Miljø-DNA avslører forløpet under vann under et krepsepestutbrudd

Studiet som ledet fram til miljø-DNA som overvåkningsverktøy for krepsepest, edelkreps og signalkreps i Norge er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Applied Ecology. Det presenterer miljø-DNA øyeblikksbilder fra en varslet krepsetragedie i Haldenvassdraget.

I 2014 ble ulovlig introdusert signalkreps oppdaget i Rødenessjøen på oversiden av Ørje sluser. Signalkreps er bærere av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, som forårsaker krepsepest og massedød hos vår europeiske edelkreps. Dermed sto vi ovenfor en uunngåelig katastrofe for edelkrepsen, som på dette tidspunktet fortsatt var intakt i dette området. Ørje sluser hadde vært stengt siden 2005, nettopp for å hindre spredning av signalkreps og krepsepest fra Øymarksjøen nedstrøms slusene. I Øymarksjøen er allerede signalkrepsen etablert og edelkrepsen utryddet.

Ny og lovende metodikk med miljø-DNA

David Strand, forsker ved Veterinærinstituttet, forteller at det bare var et tidsspørsmål før edelkrepsen i Rødenessjøen ville rammes av krepsepest etter at det ble oppdaget signalkreps i innsjøen.

– Tidligere var krepsepest en sykdom som ble overvåket ved hjelp av burforsøk, og dødelighet hos kreps i bur ble brukt for å varsle om sykdomsutbrudd og spredning. Nye miljø-DNA metoder utviklet ved Veterinærinstituttet, virket lovende med tanke på å supplere eller erstatte denne praksisen, sier Strand. Han forklarer videre:

– Den tragiske situasjonen ga oss en unik mulighet til å sammenligne tradisjonell overvåkning med miljø-DNA overvåking, samtidig som vi kan studere dynamikken mellom vert og patogen gjennom miljø-DNA øyeblikksbilder. 

I løpet av tre år ble det samlet inn over 300 vannprøver fra 15 lokaliteter, som ble analysert for miljø-DNA av edelkreps, A. astaci og signalkreps. Parallelt ble det utført klassisk overvåkning med bur, i tillegg til teinefangst. På den måten kunne klassiske og nye metoder for overvåkning testes ut i området der krepsepesten når som helst ville bryte ut.

– Dette ble mulig gjennom et felles spleiselag med Mattilsynet, Miljødirektoratet, Norsk institutt for Naturforskning og Veterinærinstituttet, sier Strand.

Utvikling av spredningen

Time-lapse under viser spredning av krepsepest gjennom deler av Haldenvassdraget, inklusiv miljø-DNA påvisning av edelkreps, signalkreps og krepsepest i perioden oktober 2014 til september 2017.

Timelapse utvikling spredning av krepsepest

Mer effektiv og helhetlig overvåkning

Senere ble det videre oppfølging i forskningsprosjektet TARGET, ledet av forsker Trude Vrålstad og finansiert av Norges forskningsråd. Dette prosjektet har som mål å utvikle miljø-DNA overvåkning for edelkreps og dens biologiske trusler, og praktisk få til en mer effektiv og helhetlig overvåkning både av krepsepest og edelkreps.

– Krepsepestutbruddet kom sent i 2014, og spredte seg oppstrøms i vassdraget. Etter ett år hadde den spredt seg over 23 kilometer, og edelkreps i Rødenessjøen og Skulerudsjøen døde ut. Året etter var krepsepesten fortsatt aktiv i Hølandselva, men det var ikke tegn på videre spredning, forteller Strand.

Her stagnerte pesten, og det er fortsatt levende edelkreps øverst i smittesonen. Massedøden i Rødenessjøen føyer seg inn i rekken av flere norske edelkrepsbestander som blir slått ut av krepsepest de siste årene.

– En svært uheldig utvikling, sier forsker Stein I. Johnsen ved NINA, som fremhever at edelkrepsbestanden i Rødenessjøen hadde utviklet seg godt i årene før 2014.

Nå presenterer forskerne fra Veterinærinstituttet i samarbeid med forskere fra NINA, Universitetet i København og Universitetet i Oslo en fagfellevurdert artikkel som følger krepsetragedien i Haldenvassdraget fra krepsepestutbrudd, massedød til lokal utryddelse av edelkreps med miljø-DNA.

Video: Edelkreps (Astacus astacus) er stedegen i Europa og her filmet i dens naturlig habitat i innsjøen Skårillen. Video: David A. Strand.

Oppdager smitten tidligere med miljø-DNA

Gjennom dette arbeidet ble grunnlaget lagt for at Mattilsynet gikk over fra burforsøk til miljø-DNA overvåkning for krepsepest i 2017, og at Miljødirektoratet har tatt inn miljø-DNA som supplerende metode til teinefangst for overvåkning av edelkrepsbestander og spredning av signalkreps i 2018.

– Vi viser hvordan miljø-DNA oppdager smitten uker før den klassiske burforsøk metoden, og samtidig hvordan miljø-DNA overvåkning av edelkreps, signalkreps og krepsepest sammen gir et godt øyeblikksbilde av status, sier Vrålstad.

Hun har fra 2016 har ledet overvåkningsprogrammet for krepsepest som baserer seg på miljø-DNA overvåkning.

– Såvidt vi vet var dette overvåknings-programmet først ut i Norge med å ta i bruk miljø-DNA. Men det er ikke det siste. En rekke overvåkningsprogrammer, særlig på fremmede arter, tar nå disse metodene i bruk for fullt, fastslår Vrålstad. 

Aktuelle lenker

Kontaktperson

David A Strand

Forsker
Mobilnr: +47 47623716
E-post: david.strand@vetinst.no

Trude Vrålstad

Forskningsleder/Seksjonsleder
Mobilnr: +47 93222380
E-post: trude.vralstad@vetinst.no

Del artikkel