Utvikling av verktøy for produktkontroll og evaluering av risiko for mennesker i fiskeri verdikjeden

Innenfor rammen av dette prosjektet er vi nå i ferd med å utføre en storskala-undersøkelse på kveissituasjonen hos norsk oppdrettstorsk. Levende kveis kan også gjøre personer allergiske overfor kveis. Da vil spor av død kveis i prosessert fiskemat kunne være nok til å utløse en alvorlig allergisk reaksjon. Prosjektet vil utvikle metoder til bruk i produktkontroll av industrielt bearbeidede produkter fra fisk som torsk, makrell, brisling og sild. Effekter av ulike tilberedelsesmåter på allergene proteiner skal også studeres. Diagnostisering og undersøkelse av personer med allergi mot fisk, midd, skalldyr og kveis vil gi økt kunnskap om allergiske kryssreaksjoner.

Larvene av flere arter av parasittiske nematoder, populært kalt kveis, skaper fra tid til annen problemer for norsk fiskeindustri. Eksport av sild og makrell til Sør- og Øst-Europa og klippfisk av brosme til Sør-Amerika har for eksempel støtt på disse problemene i senere tid. Ved siden av det estetiske aspektet – funn av kveis er for mange konsumenter en svært ubehaglig opplevelse – kan utilsiktet inntak av levende kveis, for eksempel ved å spise ufrossen rå eller kun lett behandlet fersk fisk fra sjøen, føre til alvorlig mage-/tarmsykdom (anisakidose). I tillegg har det vist seg at den tilsynelatende mest fremtredende kveistypen i våre farvann – Anisakis simplex – kan forårsake allergiske reaksjoner hos disponerte personer.

Gjeldende regelverk på området (den såkalte hygienepakken) tilsier blant annet at ”… næringsmiddelforetak skal sikre at fiskerivarer har gjennomgått en visuell kontroll med det formål å påvise synlige parasitter før de omsettes. De skal ikke omsette fiskerivarer til konsum som er tydelig angrepet av parasitter”. Mens det foreligger omfattende dokumentasjon på at norsk oppdrettslaks er fri for kveis, mangler vi p.t. tilsvarende dokumentasjon for oppdrettstorsk. Teorien er at fisk som har gjennomgått hele livssyklusen i fangenskap under kontrollerte fôringsbetingelser, har svært liten risiko for å bli infisert med kveis. En undersøkelse i regi av Veterinærinstituttet på parasitter hos oppdrettstorsk i Nordland (P.A. Heuch et al. 2009: Sluttrapport fra prosjektet CODPAR) støtter dette, men et lavt prøveantall (n = 151) samt svakheter ved metoden brukt for kveispåvisning, gjør at dette ikke kan benyttes som fullverdig dokumentasjon for en slik påstand.

Innenfor rammen av dette prosjektet, og i nært samarbeid med FHL og Mattilsynet, er vi nå i ferd med å utføre en storskala-undersøkelse på kveissituasjonen hos norsk oppdrettstorsk. Prøver innhentes av til sammen 1000 – 1200 slakteferdig torsk som er klekket og fôret opp i fangenskap. Alle landsdeler der det er torskeoppdrett søkes være representert (Vest-, Midt- og Nord-Norge). Undersøkelsene vil bli gjennomført i løpet av våren og høsten 2011, med mulighet for oppfølgende prøver – hvis nødvendig – på våren 2012.

Kveis og allergiske reaksjoner
Kveis er svært vanlig å finne i vill saltvannsfisk. Dersom noen spiser fisk som ikke har vært tilberedt skikkelig (varme/kulde/salting/marinering), kan levende kveis fra fisken utløse akutt sykdom med magesmerter, diaré og oppkast. Mindre kjent er at levende kveis også kan gjøre personer allergiske overfor kveis. Da vil spor av død kveis i prosessert fiskemat kunne være nok til å utløse en alvorlig allergisk reaksjon. Allergi mot kveis er relativt vanlig i Japan og bestemte regioner i Spania og mange allergikere i Spania våger ikke lenger å spise fisk. Utbredelsen av allergi mot kveis er foreløpig lite undersøkt i resten av Europa, inkludert Norge

Prosjektet vil med utvikle metoder til bruk i produktkontroll av industrielt bearbeidede produkter fra fisk som torsk, makrell, brisling og sild. Effekter av ulike tilberedelsesmåter på allergene proteiner skal også studeres. Diagnostisering og undersøkelse av personer med allergi mot fisk, midd, skalldyr og kveis vil gi økt kunnskap om allergiske kryssreaksjoner. Undersøkelse av serum fra regionale blodbanker kan gi oversikt over om vi har tilsvarende regionale forskjeller som i Spania.

Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom forskere innen parasittologi, molekylærbiologi, kjemi/biokjemi og allergologi ved Veterinærinstituttet, NIFES, Haukeland og Universitetet i Oslo, samt deres internasjonale nettverk. Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Mattilsynet er også representert i styringen av prosjektet.

Samarbeidspartnere:

  • The National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES), Bergen, Norway
  • Inst. for Mol. Biosci. Glyconor Biological Mass Spectrometry Facility (IMBV), Univ of Oslo, Norway
  • Occupational and Environmental Clinical Allergy Centre, Haukeland Univ. Hospital, Bergen, Norway

Forskninginformasjon

Start
2010-01-01
Slutt
2013-12-31
Prosjektnummer
Orklafondet/NFR 199450/110
Status
Ferdig
Finansiering
Andre Forskningsprosjekter
Forskningsområder
Fôrtrygghet, Matallergi, Parasittologi

Forskere

Christiane Fæste

seniorforsker
Mobilnr: 4747753488
E-post: christiane.faste@vetinst.no