen. Noen gårdbrukere praktiserer samvær bare deler av året, for eksempel på beite, eller har et tak på antall ku-kalv-par som de kan ha samtidig.

I prosjektet ble det foretatt intervjuer med 17 melkeprodusenter fra 12 gårder som hadde ku-kalv samvær i minst fire uker. Fire gårder hadde båsfjøs, åtte hadde løsdrift hvorav to med melkestall og seks med melkerobot. Sju av gårdene hadde ku og kalv sammen på beite. Fire av gårdene drev økologisk, og åtte konvensjonelt. I en NORSØK-rapport presenteres 10 av gårdene med tekst og bilder. I tillegg til i rapporten, er bøndene sine erfaringer og synspunkter publisert i vitenskapelige artikler ( Johanssen et al. 2023 og Hansen et al. 2023)*

Selv om mange gårdbrukere opplever at kalvene blir friskere av å holdes sammen med mora (NORSØK 2021; Hansen et al., 2023), må man ikke tro at eventuelle helseproblemer hos kalver løser seg automatisk dersom kalvene slippes inn i ku-arealet. Kalver er mer ømtålige for dårlige miljøforhold som trekk, fuktighet, dårlig luftkvalitet og skitt enn eldre dyr. God hygiene og god luftkvalitet er fortsatt essensielt for kalvens helse, enten den holdes med kua eller atskilt. Mange løsdriftsfjøs har spaltegolv hvor spalteåpningene i gangarealet er for store for små kalver. Forskriften sier at disse skal være tilpasset dyras størrelse og veilederen angir at spalteåpninger for kalver under 6 mnd bør være 25-30 mm.

Kalver er små og kan komme til på steder som kyrne ikke gjør. Det gjør at de er mer utsatt for å skade seg. De kan bli dratt med av automatiske skraper, og åpninger til møkklageret må sikres. Det kan også være enkelte kyr som er aggressive mot kalver og kan skade disse. Kalvene bør ikke komme seg ut på kyrnes fôrbrett slik at de forurenser fôret. Alt dette er eksempler på praktiske sikringer og tilpasninger som må gjøres i eksisterende fjøs, dersom kalver skal ha adgang.

Kalver skal ha et eget kalvegjemme der kyrne ikke har tilgang. Her skal kalvene tilbys en myk og tørr liggeplass og et lunt og godt mikroklima, og de bør ha fri tilgang til tilpasset fôr og vann. Når det er sagt, ser man at kalver ofte velger å legge seg sammen med mødrene, enten i ledige liggebåser eller foran disse.

 

 

Det er en fordel om kalvegjemmet er plassert og utformet slik at kyrne har oversikt over hvor kalven oppholder seg. Det er sannsynlig at denne kontrollen er stressdempende for kua, ikke minst dersom de ikke har kontinuerlig tilgang til hverandre og ved påbegynt, gradvis separasjon.

 

 

SUCCEED-bingen

I forsøksfjøset på Ås gård (Senter for husdyrforsøk, SHF) valgte SUCCEED-prosjektet å teste ut en løsning med et eget besøksareal for kyr og kalver. Bakgrunnen var å gi kalvene et mer beskyttet og kalvevennlig miljø enn å slippe dem inn i ku-arealet. Kalvene hadde et eget kalvegjemme med halmseng og fôr/vann, hvor det var to åpninger inn til fellesbingen. Fellesbingen var anlagt i en del av fjøsets VIP-avdeling. Det ble lagt gummimatter med litt smalere spalteåpninger oppå betongspaltegolvet. Kyrne hadde tilgang til besøksbingen via en smartgate, én for å komme inn og en annen for å forlate fellesområdet. Dette var altså et ku-drevet system ved at det var kyrne som måtte velge å gå til besøksbingen når kalven skulle få die. Smartportene var viktige i forskningen som skulle gjøres, for eksempel å registrere antall passeringer, og å endre kuas tilgang til kalven. Løsningen med smartporter gir stor grad av kontroll. Enklere (og billigere) løsninger kunne gjerne vært valgt i et vanlig fjøs, for eksempel med adgang styrt via melkeroboten eller med en enkel grind eller saloon-dør, som hindrer at kalven følger mora tilbake til løsdrifta. En viss risiko for rømming er det vanskelig å unngå.

Besøksbingen var skilt fra ku-arealet med et gjerde, slik at dyr kunne se og snuse på hverandre gjennom åpningene. Kyr som var i besøksbingen kunne stikke hodet inn i kalvegjemmet og kalle på kalven. Besøksbingen var bevisst gjort «kjedelig» for at kua skulle være motivert til å forlate området igjen. Det var verken fôr, vann, børster eller liggebåser der. Mangel på fôrbrett var samtidig en ulempe, idet sosial læring ved at kalven lærer å ete grovfôr sammen med kua, ikke var mulig. Vår SUCCEED-binge var beregnet på seks ku-kalv-par. Når kyrne hadde ubegrenset tilgang til besøksbingen, besøkte kyrne kalven sin i snitt åtte ganger i døgnet og hvert besøk varte i snitt i 20 minutter. En fordel med løsningen er at den lett kan skaleres opp eller ned i forhold til behov. En ulempe er at den krever bygningsmessige tilpasninger og derfor ikke er blant de billigste alternativene.

 

Heldagssamvær i VIP-området

I CalfComfort-prosjektet (sett inn link her) har vi valgt en enklere og mindre kostnadskrevende løsning for samvær enn i SUCCED-prosjektet. Kalvene går sammen med mødrene i fjøsets VIP-avdeling, der arealet har fått gummimatte med litt smalere spalter enn betonggulvet under. Kalvene har fri adgang til et kalvegjemme anlagt i en tidligere kalvingsbinge. Der har de fri tilgang til eget grovfôr, det er mulighet for kraftfôrautomat med individuell tildeling, og det kan eventuelt settes inn en melkefôringsautomat. Løsningen innebærer at ku og kalv får tilbringe mer tid sammen. Kalvene får god mulighet for å lære av de voksne, både sosial atferd og tidlig grovfôropptak, ved at de kan ete fra samme fôrhekk. 

I forsøket gikk ku og kalv sammen i 10 uker, hvoretter kalvene ble stengt inne i kalvegjemmet deler av døgnet under gradvis nedtrapping av samværstid og avvenning fra diing over to uker.

Ulike skisser utarbeidet av TINE

Det er fortsatt for lite kunnskap til å kunne anbefale spesifikke løsninger for å holde ku og kalv sammen. Kunnskapsutviklingen på området går raskt gjennom forskning og ikke minst erfaringer som vinnes. For eksisterende bygg er det generelle rådet, hvis mulig, å benytte de løsningene som er finnes, uten store investeringer. For nybygg tror vi det er fornuftig å satse på fleksible løsninger, der samvær mellom ku og kalv lar seg innpasse. Nedenfor kommer skisser som fjøstegnere i Tine v/ Knut Olav Øvreeide og Morten Brørs har laget for prosjektet.

Eksempel 1

 

 

I eksempel 1 er det et laget et nytt utbygg fra fjøset som inneholder kalvegjemme (nederst) med fôr og liggeplass på halm, og en besøksbinge ala SUCCEED. Kyrne kan bevege mellom løsdriften og besøksbingen gjennom porter (smartgates eller saloondører, som ikke slipper gjennom kalvene). Løsningen tilknyttes fokusavdelingen i fjøset og kan dermed brukes i kombinasjon med melkesystemet i fjøset.

Eksempel 2

 

Eksempel 2 viser en fleksibel løsning med talle på liggearealet. Kalvegjemme og møteareal for ku og kalv er plassert mellom sinku-avdelingen og VIP-området med melkerobot. Denne løsningen er også enkel å kombinere med melkesystemet. Ved at det er et stort talleareal med plass for sinkyr og kalvegjemme er løsningen skalerbar. I perioder med flere eller færre kalver kan grindene i kalvegjemmet flyttes for å gi mer plass til gruppen som trenger det. Løsningen er dermed også lettere å justere etter behov og anbefalinger. Utfordringen med løsningen er å få en fôrplass dedikert kalven, da kalvens areal er omringet kyr.

Eksempel 3

 

 

Skissen i eksempel 3 viser en løsning for én ammetante og fire fosterkalver. Her er det tatt en binge (21,7 m2) til fellesareal og bygd ut et kalvegjemme (8,3 m2) på utsiden av fjøsbygningen. Løsningen kan også anvendes for ku-kalv-par. Kyrne må i så fall ledes til melkestall/robot via porten. Kalvene fôres i egnet etefront på samme fôrbrett som ammetanta. Kalvene smetter igjennom liggebåsen for å komme til kalvegjemmet, liggebåsen fungerer dermed som skille mellom fellesarealet og kalvegjemmet. Denne løsningen legger opp til at det er kalven som besøker kua.

Eksempel 4

 

 

Eksempel 4 viser en løsning for tre ku-kalv-par plassert på ungdyrsiden i et tradisjonelt løsdriftsfjøs med fôrbrett i midten. Løsningen inneholder liggebåser til kyrne, og liggepall i kalvegjemmet. Kalvene spiser igjennom egnet fôrhekk på samme fôrbrett som kyrne. Løsningen er ikke tilknyttet løsdriften og melkesystemet som er der. Denne løsningen er derfor mest egnet som ammetanteløsning, men det er mulig å flytte kyr over fôrbrettet for melking i AMS/melkestall rutinemessig. Løsningen er aktuell i fjøs der det er ikke er ønskelig å bruke båser eller areal som ellers kunne brukes til melkeproduksjon, eller der en ønsker et tydelig skille mellom melkende kyr og kalver. I løsninger med båser i fellesarealet for ku og kalv kan kalven av og til okkupere en bås. Det er dermed lurt å ha flere båser enn kyr for at kua alltid skal ha en plass å legge seg.

Eksempel 5

 

 

Eksempel 5 viser et prinsipp som er ganske likt som eksempel 2, men i en mindre besetning. Denne skissen har løst problemet med fôr til kalven med et eget fôrbrett. Kalvegjemmet er også delt i to for å kunne avvenne noen kalver gradvis samtidig som yngre kalver har fri tilgang til fellesarealet. Denne løsningen kombinerer flere dyregrupper og kan være mer krevende å styre med hensyn på, kryssdiing, herjing mm.

Eksempel 6

 

Eksempel 6 er en lignende løsning som eksempel 5, men på grunn av størrelsen er det større frihet til å dele opp tallearealet (skravert rødt) for  passende grupper ut fra fôring, kalvingstidspunkt, gruppestørrelser mm. I perioder med mange kalvinger kan det også etableres kalvingsbinger og kalvegjemmer etter behov. Løsningen lar seg lett kombinere med melkesystemet.

 I våre prosjekter har vi sett på tidsbruk og atferd til kalver og kyr når de har kontakt. I et forsøk i SUCCEED hadde ku og kalv fri tilgang til et felles besøksareal fra sine respektive områder.

Vi registrerte atferden til kalvene gjennom 24 timer når de var fire uker gamle. De brukte i gjennomsnitt 33 minutter på å die, men med individuell variasjon fra 27 til 49 minutter. Ku og kalv brukte i snitt 17 minutter på å kose med hverandre, og ett ku-kalv par holdt på nesten en hel time. Kalvene lekte mye, i snitt 34 ganger i løpet av et døgn, og mest med hverandre eller alene. Av og til, i snitt to ganger i løpet av 24 timer ble mødrene med på leken. Det ble ikke registrert at kyr lekte med fremmede kalver. Ingen kalver forlot møteområdet for å trekke seg tilbake til kalvegjemmet så lenge mora var der. Når det gjaldt kyrne, gikk de inn i besøksområdet veldig hyppig de første dagene, og totalt ca. ni ganger per døgn i kalvens første levemåned. Hvert besøk varte knapt 20 minutter og i løpet av et døgn tilbrakte de tre timer i besøksbingen.

På en svensk forsøksgård (SLU) med melkerobot ble en andel melkekyr og deres kalver holdt sammen i fire måneder og kyrnes tidsbudsjett ble studert (Johannson et al., 2024). Det ble funnet at kyr med kalv brukte mindre tid på å ete (både grovfôr og kraftfôr). De fikk likevel i seg like mye fôr, og har dermed spist raskere. De brukte mindre tid på å stå stille sammenliknet med kyr uten kalv. Oppholdstiden i ventearealet ved roboten økte for kyr med kalv, antakeligvis fordi de måtte passere dette området for å komme tilbake til fellesarealet der kalvene var og det derfor ble kødannelser.  De brukte i gjennomsnitt 17 minutter per døgn på å amme kalven og 13 minutter på å kose med den. Andre undersøkelser fra samme fjøs viste at samvær med kalven verken påvirket kyrnes totale liggetid eller antall liggeperioder. Kyr med kalv tilbrakte 77 % liggetiden i fellesområdet hvor kalvene var (Wegner et al., 2023). Sommerstid hadde ku og kalv direkte utgang til beitearealer fra fjøset, og de forflyttet seg sammen og lå sammen på beitet.

I SUCCEED-prosjektet ble det også sett på atferd hos kalver som gikk på beite sammen med mødrene, sammenliknet med kalver og kyr som ble holdt atskilt på beite (Johanssen et al., 2024). Begge kalvegrupper hadde tilgang til en kalvehytte (iglo) og eget kraftfôr, og kalvene som ble melkefôret fikk tilbud om 12-14 liter helmelk fordelt på fire måltider per dag. Atferd ble observert da de var tre, seks og ni uker gamle. Frekvensen av de observerte atferdene endret seg over tid. Kalver som gikk med mødrene beitet mindre ved 6 ukers alder, men like mye som de andre kalvene da de var ni uker, etter avvenningen hadde begynt. Begge gruppene hadde god plass til å leke. Ved tre ukers alder lekte gruppen som gikk med kyrne mest, men lek forekom sjeldnere og forskjellene utjevnet seg med økende alder. Kalvene stelte hverandre, og kalver som gikk med kyrne koste også med mødrene. Kalver som gikk med mødrene brukte kalvehytten vesentlig mindre hele observasjonsperioden. De første ukene ville kalvene gjerne følge etter kyrne til melking, men etter hvert brydde de seg ikke lenger om dette.

Særlig for gårder med kalving på våren/forsommeren, er samvær på beite en mulighet.

Dette kan gjennomføres uten større investeringer og endringer i fjøset. I prosjektet intervjuet vi melkeprodusenter som praktiserer samvær på beite, og vi gjennomførte et forsøk med ku og kalv sammen på fjellbeite (Johanssen og Sørheim 2021; Johanssen et al 2023). Det er for øvrig få vitenskapelige studier på temaet. Vi vet at «folk flest» ofte vektlegger dyrs mulighet for et naturlig liv i sin forståelse av god dyrevelferd (Vanhonacker et al. 2008), og beitekravet i Sverige kom som en direkte følge av Astrid Lindgrens engasjement for dette.

Blant fordeler som ble anført av produsentene, var god plass ute, at beite fremmer naturlig atferd, at smittepresset utendørs er lavere, det er lavere skaderisiko, og at det er mindre arbeidskrevende å ha ku og kalv sammen ute sammenliknet med å ha dem sammen innendørs.

Noen lar kalvingen foregå utendørs hvis værforholdene tillater det. Fordelen er at kua får stor frihet til naturlig atferd under forberedelser til og under selve kalvingen. Kalven fødes dessuten i et reint miljø. Ulempene er knyttet til mindre kontroll. Eventuelle kalvingsvansker oppdages seinere, og det er ikke lett å vite om kalven har fått nok råmelk, tidlig nok. Konsekvensene av eventuell aggressiv atferd fra kua mot mennesker kan bli større utendørs, fordi mennesker ikke kan trekke seg raskt unna. Aggresjon utløst av morsatferd kan gå ut over tilfeldige turgåere, spesielt på utmarksbeite eller om turstier går langs beitene. Selv om beitet er inngjerdet, kan kalver av og til bevege seg inn og ut av beitet, under gjerdet uten at det oppleves som et problem. Det er imidlertid en risiko for at kua kan bryte seg gjennom gjerdet for å komme til kalven. Også ved bruk av virtuelt gjerde kan kua krysse barrieren hvis hun føler at kalven er truet. Det oppleves som vanskeligere å få kalven tilstrekkelig tam når den fødes ute og er ute de første leveukene. Det må derfor gjøre spesielle tiltak for å etablere et godt dyr-menneskeforhold. 

Den norske sommeren kan være varm, men også kald og regnfull. På fjellbeite kan temperaturen tidvis gå ned mot null. Denne variasjonen i værforhold må det tas hensyn når ku og kalv er sammen på beite. Kyr i topp laktasjon har et høyt stoffskifte og dermed en stor varmeproduksjon. De foretrekker å være inne i et kjøligere fjøs når det er som varmest. Solstrålingen kan gi en betydelig ekstra tilførsel av varme, særlig for svarte/mørke dyr. For å ivareta produksjon og dyrevelferd bør melkekyr på beite ha lett tilgang på drikkevann, og de bør ha mulighet for å oppsøke skygge i form av trær eller en bygning når det er varmt. Tilgang til bygninger kan også minske insektplagen. Unge dyr har ikke samme evne til temperaturregulering som voksne dyr, og de takler ekstremene dårligere. Under norske forhold er det nok det våte/kjølige sommerværet man må tenke mest på. Kalver på beite kan med fordel ha tilgang til en kalvehytte som beskytter dem mot vind og regn og sikrer et tørt liggeunderlag. Denne kan samtidig fungere som kalvegjemme hvor kalvene kan tilbys eget kraftfôr. 

Selv om smittepresset generelt sett er lavt utendørs på grunn av frisk luft og mindre kontakt med avføring, er dyra mer utsatt for innvollsparasitter. Noen steder kan rovdyr utgjøre en potensiell fare for kalver, og giftige planter, søppel og skrot kan forårsake forgiftning eller skade.

I prosjektet inngikk et forsøk med samvær på seterbeite (Johanssen et al. 2024a; Johanssen et al., 2024b). Kalvene var født på gården nede i bygda og ble transportert opp til setra seinere. Kyr og kalver ble holdt sammen utendørs hele døgnet (unntatt ved melking), og kalvene hadde i tillegg adgang til en stor og godt strødd kalvehytte/iglo, der de også fikk kraftfôr. Kyr og kalver som var skilt fra hverandre ved fødsel ble brukt som kontrollgruppe. Disse kalvene gikk på eget beite med tilgang på en kalvehytte og de fikk drikke 12-14 liter helmelk per dag, fordelt på fire fôringer. På grunn av uforutsette hendelser ble dessverre ikke de to gruppene helt sammenliknbare. For eksempel varierte de to gruppene med kyr når det gjaldt fordeling mellom førstegangskalvere og eldre kyr, og kalvegruppene hadde ulik kjønnsfordeling. Laktasjonsnummer påvirker melkeproduksjonen og kalvens kjønn tilveksten. Vi erfarte at det ble for krevende for førstegangskalverne å tilvennes to forskjellige melkingssystemer og diing, og noen av dem kom ikke opp i normal produksjon etter separasjon fra kalven, iallfall så lenge forsøket varte. Kalver som gikk med kyrne benyttet igloen mindre enn kalver som gikk for seg selv, noe som indikerer at diekalvene foretrakk å være sammen med kyrne.

Separasjon av ku og kalv etter ukers eller måneders samvær og kalvens avvenning fra melk er kritiske overganger. Under naturlige forhold er det kua som gradvis avvenner kalven sin ved ikke lenger å la den die. Dette begynner når kalven er 6-10 måneder og den dermed er uavhengig av melk for ernæringens del. Det sosiale båndet opprettholdes og kan hos hunndyr vare livet ut. I melkeproduksjon avvennes kalver fra melk vesentlig tidligere siden salg av melk er hovedinntektskilden. Mange benytter dessuten melkeerstatning til kalvene av samme grunn. I våre forsøk valgte vi å skille ku og kalv, og avvenne kalvene fra melk, på samme tid som det som er vanlig praksis i Norge, det vil si rundt to måneder. På økologiske gårder skal kalvene ha helmelk til de er minst 12 uker gamle, og noen lar ku og kalv være sammen hele denne perioden. Andre velger å skille ku og kalv ved 6-8 ukers alder og fôre dem begrensede melkemengder videre. Kalvens avvenning fra melk og tilvenning til kun fast føde er uansett en stor overgang for kalven enten den dier eller får melk på annen måte.

Båndet mellom ku og kalv

Ku og kalv som holdes sammen danner et sterkt bånd til hverandre. Et doktorgradsarbeid ved Veterinærinstituttet undersøkte dette båndet. Det ble funnet at ku-kalv-par der kalven aldri har fått die fordi kua hadde jurnett, brukte like mye tid på gjensidig stell og samvær som ku-kalv-parene der kalvene fikk die (Johnsen et al. 2015). Kyr og kalver brukte minimalt med tid på å kose med kyr/kalver fra andre par.

Konklusjonen er at båndet mellom mora og kalven består av mye mer enn ernæring. Båndet innebærer en sterk og gjensidig preferanse, en følelsesmessig avhengighet.

Et forsøk i Nederland undersøkte graden av motivasjon hos kyr for å komme til kalven sin (Wenker et al., 2020). Kua måtte dytte opp en port for å treffe kalven sin, og forskerne målte hvor tungt kua var villig til å dytte ved å legge økende vekter på porten, opp til maksimalt 90 kg. Kyr som ammet kalven sin dyttet opp tyngre porter enn kyr som hadde samvær med kalven sin uten å amme den, og sammenliknet med kyr som tidligere hadde ammet og nå kun hadde kontakt med kalven gjennom et bingeskille. Forsøkene viste dermed at amming påvirker kuas motivasjon for å være sammen med kalven sin.

Liknende metodikk ble benyttet i et dansk forsøk (Jensen et al., 2024), der kuas motivasjonen for å besøke egen kalv eller en fremmed kalv ble undersøkt 40 dager etter fødsel. Forskerne sammenliknet tre grupper; kyr som var sammen med kalven enten hele (23 timer) eller halve (10 timer) døgnet, eller var skilt fra kalven allerede 48 timer etter fødsel. Det var ikke forskjell mellom kyrne med hel- og halvdags samvær. Begge kategorier kyr dyttet tunge vekter for å treffe sin egen kalv. Dette var annerledes hos kyrne som var skilt fra kalven allerede to døgn etter fødsel. Færre enn halvparten av disse klarte å lære forsøksoppsettet, og blant de som lærte det, var det ingen som ville dytte opp tunge porter. Dette tyder på at båndet ikke var opprettholdt ved 40 dager.

Separasjonsstress

Det medfører stress for begge parter å skulle skilles, uansett når det skjer. Separasjon rett etter fødsel resulterer i færrest atferdsmessige tegn på stress. Kalven er fra naturens side en "trykker" som skal ligge i ro når den er alene. Tidligere forskning har imidlertid dokumentert at både ku og kalv reagerer ved separasjon, allerede etter 6 timers samvær (Weary and Chua, 2000). Reaksjonen blir sterkere når de har vært sammen lenger, dvs. dager eller uker. Separasjonsstress tilkjennegis tydelig ved høylytt rauting og uro hos både kua og kalven i dagene etter separasjon, med stor individuell variasjon særlig blant kyrne. Det kan ta noen timer før ku og kalv skjønner at de ikke lenger har tilgang til hverandre og begynner å reagere. Uroen er vanligvis over etter to-tre dager (Johnsen et al., 2015, Neave et al., 2024). Da har dyra roet seg eller iallfall resignert, men det er slett ikke sikkert at belastningen er over. Forskning tyder på en depresjonsliknende tilstand hos kalv etter separasjon (Daros et al., 2014).

Blant melkeprodusenter som har prøvd og så sluttet med å holde ku og kalv sammen, er uro ved separasjon angitt å være den klart viktigste grunnen. Måter å mildne dette stresset på er derfor svært viktig for dyrevelferden. Effekten av mulige stressreduserende tiltak er mest undersøkt hos kalver.

Fire prinsipper trer klart fram:

1. Separasjon og avvenning må ikke skje samtidig
2. Begge deler bør skje gradvis
3. Kalven må holdes mett når den skilles fra mora
4. Kalven må aldri holdes alene

Hvis kalven skilles fra kua mens den ennå drikker melk, er det essensielt å holde kalven mett og gi den ofte og mye melk de første 3-4 dagene. Kalven bør heller ikke atskilles alene, men sammen med minst en annen kalv som den kjenner fra før. En kalv som både savner mora, kalvekompiser og er sulten, roper mer enn en kalv som savner mora, men er mett. Det er imidlertid ikke så lett å få en stor og sterk kalv til å begynne å drikke fra smokk, hvis den ikke har lært det tidligere. I driftssystemer der kalvene er skilt fra kyrne halve døgnet, kan man tilvenne kalvene til å drikke fra flaske/automat på et tidspunkt hvor de er sultne, det vil si før de slippes sammen med kyrne. Vi har dessuten erfart at å dyppe smokken i melasse, eller gi litt Diakur med smokkflaske, kan gjøre at kalven lettere tar smokken.

Hvis kalven læres til å drikke melk via smokk og dermed har en alternativ kilde til melk enn mora, vil overgangen ved atskillelsen gå lettere (Johnsen et al. 2015 a, Sørby et al., 2024) både når det gjelder opprettholdt vektutvikling og mildere stressreaksjoner. Kalven kan da avvennes fra melk på et litt seinere stadium, når den har avfunnet seg med å ikke være sammen med mora. I motsatt fall er det fare for at kalven avvenner seg selv samtidig med separasjonen fra mora. Brå avvenning gir økt risiko for redusert tilvekst og til og med en forbigående nedgang i vekt.

Det har også stor betydning at kalven og kua kan opprettholde mest mulig kontakt når diing ikke lenger er mulig. Dette kan relativt enkelt sikres ved at de har kontakt gjennom et mest mulig åpent skillegjerde, der dyra både har synskontakt og kan snuse og stelle med hverandre. Ku-området og kalvebingen må da ligge inntil hverandre. Det er grunn til å tro at det innebærer minst stress for kalven dersom den forblir i et kjent bingemiljø og ikke utsettes for mange endringer samtidig, men dette er ikke studert forskningsmessig. Andre tiltak for å redusere separasjonsstresset kan være miljøberikelser som tar dyras oppmerksomhet bort fra tapet av mora/kalven, som adgang til beite eller attraktivt fôr.

En del gårder som lar ku og kalv være sammen, avvenner kalven før den skilles fra mora. Den vanligste metoden er å sette på en neseflapp på kalven, som hindrer diing, men ikke drikking av vann eller fôropptak. Kalver som går med neseflapp kan om ønskelig gis melk fra flaske for å unngå brå (abrupt) avvenning. Siden kalven er sulten, men ikke stresset siden den fortsatt er hos mora, erfarer mange produsenter at dette går ganske greit. Imidlertid er neseflappen som i dag er på markedet, ikke spesielt egnet for kalver som bare er rundt to måneder gamle. Den er designet for kjøttfekalver, som er eldre/større ved avvenningstidspunktet, og utført i relativt stiv plast. Neseflappen forårsaker ofte sår innvendig i kalvens nese, og disse sårene kan bli infiserte. Neseflapp unngås derfor som metode i forskningsprosjekter. Det er også reist spørsmål om utstyret kan være i strid med dyrevelferdsregelverket (forskrift om hold av storfe, § 21a siste ledd) uten at denne tolkningen er stadfestet av Mattilsynet. Det er derfor behov for neseflapper i annet materiale og/eller mindre inngripende utstyr for å hindre diing. Etter at kalven er avvent melk, kan en gradvis separasjon fra kua påbegynnes.

I avvenningsforsøket i SUCCEED reduserte vi trinnvis samværet mellom ku og kalv ved å nedjustere kuas tilgang til besøksbingen (via innstillinger i smartporten) fra 24 til 12 til 6 til 0 timer per døgn. Vi sammenliknet to løp for denne tilvenningen til separasjon, med henholdsvis tidlig eller seint påbegynt nedtrapping av samværstid. I den første gruppen begynte reduksjon av samværstiden da kalvene var fire uker gamle og i den andre 6,5 uker. Selve nedtrappingen gikk over henholdsvis 4 uker eller 10 dager. Under tilvenningsfasen hadde alle kalvene tilgang til en melkefôringsautomat. Begge grupper ble helt separert fra mora ved samme alder (8 uker) og deretter avvent i løpet av én uke.

Kalvegruppen der tilvenningen til separasjon strakk seg over lengst tid, gjorde det gjennomgående best og tilveksten holdt seg mer stabil. Det var liten forskjell mellom gruppene ved overgangen fra 24 timer til 12 timer, som tilsvarer forskjellen mellom fulltids og halvdags samvær. Men når samværet ble redusert videre fra 12 til 6 timer etter kun 5 dager hos gruppen med kort tilvenning, fikk disse kalvene en klar nedgang i tilveksten som fortsatte i uken etter at dieperioden var over. Lang tilvenningsperiode var også mest gunstig for kuas melkeproduksjon (Sørby et al., 2024). I tillegg viste kalvene (men ikke kyrne) en lavere stressrespons målt som høyfrekvente raut når samværet ble redusert over lengre tid (Johnsen et al 2024).

Andre erfaringer fra dette forsøket var at de fleste kalver og kyr lærte seg klokka, så de visste når smartportene ville åpne seg. De sto da klar og ventet. Noen av kyrne hadde imidlertid vanskelig for å lære seg de nye reglene for tilgang til kalven, når endringene skjedde så ofte som hver 5. dag. Dette førte til ekstra uro og stress. Kyr som hadde mange bom-besøk ved smartporten, var de samme som rautet mest.

Det er også viktig å være klar over at en reduksjon i samværstid ikke nødvendigvis innebærer at kalvene dier mindre melk. Kalver kan die store mengder melk på kort tid, og de kan få i seg omtrent like mye melk om kua har 12 eller 24 timers adgang til besøksbingen. Derimot er kalvene mer sultne etter et fravær på mange timer. De dier ofte første ku som kommer inn i besøksbingen hvis hun tillater det, i stedet for å vente på sin egen mor. 

Det observeres store individuelle forskjeller både mellom kyr og mellom kalver, så også deres reaksjoner ved separasjon. Noen blir svært stresset, andre tar det mer med ro. Kalver som lærer seg å drikke fra smokkflaske og dermed ikke mister mora og melka samtidig, viser færre tegn på stress. Under tilvenningen til separasjon og i dagene etter separasjonen, er det ekstra viktig med et attraktivt kalvegjemme.

Når ku og kalv går sammen får de begge utfolde naturlig atferd, som igjen kan ha positive ringvirkninger både hos ku og kalv. Kalven som dier vokser meget raskt og mange opplever dem som robuste og livskraftige. Noen av fordelene som oppnås ved å holde ku og kalv sammen kan imidlertid også oppnås på annen måte, for eksempel ved å tilby kalvene mer melk og større plass. Gjennom prosjektet har vi undersøkt hvordan samvær mellom ku og kalv påvirker dyrehelse og produksjonsegenskaper både hos kalv og ku. Det er gjort registreringer gjennom våre forsøk, som imidlertid omfatter et begrenset antall dyr. Vi har også benyttet ku-kontrolldata, hvor vi har sammenliknet gårder som praktiserer samvær mellom ku og kalv og kontrollgårder for hver av disse, som er mest mulig like når det gjelder besetningsstørrelse og geografisk plassering. Disse resultatene er derfor på besetningsnivå.

I prosjektet er det foretatt større spørreundersøkelser blant melkeprodusenter samt gårdsbesøk og dybdeintervjuer av melkeprodusenter som holder ku og kalv sammen. Dette er gjort for å få gårdbrukernes perspektiv og også få informasjon om økonomi.

Kalven

Høy tilvekst

Kalver som dier vokser godt, og legger typisk på seg over 1 kg per dag. Enkeltkalver, særlig oksekalver, kan ha en vesentlig høyere tilvekst, opp til 1,7 kg per dag. Dette skyldes først og fremst at de drikker mye melk.  En landsdekkende undersøkelse fra 2016 viste at kalver ved 3 ukers alder i snitt ble gitt 7 kg/melk per dag (Johnsen et al., 2021). I nyere fôrplaner for NRF-kalv fra Tine angis at kalven bør få 20 % av sin vekt, og anbefalt daglig tildelt melkemengde går opp i 11 liter per dag, eller gjerne fri tilgang: TINEs brosjyre om godt kalveoppdrett. 

Det estimeres at en diekalv drikker 10-16 liter per dag ved fri tilgang. Kalver som ikke dier mora, men har fri tilgang til helmelk, vokser imidlertid omtrent like godt som diekalver (Johanssen et al., 2024). Tilveksten synes dermed knyttet til melkemengden som kalvene drikker og ikke samværet eller diingen i seg selv. I SUCCEED-prosjektet fulgte vi tre besetninger som lot en andel av kyrne ha samvær med kalven, mens andre kalver ble tatt fra kua og fôret opp på vanlig måte, men de fikk drikke mye melk. Det viste seg at det ikke var forskjell i vektutviklingen mellom de to gruppene kalver, som ble fulgt opp med jevnlige målinger av brystomfang fram til de var 6 mnd. gamle (Sørby et al., 2024). Høy kalvetilvekst kan dermed oppnås uten at ku og kalv går sammen.

Kalvehelse

Gårdbrukere som har ku og kalv sammen rapporterer gjennomgående at de opplever kalvene som friskere enn før (Johanssen og Sørheim, 2021, Hansen et al., 2023). Når vi har gått inn på data fra helsekortsystemet og sammenlikner helsedata fra gårder med og uten diing, men som ellers likner hverandre, finner vi imidlertid ikke denne forskjellen (Johnsen et al., 2022). Både antallet registrerte behandlinger og dødeligheten hos kalv synes å være den samme i vanlige besetninger og besetninger som praktiserer samvær. Ser man på enkeltdiagnoser er det derimot noen forskjeller. Måten studien er gjort på gjør at vi ikke kan bevise årsakssammenheng når det gjelder disse diagnosene. Blant kalver som behandles mot sykdom, behandler besetningene som praktiserer diing mindre mot kalvediaré. Kalver som drikker mye melk får riktignok en gulaktig og litt løsere avføring enn kalver som spiser mer fast føde, men dette bør ikke regnes som diaré, men er en direkte følge av mye melk. Besetningene med diing behandler derimot oftere mot navlebetennelse. Disse forskjellene kan dreie seg om andre stellfaktorer. Likevel har vi en mistanke om at navlebetennelse kan skyldes for dårlig reinhold i kalvingsbingen, der ku og kalv som skal gå sammen videre, tilbringer flere dager før navlestrengen har tørket helt inn. Det bør derfor rettes spesiell oppmerksom mot reinholdet av kalvingsbingen og navlen bør sjekkes.

I en internasjonal oversiktsartikkel ble det funnet ingen eller beskyttende effekt av ku-kalv-kontakt på kalvediaré (Beaver et al 2019).

Uavhengig av diing viser dataene at det er stor variasjon mellom gårdene både når det gjelder kalvedødelighet og antall sykebehandlinger av kalver. Her er det et betydelig forbedringspotensial både for tradisjonelt kalveoppdrett og ku-kalv-samvær.

Fysisk utvikling hos kalven

De aller fleste kalver som holdes i et ku-kalv-system har et betydelig større areal til rådighet enn kalver flest. For det første blir de ikke plassert i en enkeltbinge på 1,25-1,5 m2, som er tillatt å benytte inntil kalven er 8 uker gammel.  I praksis flyttes den norske gjennomsnittskalven til en fellesbinge fra den er ca. to uker gammel (Johnsen et al., 2022). Kalver som holdes sammen med kyrne får imidlertid tilgang til et større areal enn kalver i en vanlig fellesbinge for kalver. Det store arealet gir mulighet for lek og bevegelse i høy fart, og kalvene benytter seg av dette. Dette gir god utvikling av muskulatur og god kroppsbeherskelse. Det er mulig å tilby stor plass også for kalver i konvensjonelt oppdrett, ved å lage større kalvebinger og/eller slippe kalvene ut om sommeren og i godvær ellers. God fysisk utvikling avhenger dermed ikke av at kyr og kalver går sammen.

Mental utvikling og sosial læring

Kalver som holdes sammen med mora og andre kyr og kalver, får et komplekst sosialt miljø i tillegg til den økte plassen å utfolde seg på. Det er vist i forsøk at disse kalvene får en god mental utvikling, der de lærer godt og bedre klarer å omstille seg enn andre kalver (Meagher et al., 2015, Gaillard et al., 2014), og de er mindre skeptiske til å prøve nytt fôr (Costa et al., 2014). Noe av den samme effekten får man allerede ved å unngå isolasjon i enkeltbinger og i stedet sette to og to kalver sammen.

Kalver lærer av å gå sammen med mora og andre eldre dyr (Costa et al., 2016), slik tilfellet er for mange andre dyrearter. Det er derfor en fordel om kalven kan ete fra kyrnes fôrbrett og være sammen med kyrne på beite. Kalver som omgås eldre kalver og voksne kyr lærer dessuten storfeets kroppsspråk og de «sosiale kodene» tidlig. De blir flinkere til å vise defensive tegn overfor ranghøye individer, noe som reduserer konfrontasjoner når de seinere, som kviger, skal introduseres i kuflokken (Wagner et al., 2012). Et rikt miljø i ung alder kan bidra positivt på mange områder, blant annet føre til bedre funksjon og immunitet, og derfor bidra til økt robusthet overfor utfordringer dyret seinere møter i levemiljøet (Colditz et al., 2024). God evne til å lære, fleksibilitet og det å forstå sine omgivelser er nyttige egenskaper for storfe i dagens høyteknologiske fjøs.

Tamhet

Kalver som vokser opp sammen med mora får mindre kontakt med mennesker i form av det daglige stellet. Kalvene blir store og i god fysisk form i forhold til alderen, noe som gjør at de kan være mer krevende å håndtere den dagen det trengs. De kan rett og slett bli villere. Det bør settes av tid til å gi kalvene tidlige og positive erfaringer med mennesker, slik at de får tillit til mennesker og aksepterer håndtering. Dette følger også av dyrevelferdsloven, hvor det står at «dyreholder skal sikre at dyr blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte». Kalver må gjennom en del prosedyrer som er ubehagelige, skremmende eller på annen måte stressende, som for eksempel øremerking, avhorning, kastrering, sykebehandling og separasjon fra mora. Det er viktig at det ikke blir disse negative hendelsene som assosieres med mennesker. Gårdbruker og/eller familiemedlemmer bør derfor bruke tid på å kose med kalvene og gi dem positive opplevelser. På gårder hvor dette gjøres, rapporteres det om at kalvene blir nysgjerrige og kontaktsøkende. Kalven lærer også av de voksne dyra og i intervjuer i SUCCEED forteller gårdbrukere at kalven blir tammere om kua er rolig og trygg på mennesker. 

Kua

Helse hos kua

Prosjektet fant at besetninger med samvær hadde lavere registrert forekomst av akutt mastitt (jurbetennelse) (Johnsen et al. 2022). For de fleste andre sykdommer var det liten forskjell. Dette støtter opp om tidligere studier fra både Norge (Asheim et al. 2016) og andre land (Beaver et al., 2019) som viser at det enten rapporteres færre behandlinger for mastitt eller at man ikke finner noen forskjell. Disse undersøkelsene ble gjort ved hjelp av kukontrolldata der vi sammenliknet kuhelse i 39 besetninger med samvær mellom ku og kalv og 70 kontrollbesetninger. Det ble valgt ut 1-2 kontrollbesetninger for hver av de 39 besetningene, gårder som var mest mulig like samværsgårdene når det gjaldt f.eks. størrelse og geografisk plassering.

I noen tilfeller har melkeprodusenter som har praktisert ku-kalv samvær beskrevet at jurpatogener har blitt spredt i fjøset. Det er generelt lite kunnskap om hva som skal til for at mastittbakterier skal kunne spres i et melkekufjøs. Temaet trenger sårt mer forskning. Med gjeldende kunnskap er det viktig å føre nøye tilsyn med jurhelsa og å følge opplegget for uttak av speneprøver i regi av TINE. Videre er det svært viktig med god generell hygiene. Man bør også ha lav terskel for å ta kalvene ut av gruppa med melkende kyr dersom det er mistanke om smitte, særlig med Streptococcus agalactiae JOHANNE: sett bakteriens navn i kursiv). Under presenteres faktorer og tiltak som er foreslått av melkeprodusenter med egen erfaring med ku-kalv samvær for å ivareta god jurhelse. 

 

Det har vært diskusjoner rundt smitterisiko for infeksjonssykdommer når kyr og kalver holdes sammen, og eventuelle avveininger som må gjøres (Grøndahl et al 2011). Ved antibiotikabehandling av kyr bør eventuelle diekalver tas ut av gruppen, dette både av hensyn til kalven og for å hindre spredning av antibiotika i miljøet via kalven. Spesiell oppmerksomhet har vært viet paratuberkulose (Johne’s disease) som er en kronisk og svært alvorlig sykdom, som vi i dag ikke har på storfe i Norge. En omfattende litteraturgjennomgang fant ikke støtte for at tidlig separasjon forebygger sykdom verken hos kalv eller ku, og selv for paratuberkulose konkluderte forfatterne med at samvær ikke var en signifikant risikofaktor (Beaver et al. 2019).

Kuas fruktbarhet

Samvær mellom ku og kalv synes ikke å påvirke fruktbarheten negativt, kanskje er faktisk effekten positiv. Fruktbarhet er imidlertid ikke så lett å sammenlikne på besetningsnivå, da driftsopplegget kan påvirke disse tallene. I en studentoppgave i SUCCEED-prosjektet ble 30 kyr som hadde gått med kalven sin (Senter for husdyrforsøk, NMBU, Ås), sammenliknet med øvrige kyr i besetningen og landsgjennomsnittet. Det ble sett på antall insemineringer og antall dager fra kalving til siste inseminering (KSI). For begge disse fruktbarhetsparameterene kom kyr som hadde gått sammen med kalven sin best ut (Orset og Rugland, 2024). SUCCEED-kyrne hadde i snitt en måned kortere KSI. Det må imidlertid tas forbehold om usikkerhet på grunn av et lavt antall dyr og at det kun er én besetning. Funnene støttes imidlertid også av utenlandske studier (Ufer, 2014) som fant at det var færre inseminasjoner og kortere kalvingsintervall for kyr som gikk med kalven sin. I spørreundersøkelsen rapporterte imidlertid noen bønder utfordringer med å oppdage brunst hos kyr som går med kalven sin.

Sterk melkefôring mens kviga er kalv, gjør at kviga kan insemineres noe tidligere, fordi hun når tilstrekkelig størrelse/vekt tidligere og kommer tidligere i pubertet.

Melkeproduksjon

Noen studier har vist at kviger som har diet mora eller fått tildelt mye melk som kalv, selv får høyere ytelse i første laktasjon (Raeth-Knight et al., 2009, Soberon et al., 2012). Det er rapportert om en økning opp mot 800-1000 kg, men dette vil avhenge av melkemengden som kontrollkyrne fikk som kalv og total melkeproduksjon. 

Hyppig tømming av juret vil stimulere til økt melkeproduksjon. Diing kan derfor bidra til at summen av diet melk og levert melk blir høyere hos kyr som går med kalven. Samtidig blir leveransen til meieri vesentlig lavere i dieperioden og dermed også inntjeningen fra salg av melk. Melk som dies av kalven bør likevel ikke anses som et tap. Den er en investering i høy tilvekst og mette, fornøyde kalver. Skal man gi kalver så mye helmelk som kalver selv vil drikke, går det med nesten like mye melk som når de dier.

Etter at kalven er tatt fra kua, går vanligvis melkemengden via maskinmelking opp igjen i løpet av noen få dager, til samme nivået som hos kyr som ikke har gått sammen med kalven (Sørby et al., 2024a; Meagher et al., 2019, Wenker et al., 2022). Det er imidlertid ulike forhold som kan påvirke dette, som hvor lenge ku og kalv har gått sammen, laktasjonskurve, ytelsesnivå, og sannsynligvis ulike faktorer som vi i dag ikke har full oversikt over. Det finnes kyr som fortsetter å levere svært lite melk i maskinen også etter at kalven er tatt fra, se avsnittet om nedgiingsproblemer under (henvise til kaptilet om "hva betyr samvær for gården".

Sammensetningen av melka som kua produserer, påvirkes lite av diing, men heller av forhold som genetikk og fôring, metabolsk status og jurhelse. Sammensetningen av melk som havner på melketanken kan derimot påvirkes. Først og fremst kan fettprosenten i levert melk gå noe ned. Dette kan påvirke melkepris dersom man kommer nedenfor en satt grense. Den mest fettrike melka er den som sist skilles ut i juret, og lav fettprosent kan indikere nedgiingsproblemer i melkemaskinen. Sammensetningen av fettsyrer i levert melk kan også endre seg. Når det gjelder proteininnholdet i levert melk, er denne vanligvis stabil, men enkelte studier finner en økning (Barth 2020).

Celletallet kan variere hos kyr som ammer, men i snitt fant vi ingen forskjell i celletall i levert melk mellom diebesetninger og kontrollbesetninger (Johnsen et al., 2022).

Gårdbrukeren

Praktiske utfordringer ved melking

Mange gårdbrukere rapporterer at enkelte kyr som går med kalven, gir dårlig ned i melkemaskinen, eller at det blir mange mislykkede melkinger på grunn av tomme spener etter diing. Problemet med melkenedgiving kan vedvare også etter at kalven er skilt fra, men går vanligvis over innen noen få dager etter separasjon. Vi vet lite om årsaken til dette og har ingen fasit på hvordan problemet kan unngås eller løses. Fenomenet er kjent i mange land (Johnsen et al., 2016). Dette er et område hvor det er behov for mer kunnskap.

Det er hormonet oksytocin som hos pattedyr gjør at melk slippes fra kjertelvevet og ned i jursisternen, hvorfra den kan dies eller melkes. Hormonet forbindes også med velvære og kjærlighet. Oksytocin kan frigjøres som respons på fysisk berøring av spenene (stimulering), men også av forventning når kua ser kalven eller gjennom betinget læring, som ved lyden av melkemaskinen. Blodnivået av oksytocin er høyere under diing enn under maskinmelking. Det er trolig viktig å raskt etablere en positiv assosiasjon hos kua til det å bli melket i maskin, selv om hun går med kalven. Noen gårdbrukere mener de har god effekt av å melke kua raskt etter kalving mens kalven er til stede, eller å melke kua i robot fra første dag. Forsøk på ekstra forstimulering eller forvask har ikke vist noen positiv effekt på melkenedgivingen, men det er viktig å ha gode rutiner rundt melking og gjøre opplevelsen så god og stressfri som mulig. Noen opplever at melking er mer utfordrende hos førstegangskalvere sammenlignet med eldre kyr, noe som sannsynligvis henger sammen med både tidligere erfaringer og melkeproduksjonsnivå. Det er ikke sannsynlig at kua aktivt «sparer» melk til kalven, men at nedgivingsproblemene er en fysiologisk tilpasning hos noen kyr.

I besetninger der ku og kalv går sammen, kan kyr komme til melking (melkestall eller AMS) med et skjevt jur fordi kalven nylig har diet fra en spene. I melkestallen kan dette håndteres ved å ta av melkeorganet tidligere på den aktuelle spenen og dermed unngå tomgangsmelking. Dette innebærer noe merarbeid for den som melker. I en AMS kan det skje at roboten ikke finner spenene og/eller at melkingen blir klassifisert som mislykket eller ufullstendig fordi en spene er tom for melk. Avhengig av leverandør kan noen innstillinger tilpasses for å fungere bedre med ku-kalv-samvær (f.eks. tilpasning av ny melketillatelse etter en ufullstendig melking), og hvis mange melkinger blir mislykket, kan overvåket melking vurderes.

Noen opplever at kua har mindre motivasjon for å gå i roboten i forbindelse med ku-kalv-samvær. I slike tilfeller kan det vurderes å kun tilby kraftfôr i forbindelse med melking for å øke trafikken gjennom roboten. Det er vanlig at fettinnholdet i melk går noe ned i samværsperioden, men det gjenoppretter seg etter separasjon.

I noen fjøs stenges kalvene unna en tid før melking. I systemer med begrenset samvær slippes gjerne kalvene sammen med kyrne etter melking. Det er da mindre melk tilgjengelig for kalven, men restmelken har et høyere innhold av fett og dermed energi. I slike systemer er det viktig å sikre at kalvene blir mette og at speneskader unngås. Noen opplever at melkingen fungerer bedre i systemer hvor ku og kalv har samvær kun halve døgnet. I slike systemer er det viktig å tilby kalven melk fra en automat eller smokkbøtte i den delen av døgnet den er separert fra kua.

Det hender at kalver klarer å komme seg med kua inn til melking, enten det er i robot eller melkestall. Dette skjer vanligvis uten problemer, og de fleste kalver lærer fort rutinene og aksepterer at mora er borte en stund for melking.

I forbindelse med separasjon opplever noen at kua «glemmer» å gå i roboten, eller gir dårligere ned melk. For å opprettholde melkeproduksjonen i denne perioden, kan det være lurt å være ekstra observant på mislykkede melkinger.

Kuas morsatferd og risiko for mennesker

Erfaringene både i inn- og utland tyder på at de fleste melkekyr er gode mødre som tar seg godt av kalven sin. Anslag fra vårt forskernettverk er at det er færre enn 1 % av kyrne som ikke er interessert i kalven. Dette er oftest kviger og kyr som har hatt harde fødsler.

Morsatferd viser seg som omsorg med sleiking av kalven, annen vennlig oppmerksomhet rettet mot kalven, at kua hjelper kalven til å die, gir den nærhet og beskytter den mot farer. Det er dette siste som kan bli en sikkerhetsutfordring. Gode morsegenskaper hos husdyr innebærer at mora tar seg av ungen og passer på den, uten at hun blir overbeskyttende og farlig for andre dyr og mennesker. Kyr er store og sterke dyr som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for mennesker, inkludert fare for liv. Når ku og kalv holdes sammen bør det derfor tas ekstra sikkerhetsforanstaltninger. Dette kan være å fiksere kua under håndtering av kalven f.eks. ved merking, at man aldri er alene ved flytting av dyr og at det finnes raske rømningsveier ut av binger og liknende der ku og kalv er sammen.

Tilsvarende forsiktighet gjelder ved beiting, der man også må tenke på allmenhetens ferdsel.  Morsatferd hos melkekveg har ikke vært gjenstand for noen målrettet seleksjonen i avlen, verken i den ene eller andre retningen. Det kan likevel finnes genetisk variasjon i morsegenskaper i populasjonen. I tillegg vil det kunne finnes individuelle forskjeller som skyldes personlighetstrekk, alder og tidligere erfaringer.

I prosjektet utviklet vi en metode for å måle morsatferd og å registrere denne ute i besetningene (Appen Ku-kalv-Reg). Her registreres både atferden som kua retter mot kalven når de er uforstyrret sammen, og kuas atferd når kalven blir håndtert, inkludert aggresjon rettet mot røkter. Appen kan fritt lastes ned og brukes. Her registreres også hvor lenge kalven dier. Registreringene kan i framtida brukes i Geno sitt avlsarbeid. I registreringene gjort i prosjektet falt 84 % av kyrne i kategorien «viser vanlig morsomsorg». Ved håndtering av kalven kom 68 % av kyrne i kategorien «rolig og oppmerksom», mens 19 % var «urolig/nervøs, rauter mye».

Økonomi

Mens kalven dier, blir det mindre melk på tanken og inntekten fra salg av melk går ned. Hvor stort tapet er vil avhenge av hvor lenge kalven dier og hvor mye melk man ville gitt til kalven om den ikke diet, og/eller kostnad ved bruk av melkeerstatning i stedet for helmelk fra egen gård. Det har stor betydning for regnestykket hvordan man ligger an i forhold til melkekvota. Produserer man mer enn kvota blir det billigere å la kalven få mye melk. Samvær mellom ku og kalv kan nødvendiggjøre bygningsmessige tilpasninger og/eller påbygg, som vil øke de faste kostnadene.

På plussiden ligger det man eventuelt måtte spare av arbeid (f.eks. melkefôring av kalvene) og høy kalvetilvekst, samt eventuelle positive utslag av mindre mastitt og bedre reproduksjon. Blant melkeprodusentene som ble dybdeintervjuet (Norsøk-rapport 15, 2021) ble det på også nevnt fordeler som mindre utgifter til veterinær, bedre kalvehelse, bedre pris på oksekalver som selges, at oksene kan slaktes tidligere og at kvigene kan insemineres tidligere.

SUCCEED-prosjektet har gjennomført noen studier av økonomiske konsekvenser av å la ku og kalv gå sammen. Undersøkelsene i prosjektet er basert på intervjuer, spørreundersøkelser og i noen grad data fra kukontrollen (Hansen et al 2023; Johanssen et al., 2023; Ebbesvik og Sørheim, 2023).

I en spørreundersøkelse ble de 31 melkeprodusentene som på det tidspunktet praktiserte samvær, spurt om hvor mye de hadde investert i fjøset for å få dette til. Hele 45 % svarte at de ikke hadde investert noe i det hele tatt for å legge om, mens 26 % svarte at de hadde brukt mindre enn 10 000 kr., og 13 % mellom 10 000 og 50 000 kr (Hansen et al. 2023). Årsaken er trolig at noen bønder har sluppet kalvene fritt i fjøset slik det er, noe som også kommer fram i en rapport fra Norsøk (2021) over intervjuer med gårdbrukere på 10 gårder. På den andre siden av skalaen var det to som hadde investert mellom 400 000 og 1 million, mens tre (10 %) hadde investert over 1 mill.kr. Den vanligste investeringen som var gjort, var å bygge et kalvegjemme (39 %), mens tre (10 %) hadde bygget om fjøset og én hadde bygget nytt fjøs.

Som en del av SUCCEED-prosjektet foretok Norsøk i 2023 en modellberegning av økonomi for gårder med ulike forutsetninger, publisert som en rapport. Det er tatt utgangspunkt i data fra en spørreundersøkelse og kukontrolldata. Det ble deretter lagt inn noen forutsetninger før man beregnet økonomiske konsekvenser av å legger om til samvær mellom ku og kalv i 2 uker (mindre gårder) eller 8 uker (større gårder). Ved to ukers samværstid behøvdes en merpris på 9 øre per kg melk og ved 8 ukers samvær 39 øre ekstra per kg melk for å kompensere inntektstapet, når man sammenliknet med å fôre kalver etter Tines fôrplan. Hvis kvoten likevel ble oppfylt, ble behovet for merpris nesten halvert. Hovedkonklusjonen er at samvær påvirker økonomien, særlig dersom man ikke produserer mer melk enn kvoten og hvis det er behov for tilbygg/ombygging.

To masterstudenter ved Norges handelshøyskole som benyttet data fra SUCCEEDs spørreundersøkelse, konkluderte med at en gård på 30 årskyr som fyller melkekvoten, vil trenge ei ekstra ku for å fylle kvoten dersom de begynner med samvær.

I et tidligere norsk prosjekt ble det gjort en økonomisk beregning ved diing i økologisk melkeproduksjon (Asheim et al., 2016). Her fant man at det kunne lønne seg med diing opp til minst 7 uker, men ikke så lenge som 13 uker, sammenliknet med tre dager. Hovedårsaken til at diing kom godt ut, var færre tilfeller av mastitt.

Arbeidstilfredshet

Spørreundersøkelser og dybdeintervjuer med gårdbrukere som praktiserer samvær mellom ku og kalv, viser at de gjennomgående er meget fornøyd med valget (Hansen et al., 2023 og Johanssen et al., 2023). Bondens egenrapporterte arbeidstilfredshet var i gjennomsnitt 5,86 på en skala fra 1 (minimum) til 7 (maksimum) og medianverdien 6 (medianen er den verdien der like mange har svart lavere som høyere). Bøndene mente at fleksibiliteten i hverdagen hadde blitt større (gjennomsnitt 4,97 og median 6). De mente også at kalvene hadde fått det bedre (snitt 5,53, median 6). På den negative siden ble det trukket fram separasjonsstress når ku og kalv skilles, og fare for ulykker/dårlig sikkerhet. Separasjonsstress med rauting ble angitt som viktigste årsak til at noen bønder hadde sluttet med samvær, etter å ha praktisert det tidligere. Metoder for å minske stresset i denne overgangen er derfor et viktig forskningsområde. 

​SUCCEED-prosjektet hadde en samfunnsfaglig del som undersøkte holdninger til dyrevelferd og spesielt til samvær mellom ku og kalv. Metodene omfattet dybdeintervjuer av et utvalg melkeprodusenter, meierier og dagligvarekjeder, fokusgruppeintervjuer av forbrukere og en spørreundersøkelse besvart av mer enn 1000 melkeprodusenter. Det ble lagt vekt på å kartlegge muligheter og det som kan oppfattet som skranker mot endring.

Gårdbrukeren

En nettbasert spørreundersøkelse blant melkeprodusenter med 1038 svar, viste at 15 % er interessert i å kunne la ku og kalv få være sammen, og at knapt 3 % gjør det allerede i dag (Hansen et al. 2023). Av dem som praktiserte samvær var de særlig fornøyd med god kalvetilvekst og bedre kalvehelse, men de trakk også fram mindre arbeid, uendret eller bedre fruktbarhet og bedre kuhelse. Blant ulempene var lavere oppfylling av melkekvota og redusert inntekt pga. mindre melk levert til meieri. Arbeidsmessige fordeler som skåret høyt, var egen arbeidstilfredshet og større fleksibilitet i arbeidshverdagen.

De som ikke praktiserte samvær ble spurt om hva de mente er de viktigste barrierene mot dette. Økonomi, fjøsets utforming og mer arbeid ble anført som viktigst. Spørreundersøkelsen avdekket også at spørsmålet om ku-kalv-samvær vekker sterke følelser, både for og imot.

Blant de som praktiserte samvær, hadde de færreste gjort særlige bygningsmessige investeringer eller større driftsendringer for å få dette til (JOHANNE henvis til kaptilet brukerundersøkelser). 

Noen melkebønder opplyste at de hadde praktisert samvær med ku og kalv tidligere, men så sluttet. Av 213 som har gått bort fra dette, opplyste flertallet (54 %) at hovedårsaken var stress og uro i forbindelse med separasjon av ku og kalv. For dårlig plass i fjøset var det 17 % som anga.

Tabellen viser hovedårsaker til at bønder har sluttet med samvær mellom ku og kalv (fra Hansen et al., 2023).

Det ble gjennomført dybdeintervjuer med melkeprodusenter fra 12 bruk som holder ku og kalv sammen, derav tre økologiske og sju som drev konvensjonelt (Johanssen et al., 2023). Åtte hadde løsdrift, hvorav seks med robotmelking og to med melkestall. Synspunktene kunne sprike en del. Eksempelvis framholdt enkelte hvor fint og lettvint det var å ha ku og kalv sammen på beite, mens andre mente at det var best å ha samværet innendørs under kontrollerte former. Noen mente at det er mer arbeidskrevende å ha ku og kalv sammen, andre mindre. Av fordeler for bondens arbeidshverdag ble det trukket fram økt fleksibilitet, gleden/tilfredsheten over å observere dyra og samspillet dem imellom, at det er hyggelig og artig å gå i fjøset, og stolthet som bonde. For detaljer henvises også til Norsøk-rapporten (nr. 15, 2021).

Meierier og dagligvarekjeder

I prosjektet ble det foretatt dybdeintervjuer med tre meieriselskaper (en stor, en mellomstor og ett gårdsmeieri) og tre dagligvarekjeder (Kvam og Logstein 2023).

Alle opplever en økt interesse for ku-kalv-samvær både blant produsenter og kunder, og de tror dette vil fortsette framover. Det største meieriselskapet understreket viktigheten av å få fram forskningsbasert kunnskap både om samværets betydning for dyrevelferden og om praktisk gjennomføring. De to minste (begge økologiske) la stor vekt på naturlig atferd og mente at samvær gir god dyrevelferd. Begge disse mente at økt samvær kan bidra til et bedre omdømme og at det på sikt kan bli et krav.

De tre dagligvarekjedene hevder at dyrevelferd er et viktig tema i egen virksomhet og for det kommersielle omdømmet. Ku-kalv-samvær har ikke vært diskutert spesielt, men ingen av disse aktørene tror at markedet er interessert i å betale mer for slike produkter i dag. Dette kan komme til å endres som et resultat av påvirkning fra dyrevernorganisasjoner og etter hvert forbrukere.

Folk flest

I prosjektet ble det valgt å avholde to fokusgruppeintervjuer med henholdsvis sju og åtte deltakere. Ved denne metoden går man i dybden og kan få bedre klarhet i hvordan folk tenker og resonnerer. Deltakerne ble rekruttert blant foreldre og besteforeldre til en landlig og en sentralt beliggende barnehage i Trøndelag. Intervjuet foregår ved at gruppen sitter sammen og diskuterer ganske fritt, men samtalen styres av en forsker. I begge gruppene kjente flertallet av de som var med til praksisen med tidlig atskillelse mellom ku og kalv. Deltakerne uttrykte generelt stor tillit til norsk landbruk og mente at bøndene nok har gode grunner til å gjøre som de gjør. De var bekymret for bøndenes økonomi og arbeidsbelastning. Deltakerne så likevel positive sider ved å holde ku og kalv sammen, og dette gjaldt i særlig grad kvinnene. Villigheten til å betale mer for visse produkter er tilstede, særlig hvis smaken er bedre, og hvis merprisen kommer bøndene til gode. Likevel uttrykte mange tillit til at dyrevelferden er god nok som den er.

Denne undersøkelsen gir ikke grunnlag for å hevde at samvær mellom ku og kalv er noe som norske forbrukere er opptatt av. Fokusgruppeintervjuer gir et godt grunnlag for å forstå hvordan folk tenker, men lite grunnlag for å generalisere. 

Noen utenlandske undersøkelser viser at borgere i liten grad kjenner til praksisen med å skille ku og kalv ved fødselen (Hötzel et al., 2017). Mange reagerer negativt når de får høre om praksisen, og de endrer i liten grad oppfatning når de får opplysninger om årsakene til at det gjøres. En slik undersøkelse viste at melkeproduksjon der kua blir holdt sammen med egen kalv ble rangert som mest akseptabel. Respondentene skilte ikke nevneverdig mellom de tre andre alternativene som var å holde kalven alene, i grupper på to og to kalver eller sammen med en fosterku (Sirovica et al., 2022).

Norsøk gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse blant 1000 nordmenn i 2024. Flertallet av respondentene i undersøkelsen oppga at de var «ikke noe særlig» eller «litt» kjent med norsk melkeproduksjon. Når det gjaldt holdninger til ulike systemer for hold av ku og kalv, viste respondentene størst negativitet til systemet «kalv alene», etterfulgt av «kalv i gruppe», deretter «kalv med ammetante», og mest positivitet til «kalv med mor». Etter å ha mottatt tilleggsinformasjon endret holdningene seg noe, men rekkefølgen på hvilke systemer som ble vurdert mest negativt og mest positivt forble uendret. Her kan du lese rapporten.

Nettbaserte spørreundersøkelser om dyrevelferd blant «folk flest» er gjort i en del andre land. Eurobarometer viser eksempelvis at borgerne i EU gjennomgående er opptatt av dyrevelferd. Når det kommer til synet på de enkelte praksiser, og villigheten til å betale for bedre dyrevelferd, er ikke forbrukere én gruppe, men mange segmenter. Folk flest synes å legge større vekt på husdyrs mulighet for naturlig atferd (i deres forståelse av god dyrevelferd) sammenliknet med bønder, som legger relativt større vekt på helse (Vanhonacker 2008).

Der det er et sprik mellom faktisk praksis på gårdene og borgernes verdier og forventninger, kan det utfordre den viktige tilliten til næringen og dermed den samfunnsmessige aksepten av produksjonen (von Keyserlingk et al. 2013; Cook and von Keyserlingk 2024).

Et ønske om endring

Allerede i Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd, uttalte regjeringen at det er ønskelig med driftsformer som muliggjør kontakt mellom ku og kalv en periode etter fødsel. Veterinærinstituttet startet opp sitt første forskningsprosjekt på ku og kalv i 2009. Bakgrunnen var pågående diskusjoner om berettigelsen av 3-dagers regelen i økologisk melkeproduksjon, som er kravet om diing i minst 3 dager etter fødsel. I løpet av disse årene har det skjedd en gradvis holdningsendring og det er for tiden økende interesse for driftsformer som tillater kontakt mellom ku og kalv. Det pågår i dag forskning om dette i mange land, først og fremst i Europa. Gårdbrukere både innen økologisk og konvensjonell drift og meieriselskaper viser økende interesse for driftsformen. I en spørreundersøkelse blant norske melkeprodusenter opplyste 15 % at de enten har lagt om eller ønsker å kunne legge om driften for at ku og kalv kan holdes sammen (Hansen et al., 2023).

Mulighet for et mer naturlig liv framheves ofte av befolkningen i deres forståelse av god dyrevelferd i landbruket. Mange reagerer intuitivt negativt på praksisen med å ta kalven fra kua like etter fødsel. Økt vektlegging av dyrs atferdsmessige behov er en trend i regelverksutformingen innen dyrevelferd, både nasjonalt og i EU. Eksempler her er krav om løsdrift og beite. Samfunnets aksept av driftsmetodene vil være en nødvendig forutsetning for framtidas husdyrbruk.

Naturlig atferd gir sterkere kalv

En viktig fordel med å la ku og kalv få være mer sammen er at de får tilfredsstilt grunnleggende naturlig atferd. Rent konkret får kua utfolde morsatferd og kalven får nyte godt av kuas omsorg. Kalven får forsyninger av frisk og passe varm drikke når den måtte ønske det og i ønsket mengde. Dette gjør at kalven kan drikke seg mett og at den vokser meget godt. Større tilgjengelig areal betyr plass til lek og fysisk utfoldelse på en helt annen måte enn i enkeltbinger og små gruppebinger. Mora og andre voksne kyr er viktige rollemodeller når de unge kalvene skal begynne å ta opp fast føde og lære «storfespråket». Forskning viser at kalver som vokser opp sammen med eldre storfe viser mindre skepsis mot å smake på nytt fôr (Costa et al., 2014). Det er også vist at de får en bedre kognitiv utvikling, altså blir «smartere», noe er som er vist gjennom at de lærer bedre sammenliknet med kalver som oppdrettes enkeltvis (Meagher et al., 2015; Gaillard et al., 2014). De blir sosialt flinkere, kvigene innordner seg lettere i kuflokken og viser mer morsomsorg når de selv får kalv (Wagner et al., 2012; Le Neindre, 1989; Buchli et al., 2017).

En stor utfordring for dyrevelferden er den uunngåelige separasjonen etter samværsperioden. Rauting og uro i denne perioden er oppgitt å være viktigste grunn til at noen bønder har gått bort fra å ha ku og kalv sammen (Hansen et al., 2023). Det er antakelig uunngåelig at denne overgangen medfører en viss belastning for dyra, men det forskes mye på hvordan omstillingen kan skje med minst mulig stress for både kua og kalven.

Både helsemessige og økonomiske fordeler

Økonomiske og praktiske hensyn er selvsagt viktig å ta hensyn til siden melkeproduksjon er en levevei. En åpenbar økonomisk ulempe er at når kalven drikker mye mer melk enn det som har vært vanlig å gi den i tradisjonelle systemer, blir det mindre melk å levere til meieriet. Det kan oppstå problemer med nedgiing av melk hos noen kyr, og det kan være praktiske utfordringer med skjeve jur ved melking. De fleste fjøs er heller ikke bygningsmessig tilpasset en driftsform der ku og kalv skal få være sammen, og miljøet er ikke tilpasset små kalvers behov. Dette kan innebære behov for bygningsmessige tilpasninger.

Det er imidlertid plussider i regnskapet, ut over god kalvetilvekst. Flere studier har vist at kvigekalver som fikk mye melk, produserer inntil 1000 kg mer i første laktasjon (Soberon et al., 2012). Det kan også være helsemessige fordeler og det blir mindre arbeid med å fôre småkalver, men ikke nødvendigvis mindre å gjøre i fjøset. Bønder som har ku og kalv sammen rapporterer om ikke-økonomiske fordeler i form av økt egen trivsel og en mer fleksibel arbeidshverdag (Hansen et al. 2023).

Forskningen i SUCCEED har undersøkt både korttids- og langtidseffekter av samvær på dyrevelferd, dyrehelse og produksjon. Informasjonen som gis på denne siden skal oppsumme kunnskapsstatus etter SUCCEED-prosjektet. Vi håper at det vil være til nytte og gi inspirasjon til deg som vurderer å legge om drifta.

Funksjonelle løsninger for kontakt mellom ku og kalv. Prosjektet var ledet av Veterinærinstituttet i samarbeid med de fire andre norske forskningsinstitusjonene NMBU, NORSØK, NIBIO og Ruralis i tillegg til tre utenlandske institusjoner; Sveriges landbruksuniversitet, Thünen Institutt i Tyskland og Universitetet i British Colombia i Canada. Norsk husdyrnæring deltok med finansiering og/eller aktivt arbeid i prosjektet, deriblant Tine, Geno, Norgesfôr, Felleskjøpet, DeLaval, Nofence og bønder. Prosjektet var finansiert av FFL/JA hadde prosjektnummer 31200 i Norges forskningsråd.

Ideer fra andre land om ku og kalv:

• Populærvitenskapelig håndbok fra Tyskland (engelsk oversettelse) om ku og kalv, Barth m.fl.
• Praktiske retningslinjer fra Sveits om hvordan holde ku og kalv sammen
• Video fra Svanholm økologiske gård i Danmark med ku og kalv sammen på beite

The Ethical Dairy, UK:

• The Finlay Farm
• The Rainton Farm

Regelverk

• Dyrevelferdsloven
• Forskrift om hold av storfe
• Veileder til forskrift om hold av storfe
• Forkrift om velferd for produksjonsdyr

Økologisk dyrehold

• Økologiforskriften
• Annet fra Mattilsynet

Retningslinjer fra norsk meierinæring om kalveoppdrett

• Tine
• Appen ku-kalv Reg

Nysgjerrig på produkter fra gårder med ku-kalv samvær?

• Dyrevernmerket
•  

Andre pågående prosjekter ved Veterinærinstituttet som omhandler ku-kalv samvær

• SAMTID
• TransformDairyNet
• EUPAHW

Asheim, L. J., J. F. Johnsen, Ø. Havrevoll, C. M. Mejdell, and A. M. Grøndahl. 2016. The economic effects of suckling and milk feeding to calves in dual purpose dairy and beef farming. Review of Agricultural, Food and Environmental Studies:1-12. doi: 10.1007/s41130-016-0023-4.

Barth, K. 2020. Effects of suckling on milk yield and milk composition of dairy cows in cow–calf contact systems. Journal of Dairy Research 87(S1):133-137. doi: 10.1017/S0022029920000515.

Beaver, A., R. K. Meagher, M. A. G. von Keyserlingk, and D. M. Weary. 2019. Invited review: A systematic review of the effects of early separation on dairy cow and calf health. J Dairy Sci 102(7):5784-5810. doi: 10.3168/jds.2018-15603.

Buchli, C., A. Raselli, R. Bruckmaier, and E. Hillmann. 2017. Contact with cows during the young age increases social competence and lowers the cardiac stress reaction in dairy calves. Applied Animal Behaviour Science 187:1-7. doi: https://doi.org/10.1016/j.applanim.2016.12.002.

Cook, N. B. and M. A. G. von Keyserlingk. 2024. Perspective: Prolonged cow-calf contact—A dilemma or simply another step in the evolution of the dairy industry? Journal of Dairy Science 107(1):4-8. doi: https://doi.org/10.3168/jds.2023-23840.

Costa, J. H. C., R. R. Daros, M. A. G. von Keyserlingk, and D. M. Weary. 2014. Complex social housing reduces food neophobia in dairy calves. J. Dairy Sci. 97. doi: 10.3168/jds.2014-8392.

Costa, J. H. C., M. A. G. von Keyserlingk, and D. M. Weary. 2016. Invited review: Effects of group housing of dairy calves on behavior, cognition, performance, and health. J. Dairy Sci. 99(4):2453-2467. doi: 10.3168/jds.2015-10144.

Dairy, T. E. 2024. The Ethical Dairy.

Ebbesvik og Sørheim. Økonomiske effekter av samvær mellom ku og kalv. Norsøk-rapport nr. 3, 2023 https://orgprints.org/id/eprint/52000/

Daros, R. R., J. H. C. Costa, M. A. G. von Keyserlingk, M. J. Hotzel, and D. M. Weary. 2014. Separation from the Dam Causes Negative Judgement Bias in Dairy Calves. Plos One 9(5). doi: 10.6084/m9.figshare.1014331.

Fraser, D., D. M. Weary, E. A. Pajor, and B. N. Milligan. 1997. A scientific conception of animal welfare that reflects ethical concerns. Animal Welfare 6(3):187-205. doi.

Gaillard, C., R. K. Meagher, M. A. G. von Keyserlingk, and D. M. Weary. 2014. Social Housing Improves Dairy Calves' Performance in Two Cognitive Tests. Plos One 9(2). doi: 10.1371/journal.pone.0090205.

Grøndahl, A. M., J. Johnsen, F., and C. M. Mejdell. 2011. Overføring av smittestoffer fra ku til kalv i melkefôringsperioden – en litteraturstudie. Norsk Veterinærtidsskrift 4. doi.

Hansen, B. G., E. Langseth, and C. Berge. 2023. Animal welfare and cow-calf contact-farmers’ attitudes, experiences and adoption barriers. Journal of Rural Studies 97:34-46. doi: https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2022.11.013.

Hötzel, M. J., C. S. Cardoso, A. Roslindo, and M. A. G. von Keyserlingk. 2017. Citizens' views on the practices of zero-grazing and cow-calf separation in the dairy industry: Does providing information increase acceptability? Journal of Dairy Science 100(5):4150-4160. doi: https://doi.org/10.3168/jds.2016-11933.

Jensen, E. H., M. Bateson, H. W. Neave, J.-L. Rault, and M. B. Jensen. 2024. Dairy cows housed both full- and part-time with their calves form strong maternal bonds. Applied Animal Behaviour Science 272:106182. doi: https://doi.org/10.1016/j.applanim.2024.106182.

Johanssen, J. R. E., S. Adler, J. F. Johnsen, K. Sørheim, and K. E. Bøe. 2024a. Performance in dairy cows and calves with or without cow-calf contact on pasture. Livestock Science 285:105502. doi: https://doi.org/10.1016/j.livsci.2024.105502.

Johanssen, J. R. E., J. F. Johnsen, K. Sørheim, and K. E. Bøe. 2024b. A pilot study of the behavior of dairy calves with or without their dams on pasture. Applied Animal Behaviour Science 273:106211. doi: https://doi.org/10.1016/j.applanim.2024.106211.

Johanssen, J. R. E. and S. K. 2021. Ku og kalv sammen i melkeproduksjon. Vol. 6. NORSØK.

Johanssen, J. R. E., G.-T. Kvam, B. Logstein, and M. Vaarst. 2023. Interrelationships between cows, calves, and humans in cow-calf contact systems—An interview study among Norwegian dairy farmers. Journal of Dairy Science. doi: https://doi.org/10.3168/jds.2022-22999.

Johansson, T., S. Agenäs, and M. Lindberg. 2024. Time budgets of dairy cows in a cow-calf contact system with automatic milking. JDS Communications 5(1):52-56. doi: 10.3168/jdsc.2023-0401.

Johnsen, J. F., A. Beaver, C. M. Mejdell, J. Rushen, A. M. de Passille, and D. M. Weary. 2015a. Providing supplementary milk to suckling dairy calves improves performance at separation and weaning. J Dairy Sci 98(7):4800-4810. doi: 10.3168/jds.2014-9128.

Johnsen, J. F., A. M. de Passille, C. M. Mejdell, K. E. Bøe, A. M. Grøndahl, A. Beaver, J. Rushen, and D. M. Weary. 2015b. The effect of nursing on the cow–calf bond. Appl. Anim. Beh. Sci. 163(0):50-57. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.applanim.2014.12.003.

Johnsen, J. F., K. Ellingsen, A. M. Grøndahl, K. E. Bøe, L. Lidfors, and C. M. Mejdell. 2015c. The effect of physical contact between dairy cows and calves during separation on their post-separation behavioural response. Applied Animal Behaviour Science 166(0):11-19. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.applanim.2015.03.002.

Johnsen, J. F., R. Garmo, and I. H. Holmøy. 2022. Calf mortality, calf treatments and mastitis treatments in Norwegian dairy herds practicing cow-calf contact versus herds practicing artificial calf rearing. Page 691 in Proc. International Symposium of Veterinary Epidemiology and Economics, Halifax, Canada.

Johnsen, J. F., I. H. Holmøy, A. Nødtvedt, and C. M. Mejdell. 2021. A survey of pre-weaning calf management in Norwegian dairy herds. Acta Veterinaria Scandinavica 63(1):20. doi: 10.1186/s13028-021-00587-x.

Johnsen, J. F., J. Sørby, S. Ferneborg, and S. G. Kischel. 2024. Effect of debonding on stress indicators in cow and calf in a cow-calf contact system. JDS Communications. doi: https://doi.org/10.3168/jdsc.2023-0468.

Johnsen, J. F., J. Sørby, C. M. Mejdell, Å. M. Sogstad, A. Nødtvedt, and I. H. Holmøy. 2019a. Indirect quantification of IgG using a digital refractometer, and factors associated with colostrum quality in Norwegian Red Cattle. Acta Veterinaria Scandinavica 61(1):59. doi: 10.1186/s13028-019-0494-9.

Johnsen, J. F., H. Viljugrein, K. E. Bøe, S. M. Gulliksen, A. Beaver, A. M. Grøndahl, T. Sivertsen, and C. M. Mejdell. 2019b. A cross-sectional study of suckling calves’ passive immunity and associations with management routines to ensure colostrum intake on organic dairy farms. Acta Veterinaria Scandinavica 61(1):7. doi: 10.1186/s13028-019-0442-8.

Johnsen, J. F., K. A. Zipp, T. Kalber, A. M. de Passille, U. Knierim, K. Barth, and C. M. Mejdell. 2016. Is rearing calves with the dam a feasible option for dairy farms? Current and future research. Applied Animal Behaviour Science 181:1-11. doi: 10.1016/j.applanim.2015.11.011.

Kvam;, G. T. and B. Logstein. 2023. Holdninger til økt samvær mellom ku og kalv blant norske forbrukere og meieri- og dagligvareaktører. Ruralis.

Le Neindre, P. 1989. Influence of cattle rearing conditions and breed on social relationships of mother and young. Appl. Anim. Beh. Sci. 23(1-2):117-127. doi: 10.1016/0168-1591(89)90012-9.

Meagher, R. K., A. Beaver, D. M. Weary, and M. A. G. von Keyserlingk. 2019. Invited review: A systematic review of the effects of prolonged cow-calf contact on behavior, welfare, and productivity. Journal of Dairy Science 102(7):5765-5783. doi: 10.3168/jds.2018-16021.

Meagher, R. K., R. R. Daros, J. H. Costa, M. A. von Keyserlingk, M. J. Hotzel, and D. M. Weary. 2015. Effects of Degree and Timing of Social Housing on Reversal Learning and Response to Novel Objects in Dairy Calves. PLoS One 10(8):e0132828. doi: 10.1371/journal.pone.0132828.

Mørk, I. 2023. Effekt av separasjon og alder på diing og kryssdiing i et ku-kalv system. in Husdyrvitenskap-etologi. Vol. Master. S. Ferneborg, S. G. Kischel, and J. Johnsen, F., ed. Norwegian University of Life Sciences, https://hdl.handle.net/11250/3080289.

Neave, H. W., E. H. Jensen, M. Durrenwachter, and M. B. Jensen. 2024. Behavioral responses of dairy cows and their calves to gradual or abrupt weaning and separation when managed in full- or part-time cow-calf contact systems. Journal of Dairy Science 107(4):2297-2320. doi: https://doi.org/10.3168/jds.2023-24085.

Proudfoot, K. L., M. B. Jensen, D. M. Weary, and M. A. von Keyserlingk. 2014. Dairy cows seek isolation at calving and when ill. J Dairy Sci 97(5):2731-2739. doi: 10.3168/jds.2013-7274.

Raeth-Knight, M., H. Chester-Jones, S. Hayes, J. Linn, R. Larson, D. Ziegler, B. Ziegler, and N. Broadwater. 2009. Impact of conventional or intensive milk replacer programs on Holstein heifer performance through six months of age and during first lactation. J. Dairy Sci. 92(2):799-809. doi: 10.3168/jds.2008-1470.

Rugland, M. and K. Orset. 2024. Kan ku-kalv samvær påvirke kuas fruktbarhet? in Buskap.

Sirovica, L. V., C. Ritter, J. Hendricks, D. M. Weary, S. Gulati, and M. A. G. von Keyserlingk. 2022. Public attitude toward and perceptions of dairy cattle welfare in cow-calf management systems differing in type of social and maternal contact. Journal of Dairy Science. doi: https://doi.org/10.3168/jds.2021-21344.

Soberon, F., E. Raffrenato, R. W. Everett, and M. E. Van Amburgh. 2012a. Preweaning milk replacer intake and effects on long-term productivity of dairy calves. Journal of Dairy Science 95(2):783-793. doi: 10.3168/jds.2011-4391.

Soberon, F., E. Raffrenato, R. W. Everett, and M. E. Van Amburgh. 2012b. Preweaning milk replacer intake and effects on long-term productivity of dairy calves. J. Dairy Sci. 95(2):783-793. doi: 10.3168/jds.2011-4391.

Sørby, J., I. H. Holmøy, A. Nødtvedt, S. Ferneborg, and J. F. Johnsen. 2024a. Comparing the effects of contact duration on cow and calf performance beyond separation - a prospective cohort study. Acta Veterinaria Scandinavica 66(1):21. doi: 10.1186/s13028-024-00741-1.

Sørby, J., J. F. Johnsen, S. G. Kischel, and S. Ferneborg. 2023. Effects of two gradual debonding strategies on machine milk yield, flow and composition in a cow-driven cow-calf contact system. Journal of Dairy Science. doi: https://doi.org/10.3168/jds.2022-23117.

Sørby, J., J. F. Johnsen, S. G. Kischel, and S. Ferneborg. 2024b. Calf performance in a cow-driven cow-calf contact system; effect of two methods to gradually reduce cows' access to their calf. Journal of Dairy Science. doi: https://doi.org/10.3168/jds.2023-23615.

Ufer, I. 2014. Master Thesis: Langfristige Auswirkungen der muttergebundenen Kälberaufzucht. in Organic Agricultural Sciences,. Vol. Master thesis. University of Kassel, Germany.

Vanhonacker, F., W. Verbeke, E. Van Poucke, and F. A. M. Tuyttens. 2008. Do citizens and farmers interpret the concept of farm animal welfare differently? Livestock Science 116(1):126-136. doi: https://doi.org/10.1016/j.livsci.2007.09.017.

von Keyserlingk, M. A. G., N. P. Martin, E. Kebreab, K. F. Knowlton, R. J. Grant, M. Stephenson, C. J. Sniffen, J. R. Harner, A. D. Wright, and S. I. Smith. 2013. Invited review: Sustainability of the US dairy industry. J. Dairy Sci. 96(9):5405-5425. doi: 10.3168/jds.2012-6354.

Wagner, K., K. Barth, R. Palme, A. Futschik, and S. Waiblinger. 2012. Integration into the dairy cow herd: Long-term effects of mother contact during the first twelve weeks of life. Appl. Anim. Behav. Sci. 141(3-4):117-129. doi: 10.1016/j.applanim.2012.08.011.

Wegner, C. S. and E. Ternman. 2023. Lying behaviour of lactating dairy cows in a cow-calf contact freestall system. Applied Animal Behaviour Science 259:105851. doi: https://doi.org/10.1016/j.applanim.2023.105851.

Wenker, M. L., E. A. M. Bokkers, B. Lecorps, M. A. G. von Keyserlingk, C. G. van Reenen, C. M. Verwer, and D. M. Weary. 2020. Effect of cow-calf contact on cow motivation to reunite with their calf. Scientific Reports 10(1):14233. doi: 10.1038/s41598-020-70927-w.

Wenker, M. L., C. G. van Reenen, E. A. M. Bokkers, K. McCrea, D. de Oliveira, K. Sørheim, Y. Cao, R. M. Bruckmaier, J. J. Gross, G. Gort, and C. M. Verwer. 2022. Comparing gradual debonding strategies after prolonged cow-calf contact: Stress responses, performance, and health of dairy cow and calf. Applied Animal Behaviour Science 253:105694. doi: https://doi.org/10.1016/j.applanim.2022.105694.

Vi ønsker å rette en spesiell takk til referansegruppa som har gitt innspill til tidligere versjoner av håndboka: Stine Grønmo Kischel, Sabine Ferneborg og Juni Rosann Engelien Johanssen.