Rift valley fever

Smittestoff og smitteveier

RVF skyldes Rift Valley fever phlebovirus, et RNA-virus i slekten Phlebovirus.

Mygg er vektorer for viruset og regnes som den viktigste smitteveien til husdyr. Utbrudd av sykdommen opptrer ofte etter kraftige regnfall eller oversvømmelser som gir gode forhold for oppformering av mygg. Enkelte myggarter kan overføre viruset til avkommet via eggene, noe som bidrar til at viruset kan overleve i miljøet i tørre perioder.

Foster kan smittes in livmoren, og store mengder virus kan finnes i aborterte fostre og annet abortmateriale. Direkte smitte mellom drøvtyggere er mindre viktig enn smitte via mygg, men viruset kan overføres ved kontakt med infisert blod og vev.

Mennesker smittes først og fremst gjennom kontakt med blod, vev og abortmateriale fra infiserte dyr. Smitte kan skje gjennom sår eller slimhinner og ved inhalasjon av aerosoler som dannes ved for eksempel slakting eller andre prosedyrer som kirurgi eller fødselshjelp. Mennesker kan også smittes gjennom myggstikk.

Sykdomstegn og diagnostikk

Inkubasjonstiden er kort, vanligvis omkring 1-3 dager. Sykdomsforløpet varierer med dyreart, alder og om dyret er drektig. Unge dyr er mest utsatt for alvorlig sykdom og død, mens voksne dyr ofte har et mildere eller subklinisk forløp. Drektige dyr aborterer ofte ved infeksjon. Lam og kje har ofte den høyeste mortaliteten. 

Kliniske tegn kan være feber, nedsatt appetitt og allmennpåvirkning. Hos unge dyr kan det også forekomme forstørrede lymfeknuter, diaré, melena, buksmerte, neseflod og økt respirasjonsfrekvens. Ikterus kan forekomme, da levernekrose er en karakteristisk patologisk forandring. 

Tallrike aborter og dødsfall hos unge dyr, særlig etter perioder med mye nedbør og økt myggaktivitet er karakteristisk for RVF. Samtidig sykdom hos mennesker kan styrke mistanken.

Diagnostikk

Ved obduksjon er levernekrose en karakteristisk patologisk forandring. Hos levende dyr kan virusets nukleinsyre påvises i blodet tidlig i sykdomsforløpet med PCR, særlig i forbindelse med feber. Hos døde dyr kan agenset påvises i vev, og hos aborterte fostre.

Forekomst

RVF forekommer hovedsakelig i Afrika, men har også etablert seg på Den arabiske halvøy. Sykdommen kan introduseres til nye områder gjennom infiserte dyr eller vektorer. Påvisning av antistoffer mot viruset i blant annet Tyrkia, Tunisia og Libya har økt oppmerksomheten rundt mulig introduksjon til Europa.  

I en europeisk risikovurdering ble risikoen for introduksjon av viruset til EU vurdert som svært lav, blant annet på grunn av strenge regler for import av levende dyr. Samtidig kan risikoen påvirkes av forekomst og utbredelse av kompetente myggvektorer.

Tiltak

Rift valley fever er en Liste 1-sykdom og mistanke skal straks meldes til Mattilsynet