Rapportserie

Én enkelt lusetelling gir kun et estimat på anleggets sanne lusetall, og dersom enkelttellinger blir lagt til grunn er det derfor ikke usannsynlig at forvaltningsmyndigheter feilaktig kan konkludere med grenseoverskridelser. Vi har derfor foreslått et system som reduserer sjansen for slike feilkonklusjoner når telleresultater blir brukt i forvaltningen av lusegrenser.

For å beregne forekomsten av lakselus på oppdrettsanlegg på en ny måte har vi, i tillegg til antall lus per fisk, inkludert sjøtemperatur, kunnskap om lusebiologi og antall fisk på anlegget i en beregning av produksjonen av infektive luselarver. Dette forteller mer om lakselus som miljøutfordring enn dagens beregningsmetode for luseforekomst.

This summary report presents results from the majority of the surveillance programmes coordinated by the Norwegian Veterinary Institute, except for a few programmes where the results are to complicated to be presented in a simple table.

Denne korte rapporten presenterer resultater fra de fleste av Mattilsynets overvåkingsprogrammer som Veterinærinstituttet koordinerer. 

Kartlegging viser at forekomst av E. coli som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker er lav hos storfe i Norge. Studien omfatter såkalte Shigatoksin-produserende E. coli av serogruppene O26, O91, O103, O121, O145 og O157, og er utført på melkekubesetninger. 

Blant 100 undersøkte hubro var det høy forekomst av individer med sannsynlig helseskade på grunn av miljøgifter. Det er grunn til å anta at den totale miljøgiftbelastningen også har betydelig påvirkning på hubropopulasjonen i Norge.

Det er nå naturlig produserte lakseunger som dominerer i ungfiskpopulasjonene i Fusta og i Drevja. En stor andel av disse vil være avkom fra utsatt fisk. I Halsanelvene dominerer utsatte lakseunger i populasjonen av årsyngel (67,4 %), mens hos eldre lakseunger dominerer naturlig produsert ungfisk.

Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) overvåker på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet forekomsten av skrantesjuke (CWD – chronic wasting disease) i Norge. Nå oppsummeres arbeidet fra 2016 og 2017 i en rapport. 

Etter å ha vurdert smitterisiko, anbefaler Veterinærinstituttet å importere grovfôr fra Sverige og Finland. Samtidig fraråder Veterinærinstituttet import fra land med afrikansk svinepest.

Veterinærinstituttet fraråder import av grovfôr fra land med afrikansk svinepest. Det fremgår av en foreløpig vurdering av smitterisiko ved import av grovfôr, som Veterinærinstituttet har gjort på oppdrag for Landbruks- og matdepartementet.