Rapportserie

Gjennom en konsekvensutredning og naturtypekartlegging i forbindelse med områderegulering ble de tre rødlistede amfibieartene storsalamander (Triturus cristatus), småsalamander (Lissotriton vulgaris) og spissnutefrosk (Rana arvalis) påvist i området Myrvoll-Ekornrud. Innenfor reguleringsområdet ligger lille Kolbotnvann som tidligere har hatt gode forekomster av disse artene. Etter introduksjon av mort (Rutilus rutilus) har bestandene gått kraftig tilbake. For å sikre disse bestandene ble det av Oppegård kommune foreslått å etablere refugier for disse artene i området.

Foldsjøen kan rotenonbehandles for å utrydde gjedde fra vassdraget, men ikke uten at det får negative konsekvenser for laksefisk i vassdraget nedstrøms.

Programmet kartla smittestatus av Gyrodactylus salaris i Ranelva i perioden 2014-2017. 

High mortality in tilapia farming in Lake Volta could not be associated to present of Tilapia Lake Virus. The aquaculture industry needs, however, an organized primary fish health management to be able to develop its production potential in a sustainable way

Åpne merdsystemer i fjorder og kystområder med god vannutskifting har vært en del av det teknologiske grunnlaget for norsk akvakulturnæring. En slik løsning innebærer at oppdrettsfisk og villfisk i større eller mindre grad lever i samme miljø, med de mulighetene for overføring av smittestoffer mellom de to kategoriene av fisk som dette innebærer. Det har skapt et behov for risikoanalyser, der sannsynligheten og konsekvensen av en risiko beskrives og eventuelt tallfestes.

Sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker kalles zoonoser. Årets zoonoserapport viser at situasjonen i 2017 var stabil sammenlignet med de siste årene.

Rapporten lanserer en fremgangsmåte for gjellescoring som er vurdert som best egnet i norske oppdrettsanlegg.

Én enkelt lusetelling gir kun et estimat på anleggets sanne lusetall, og dersom enkelttellinger blir lagt til grunn er det derfor ikke usannsynlig at forvaltningsmyndigheter feilaktig kan konkludere med grenseoverskridelser. Vi har derfor foreslått et system som reduserer sjansen for slike feilkonklusjoner når telleresultater blir brukt i forvaltningen av lusegrenser.

For å beregne forekomsten av lakselus på oppdrettsanlegg på en ny måte har vi, i tillegg til antall lus per fisk, inkludert sjøtemperatur, kunnskap om lusebiologi og antall fisk på anlegget i en beregning av produksjonen av infektive luselarver. Dette forteller mer om lakselus som miljøutfordring enn dagens beregningsmetode for luseforekomst.

This summary report presents results from the majority of the surveillance programmes coordinated by the Norwegian Veterinary Institute, except for a few programmes where the results are to complicated to be presented in a simple table.