Alle nyheter

Mange rottegifter hamnar dessverre òg i ville rovdyr, hundar og kattar, og dessutan i miljøet. No blir det forska på å finne rottegifter som er like effektive, men som blir brotne raskt ned i miljøet og dermed reduserer skadeverknader på andre dyr.

Et nordisk nettverk skal jobbe for økt kunnskap om og forskning på dyresykdommer som overføres med sviknott.

Det er ti år siden skrantesjuke ble oppdaget hos villrein i Norge. Siden da har Veterinærinstituttet undersøkt 200 000 prøver fra hjortedyr. Hva har vi lært?

Det har vore mykje fugleinfluensasmitte hos viltlevande andefuglar i Europa gjennom vinteren. Den rekordhøge førekomsten har òg prega ville fuglar i Noreg.

Ein ny studie, RypeHóp, undersøkjer om parasittar, særleg koksidier, påverkar ungfuglbestanden negativt. Eit avgrensa datagrunnlag peikar mot at koksidier speler ei rolle. Forskerene tilrår overvaking av parasitten over tid for å forstå betydninga av parasitten.

Høgare sjøtemperaturar bidrog til rekord i talet på lusebehandlingar i oppdrettsnæringa i 2025. Dette gav likevel ikkje utslag i auka dødelegheit for oppdrettslaksen, noko som indikerer at den generelle helsetilstanden kan ha vore betre i 2025.

For ti år sidan var parasitten Gyrodactylus salaris i ferd med å knekke laksebestanden i Skibotn i Troms. I dag er ungfiskbestandene i vekst og gytefisken er tilbake takka vere kamp mot parasitten og eit langvarig arbeid med å reetablere laksebestandane.

Ny forsking avslører korleis farlege variantar av ein lite kjend bakterie skil seg frå ufarlege – og kvifor akkurat nokre variantar kan gjere hundar sjuke.

Veterinærinstituttet bidrar i et nytt regionalt samarbeid for kunnskapsbasert innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling vasert på Campus Ås. Sammen med NMBU, NIBIO og Nofima går instituttet inn i et innovasjonssamarbeid med næringsliv og kommuner støttet av Akershus fylkeskommune.

Det har ikke vært påvist multiresistente bakterier (MRSA) i det omfattende overvåkingsprogrammet for MRSA hos svin siden 2019.