Resultat
Viser 221-230 av totalt 545 treff.
-
Gjedde ble introdusert til Stjørdal og Bjørgtjønna omkring i 1990. Bjørgtjønna ble rotenonbehandlet i
1994, men det viste seg å være gjedde også i Råvatnet lenger opp i vassdraget, og behandlingen ble
mislykket.
Gjedde er listet i Artsdatabankens svarteliste fra 2007, og er vurdert til å kunne ha negativ effekt på
naturlige habitater eller økosystemer, stedegne fiskestammer, genetisk mangfold og være en mulig vektor
for sykdommer/parasitter. Spredningsfaren videre nedover i vassdraget til lakseførende elver som Forra og
Stjørdalselva vurderes som overhengende så lenge gjedde er tilstede i vassdraget. Råvatnet og
Bjørgtjønna har areal på henholdsvis 5,54 og 4,56 ha.
Rotenonbehandling med CFT-Legumin ble vurdert som det eneste tiltaket som vil kunne fjerne gjedda fra
området. Behandling av begge vann, samt Tylda ble gjennomført 17. august ved hjelp av ti behandlere. Til
sammen ble det brukt 453,8 liter rotenon og plukket 44,1 kg dødfisk.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var tiltakshaver, mens Veterinærinstituttet planla og ledet behandlingen.
For å redusere dødeligheten i Tylda nedenfor antatt gjeddeutbredelse, og for å unngå dødelighet i Forra
ble det dosert kaliumpermanganat på nedre Sagfoss i hensikt å avgifte rotenon.
Det ble tatt vannprøver en og elleve dager etter gjennomført behandling
Behandlingen ble finansiert ved hjelp av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Stjørdal
kommune, Stjørdalselvas eleveierlag og Bruås og Rauå Fjellstyre. -
Hvert år siden 1987 har norske sauer som beiter i nedfallsområder blitt overvåket for radioaktivitet. I denne undersøkelsen er måleresultater fra 1599 saueflokker eller sauebeiteområder i perioden 2010-2015 evaluert.
-
Resultatene fra dette prosjektet viser at prevalensen av melaninflekker er forbundet med flere type risikofaktorer som varierer mellom datasettene i prosjektet. Videre gir rapporten viktig informasjon om hvordan melaninflekker bør registreres og håndteres for å kunne identifisere risikofaktorer for melaninflekker i laksefilét.
-
Primære ILA utbrudd kan oppstå pga. ulike stress-former som driver en stegvis økning av ILA-virus til høyvirulent varianter. God biosikkerhet er grunnleggende for å hinde utvikling av lokale epidemier -
Skadevirkningene som følge av lakselus er som i tidligere år den største utfordringen for fiskehelsesituasjonen i Norge i 2017. De helse- og velferdsmessige konsekvensene av å behandle fisken mot parasittenes skadevirkning er at store mengder fisk blir skadet – ofte med dødelig utgang.
-
Dette er sluttrapport for bekjempingstiltakene mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen. Rapporten oppsummerer 4 års aktivitet med utredning, kartlegging, planlegging og gjennomføring av tiltakene.
-
Veterinærinstituttet, Miljø og Smittetiltak og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Troms foretok i august 2017 en befaring i området mellom det østlige utløpet av Golddajàvri og Kilpisjärvi med tanke på å kartlegge risikoen for vandring av fisk og spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (G. salaris) fra finsk/svenskside til norsk side og de fysiske forutsetningene for å bygge en fiskesperre.
-
Høsten 2017 ble det gjennomført gytefisktellinger i tre elver i Hemne kommune. Resultatene tyder på at gytebestandene av fisk var større enn i 2016, og det i 2017 var et overskudd av gytefisk i elvene etter fiskesesongen.
-
Forbruk av antibakterielle midler er analysert ved hjelp av data fra Veterinært legemiddelregister (VetReg). Resultatet av analysen viser at data for forbruk av antibakterielle midler rapportert til VetReg er ufullstendige. Det skyldes delvis datakvaliteten, men også underrapportering fra veterinærer. Omfanget av underrapportering kan ikke tallfestes.
