Reetableringen startet for fullt i 2015 og det meste av materialet har blitt satt ut som øyerogn eller uforet yngel. Det har også blitt satt ut ettårig settefisk av laks og sjøørret i 2015 og 2016 i Rauma, Måna og Innfjordelva.

Datagrunnlaget stammer fra overvåkingsfiske mot Gyrodactylus salaris i 2016 og prøvefiske med tetthetsberegninger i 2017 og i 2018. Fisken fra begge innsamlingene ble aldersbestemt,  engdemålt og sjekket for otolittmerke.

Generelt er tetthetene bedre for laks enn for ørret.

Tetthetene varierer i stor grad mellom elver og stasjonene innen elvene, og mindre endringer i tettheten kan skyldes tilfeldigheter. I 2017 var tetthetene omtrent som ønsket og forventet. I 2018 er tetthetene stortsett som forventet, men i Innfjordelva var den litt lavere enn forventet. Tetthetene for eldre lakseunger har generelt gått noe ned i regionen, trolig fordi den sterke 2015-årgangen har gått ut som smolt.

Merkeandelen er høy, bortsett fra i Isa for laks og i Istra og Måna for ørret. Det har i disse elvene vært lavt utsett av respektive arter og dette gjenspeiles i merkeandelene. Det blir først satt ut ørret i Istra i 2017. I Måna vil det ikke bli satt ut ørret før i 2019. Tetthetene i disse to elvene er derfor naturlige lave. I Innfjordelva er mye av ørreten satt ut over anadrom strekning, og det er derfor vanskelig å få utsettene speilet i resultatene.