Målet med prosjektet CRC-3p er å undersøke det kreftfremkallende potensialet til rødt kjøtt og plantebaserte kjøttalternativer for å avsløre betydningen av proteinkilde og graden av prosessering (ubearbeidet, bearbeidet, ultrabehandlet) på utviklingen av tykktarmskreft (CRC). I tillegg har CRC-3p som mål å belyse hvordan kostholdsmønstre kan påvirke det kreftfremkallende potensialet til ulike bearbeidede matvarer.
- Prosjektperiode
- 2023 - 2027
I dag importeres om lag 92 prosent av råvarene som brukes i norsk fiskefôr. Skalldyr kan være et bærekraftig fôrtilskudd og en verdifull lokal marin ressurs, men er regelmessig forurenset med algetoksiner. ShellFeed-prosjektet har som mål å skaffe kunnskap om toksisiteten til algetoksiner (OA/DTX-er og STX-er) i laks etter fôreksponering, og potensiell overføring av disse toksinene eller deres metabolitter til fiskefilet eller biprodukter.
- Prosjektperiode
- 2023 - 2026
- Område
- MattrygghetAlgetoksiner, Dyrevelferd, Fiskehelse, Fôrtrygghet, Risikovurdering
Insektlarver er sett på som en lovende kilde for proteiner til mer bærekraftig dyrefôr. Hovedmålet med prosjektet er å finne ut om larvene til den Svarte Soldatfluen kan avgifte muggsoppgifter slik at de kan fôres med kontaminerte materialer som ellers måtte kastes. Hvis larvene skulle være fri for muggsoppgifter ellers dens nedbrytningsprodukter ville verdien til larveprodukter økes betraktelig og mengden biologisk avfall reduseres kraftig.
- Prosjektperiode
- 2023 - 2026
- Område
- MattrygghetAlgetoksiner, Dyrevelferd, Fiskehelse, Fôrtrygghet, RisikovurderingFôrtrygghet, Mykotoksiner, Risikovurdering, Toksikologi
Forskning på tilstedeværelse av rottegifter i miljøet og søk på tryggere alternativer.
- Prosjektperiode
- 2023 - 2027
- Område
- MattrygghetAlgetoksiner, Dyrevelferd, Fiskehelse, Fôrtrygghet, RisikovurderingFôrtrygghet, Mykotoksiner, Risikovurdering, ToksikologiDyrevelferd, Toksikologi, Patologi, Vilthelse
Hjernemark er en vidt utbredt parasitt blant rein i Norge og store sykdomsutbrudd er rapportert. Sykdommen forekommer oftest etter varme somre fordi utviklingssyklusen til parasitten er svært temperaturavhengig. Med et varmere klima kan vi forvente økt smittepress og sykdomsforekomst. En eventuell behandling mot hjernemark må gjennomføres før parasitten har nådd hjerne og ryggmarg – altså før reinen viser symptomer. Per i dag finnes det ingen egnede preparater til behandling av rein. MoksiMark prosjektet skal undersøke om langtidsvirkende moksidektin kan være aktuelt.
- Prosjektperiode
- 2023 - 2024
- Område
- MattrygghetAlgetoksiner, Dyrevelferd, Fiskehelse, Fôrtrygghet, RisikovurderingFôrtrygghet, Mykotoksiner, Risikovurdering, ToksikologiDyrevelferd, Toksikologi, Patologi, VilthelseHusdyrhelse, Statistikk, Parasittologi
Vi ønsker å etablere en in vitro gjelleepitelmodell for Atlantisk laks for å forutsi skadelige miljø- og infeksjonsutfordringer og som et verktøy for å studere cellulære mekanismer
- Prosjektperiode
- 2019 - 2022
Etablering av web-verktøy for evaluering og implementering av fem innovative matprosesseringsteknologier.
- Prosjektperiode
- 2018 - 2022
FUNtox is a strategic institute scheme at the Norwegian Veterinary Institute established to provide a centre of excellence for research on fungi (FUN) and toxinology (tox). The group has a multidisciplinary profile.
- Prosjektperiode
- 2014 - 2018
- Område
- MatallergiFôrtrygghet, Husdyrhelse, Immunologi, Molekylærbiologi, Mykologi, Mykotoksiner, Patologi, Risikovurdering, Zoonoser
Målet med prosjektet er å bidra til ny kunnskap om betydningen av trichothecener og andre mykotoksiner på svinehelse og dermed generere viktig kunnskap som er nødvendig for å kunne gjøre tiltak som forbedrer situasjonen.
- Prosjektperiode
- 2013 - 2017
- Område
- MatallergiFôrtrygghet, Husdyrhelse, Immunologi, Molekylærbiologi, Mykologi, Mykotoksiner, Patologi, Risikovurdering, ZoonoserDyrevelferd, Fôrtrygghet, Husdyrhelse, Mykologi, Mykotoksiner
Innenfor rammen av dette prosjektet er vi nå i ferd med å utføre en storskala-undersøkelse på kveissituasjonen hos norsk oppdrettstorsk. Levende kveis kan også gjøre personer allergiske overfor kveis. Da vil spor av død kveis i prosessert fiskemat kunne være nok til å utløse en alvorlig allergisk reaksjon. Prosjektet vil utvikle metoder til bruk i produktkontroll av industrielt bearbeidede produkter fra fisk som torsk, makrell, brisling og sild. Effekter av ulike tilberedelsesmåter på allergene proteiner skal også studeres. Diagnostisering og undersøkelse av personer med allergi mot fisk, midd, skalldyr og kveis vil gi økt kunnskap om allergiske kryssreaksjoner.
- Prosjektperiode
- 2010 - 2013
- Område
- MatallergiFôrtrygghet, Husdyrhelse, Immunologi, Molekylærbiologi, Mykologi, Mykotoksiner, Patologi, Risikovurdering, ZoonoserDyrevelferd, Fôrtrygghet, Husdyrhelse, Mykologi, MykotoksinerFôrtrygghet, Matallergi, Parasittologi