Sporer krepsepest i svenske elver

Denne saken er eldre enn to år

Krepsepest tok livet av edelkrepsen i Ljungan-elven i Sverige i 2017. Nå bruker forskerne miljø-DNA for å sjekke om det fortsatt finnes smitte i vannet og om noen ulovlig har satt ut signalkreps i vassdraget.

- Ved hjelp av miljø-DNA analyser av vannprøver kan vi oppdage om det fortsatt er krepsepest-smitte i Ljungan-elven. Vi kan også undersøke om det finnes ulovlig utsatt signalkreps i vassdraget, sier David Strand, forsker ved Veterinærinstituttet.

Dette er miljø-DNA

Alle organismer etterlater seg celler og cellefragmenter i vannet med sitt arvestoff (DNA). Dette genetiske materialet, som for oss er usynlig og uten åpenbare spor av kilden (organismen), kalles miljø-DNA.

Ved å analysere en vannprøve med genetiske metoder, kan man finne hvilke organismer som er tilstede i vannkilden der er prøven er tatt, da alle biologiske arter har unike genetiske fingeravtrykk.

- Så fra en vannprøve tatt i en innsjø er det derfor mulig å undersøke for eksempel hvilke fisk, krepsdyr, amfibier, planter, alger, parasitter og sykdomsfremkallende mikroorganismer som finnes der, sier Strand.

Dødelig for krepsen

Krepsepest er en sykdom som er dødelig for europeisk ferskvannskreps, inkludert edelkrepsen som, som lever i norske og svenske elver. Krepsepest skyldes eggsporesoppen Aphanomyces astaci (Saprolegniaceae, Oomycota).

Nord-amerikansk signalkreps kan være bærer av krepsepest uten å bli syk selv. Til tross for at det er ulovlig, så er det blitt satt ut signalkreps i norske og svenske elver.

- Man mistenker at årsaken til utbruddet av krepsepest i Ljugnan i 2017 var enten utstyr (båt eller redskaper) som ikke ble desinfisert etter bruk i andre vann, eller ulovlig utsatt signalkreps, som var bærer av krepsepest, sier Strand.

Undersøker Ljungan

Nylig var forskere fra Veterinærinstituttet og fra Sveriges landbruksuniversitet (SLU) i Ljungan for å ta miljø-DNA prøver for å undersøke om krepsepesten er fortsatt tilstede i vassdraget og om det finnes ulovlig utsatt signalkreps.

Lokale myndigheter og grunneiere var også med forskerne for å få opplæring i miljø-DNA prøvetaking.

- Hurtiganalysene av miljø-DNA som vi kjørte ute i felt viste foreløpig ingen tegn til krepsepest eller signalkreps, og det er et godt tegn. Videre analyser ved SVA (Statens Veterinärmedicinska Anstalt i Sverige) vil gi et endelig svar, da laboratoriemetodene er noe mer sensitive enn hurtiganalysene felt. Men det vil også kreve en betydelig prøvetakingsinnsats av miljø-DNA i vassdraget for å kunne gi full oversikt, avslutter Strand.

Relevante lenker

Del artikkel