Podcast: Hva er trygg nok mat når ressursene blir knappere?

Dette er temaet i en ny episode av Veterinærinstituttets podcast, VETpodden, spilt inn i vårt pop-up-studio i Arendal under Arendalsuka 2026. Her diskuterer seniorforsker Taran Skjerdal ved Veterinærinstituttet og Ole Alvseike, fagdirektør for mattrygghet i Animalia, dilemmaet mellom mattrygghet og matforsyning.

Når normalen ikke lenger gjelder

I dagens normalsituasjon har vi gode muligheter til å stille høye krav til matens kvalitet og trygghet. Mat med skjønnhetsfeil, mat som har vært lagret lenge eller mat som ikke oppfyller bestemte krav, kan bli kastet.

I en alvorlig krise kan forutsetningene være annerledes.

- Det finnes mat som ikke oppfyller alle kriterier for trygg mat som er satt i tider med overskudd av mat. Avvikene kan være minimale og risikoen svært liten, sier Taran Skjerdal.

Ole Alvseike mener samfunnet i en krise må være forberedt på å bevege seg nedover på skalaen fra kvalitet og estetikk til det som er helt nødvendig for å sikre nok mat.

- Hvis mattilgangen er knapp, må vi ta til takke med lavere kvalitet også. Da beveger vi oss på en skala fra estetikk i den ene enden til akutt sykdomsrisiko i den andre, sier Alvseike.

Kunnskap blir viktigere

Matberedskap handler derfor ikke bare om hvor mye mat vi har tilgjengelig, men også om kunnskap om hvordan maten kan brukes.

- Dersom vi mister evnen til å gjøre egne vurderinger, eller skjønne når en lett koking er nok til å fjerne risikoen, er vi dårlig beredt til å takle virkelige kriser, sier Skjerdal.

Hun peker blant annet på at varmebehandling, salting og andre former for konservering kan gjøre det mulig å bruke mat som ellers ville blitt kassert.

Alvseike trekker fram at en krise også kan føre til at vi må tenke annerledes om hvilke råvarer vi bruker.

- Frukt og grønt med skjønnhetsfeil, eldre brød, fryseskadet mat og bær som ikke høstes, er eksempler på ressurser som kan få større betydning i en beredskapssituasjon, sier han.

Hvem skal bestemme?

I en alvorlig krise kan myndighetene bli nødt til å gjøre andre avveininger enn i en normalsituasjon. Skjerdal understreker at risikovurdering og risikohåndtering er to forskjellige oppgaver.

- Vi som risikovurderere skal si hva som øker eller senker risiko. Vi har ikke beslutningsrett. Det er politisk nivå og Mattilsynet som har ansvaret for risikohåndteringen, sier hun.

Alvseike mener tillit blir avgjørende dersom samfunnet skal klare å håndtere endrede rammebetingelser.

- Folk må trenes i å leve med at matsystemene ikke er sikre og aldri har vært det. Samtidig er vi nordmenn ekstremt privilegerte og har hittil kunnet kjøpe oss ut av mange problemer, sier han.

Beredskap begynner før krisen

Begge mener det er mye som kan gjøres før en alvorlig krise oppstår. Det handler blant annet om samarbeid mellom myndigheter, produsenter, forskningsmiljøer og forbrukere, men også om å ta vare på praktisk kunnskap.

- Jeg håper og tror, at om vi lærer oss gode vaner til å håndtere de små krisene, blir vi bedre i stand til å takle de store. Det er ikke feigt å øve, sier Skjerdal.

Alvseike etterlyser samtidig større evne til å tenke langsiktig.

- Det er avgjørende for velferdssamfunnet, at alle gjør hva vi kan for å forstå og handle med tanke på framtidige generasjoner, sier han.

Hva skjer med norsk matforsyning dersom importen stopper? Hvilke matvarer kan bli viktigere? Og hva kan vi gjøre allerede i dag for å være bedre forberedt?

Det kan du høre mer om i den nye episoden av VETpodden.