Alle nyheter

Veterinærinstituttet avkrefter mistanke om rabies hos en fjellrev på Svalbard.

Infeksjoner med bakterien Pasteurella øker hos laks, og Veterinærinstituttet har påvist en variant av bakterien som har gitt sykdom både hos laks og rognkjeks.

Viruset PMCV som kan gi sykdommen kardiomyopatisyndrom (CMS – også kalt hjertesprekk) er mye mer utbredt enn fagmiljøene trodde tidligere. Samtidig utvikles sykdommen bare i halvparten av anleggene som har viruset.

Carlos das Neves, direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet, er valgt til ny president i den internasjonale foreningen Wildlife Disease Association.

For å kunne vise at Hardangervidda er fri for skrantesjuke (CWD) forsøker man i år å få testet 1800 bukker, men dette vil kreve et svært godt fellingsresultat. Målet er å komme opp i 90 % sannsynlighet for fravær av CWD på Hardangervidda i løpet av to år.

Fra 1. juni 2019 blir MRSA og flere andre typer antibiotikaresistente bakterier meldepliktige. Det betyr at veterinærer og laboratorier må melde fra til Mattilsynet når de påviser disse bakteriene fra dyr.

Ulovlig utsatt mort ble i 2016 påvist i Gjettjønna i Røros sentrum. Mort er ikke en naturlig forekommende fiskart i Trøndelag og kan ha stor negativ effekt på økosystemet den introduseres til. Veterinærinstituttet gjennomførte en rotenonbehandling for å utrydde mortbestanden i september 2017.

Veterinærinstituttet har fått forhåndstilsagn om støtte på 15 millioner kroner fra Difi til et nytt prosjekt for å fulldigitalisere fiskediagnostikken. 

Regjeringen har oppnevnt et nytt Bioteknologiråd i dag. Vår forsker Arne Holst-Jensen fortsetter som medlem i fire år til. Professor Ole Frithjof Norheim er utnevnt som leder.

Kan oppdrett av laks i lukkede merder eller i anlegg på land bidra til bedre fiskevelferd og mindre miljøbelastning enn dagens oppdrett i åpne merder?