Cysticerkose

T. saginata hos storfe og T. solium hos svin er liste 3-sykdommer og påvisning skal meldes til Mattilsynet så snart som praktisk mulig. Andre Taenia-arter kan også gi cysticerkose hos dyr, blant annet T. ovis hos sau og T. hydatigena hos sau og geit. Disse artene er ikke listeført i Norge og vil ikke bli omtalt videre.

Smittestoff og smitteveier

Storfe og svin er mellomverter, mens menneske hovedsakelig er endevert for T. saginata og T. solium. Storfe og svin smittes ved å få i seg egg fra bendelormen, for eksempel gjennom fôr eller vann som er forurenset med avføring fra mennesker. I tarmen klekker eggene til parasittlarver som trenger igjennom tarmveggen og vandrer til muskulaturen, der de utvikler seg til cysticerker, også kalt tinter.

Mennesker smittes med parasittene ved å spise rått eller utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt fra infiserte dyr. Hos mennesker utvikles da voksne bendelormer i tynntarmen.

Mennesker kan også fungere som mellomvert for T. solium dersom de får i seg egg gjennom fekal-oral smitte, for eksempel via mat eller drikkevann som er forurenset med avføring fra mennesker. Parasittlarvene kan da vandre fra tarmen til ulike organer og utvikle seg til cysticerker. Dersom larvene vandrer til sentralnervesystemet kan sykdommen bli svært alvorlig.

Sykdomstegn og diagnostikk

Infeksjon med cysticerker gir som regel ingen kliniske tegn hos storfe og svin. Omfanget av vevsskaden og eventuelle kliniske tegn avhenger av antall cysticerker og hvor de er lokalisert.

Hos storfe forekommer cysticerker hovedsakelig i hjerte- og skjelettmuskulatur, særlig i tyggemuskulaturen.

Hos svin forekommer cysticerker hovedsakelig i skjettmuskulaturen, særlig i tyggemuskulaturen, indrefileten og muskulaturen i for- og bakbein. Tunge, hjerte og mellomgulv kan også være affisert.

Du kan lese mer om cysticerkose/bendelorm hos mennesker hos FHI.

Diagnostikk

Påvisning av cysticerker hos dyr kan basere seg på lokalisasjon og morfologisk undersøkelse eller artsidentifisering med PCR i organer eller vevsprøver.

Cysticerkose hos storfe og svin oppdages hovedsakelig gjennom kjøttkontrollen underveis i slakteprosessen. Kontrollene omfatte visuell inspeksjon og snittundersøkelse av utvalgt muskulatur og organer der cysticerker typisk forekommer, i henhold til gjeldende regelverk for kjøttkontroll.

Forekomst

Cysticerkose forekommer særlig i områder der det er utilstrekkelige sanitærforhold og høyere forekomst av infeksjon hos mennesker. T. saginata forekommer globalt, men infeksjon er svært sjelden både hos storfe og mennesker i Vest-Europa og forekommer kun sporadisk hos storfe i Norge. T. solium forekommer hovedsakelig i Afrika, Asia og Latin-Amerika og er aldri påvist hos gris i Norge.  

Tiltak

Ved påvisning av cysticerker hos storfe i kjøttkontrollen blir funnet meldt til Mattilsynet. Dersom infeksjonen er avgrenset, kan de delene av slaktet som ikke er infiserte, godkjennes til konsum etter kuldebehandling. Ved generalisert cysticerkose blir hele slaktet erklært uegnet til konsum og går ikke inn i matkjeden.

Ved påvisning av cysticerkose kan det være aktuelt å undersøke smittekilden og forholdene på gården, med tanke på mulig smitte fra menneske.

Forebyggende tiltak er god hygiene. Det er viktig å forhindre at avføring fra mennesker kommer i kontakt med storfe, svin, drikkevann til dyr, fôr eller beite. Storfe og svin bør ikke ha tilgang til områder der det er risiko for forurensning med avføring fra mennesker. Dette kan for eksempel være beiteområder nær campingplasser med utilstrekkelige sanitærforhold, rasteplasser og populære turområder med turisttrafikk og utilstrekkelig sanitærfasiliteter. 

Ved reise til områder der infeksjon med bendelormer er mer hyppig forekommende, bør en unngå å spise rått eller utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt.