Fugleinfluensa påvist hos enda en isbjørn på Svalbard

Det påviste høypatogene fugleinfluensaviruset (HPAI) er av subtypen H5N5, en type av viruset som er tidligere påvist på Svalbard: Hos villfugl første gang i 2022, hos en hvalross i 2023, hos fjellrever i 2025, og hos en isbjørn og hvalross våren 2026. Denne siste påvisingen er den andre hos isbjørn i Norge og Europa.

Høypatogene fugleinfluensavirus har også tidligere blitt påvist hos rovpattedyr som rødrev, oter og gaupe på fastlands-Norge etter smitte fra villfugl.

Prøvetatt i felt av Sysselmesteren

Isbjørnen, et ungt individ, ble funnet død på Æøya, nær Virgohamna. Dyret ble prøvetatt av Sysselmesteren i juni 2026, etter fugleinfluensavirus ble påvist hos en død isbjørn og en død hvalross i Raudfjorden i mai 2026. Distansen mellom de to funnene av døde dyr er omkring 23 kilometer.

- Etter funnene på isbjørnen og hvalrossen i Raudfjorden anbefalte vi også prøvetaking av isbjørnen som lå på Æøya, forteller veterinær og fagansvarlig vilthelse ved Veterinærinstituttet Knut Madslien.

Prøvene fra isbjørnen ble deretter sendt til Veterinærinstituttet og undersøkt for fugleinfluensavirus og rabies. Høypatogent fugleinfluensavirus ble påvist i prøver fra både hjerne og nese. Rabiesvirus ble ikke påvist.

Fugleinfluensavirus sirkulerer i nordområdene

- Funnene er del av en utvikling hvor høypatogent fugleinfluensavirus påvises i økende grad hos pattedyr i Europa. Samtidig har viruset de siste årene spredt seg til nye områder, inkludert Arktis, hvor det kan få konsekvenser for sårbare bestander og økosystemer, forklarer Ragnhild Tønnessen, fugleinfluensakoordinator ved Veterinærinstituttet.

- Våre forskere har i nært samarbeid med Norsk Polarinstitutt og andre partnere funnet ut at en stor andel av isbjørnene som er undersøkt på Svalbard etter 2022 har vært utsatt for tidligere fugleinfluensasmitte. Selv om vi foreløpig har begrenset kunnskap om hvilke konsekvenser dette har for isbjørnene, tyder resultatene på at viruset sirkulerer i bestanden og at eksponering er mer utbredt enn det påvisninger hos døde dyr alene skulle tilsi, sier Tønnessen.

Økt smittepress hos pattedyr

De fleste fugleinfluensavirus er best tilpasset smitte mellom fugler. Pattedyr kan imidlertid enkelte ganger smittes gjennom direkte kontakt med syke eller døde fugler eller andre pattedyr som er smittet med viruset.

Veterinærinstituttet vil foreta ytterligere undersøkelser av det påviste viruset for å karakterisere det nærmere og avklare om det viser tegn til å være spesielt tilpasset pattedyr.

Andre påvisning hos isbjørn i Europa

Hos andre rovdyr, som rødrev og gaupe, kan fugleinfluensa gi kliniske tegn på hjernesykdom. Nevrologiske tegn som sirkelgang, skjev hodeholdning, lammelser og nedsatt skyhet for mennesker er vanlig.

Fugleinfluensavirus hos isbjørn er vitenskapelige publisert to ganger tidligere: Hos en ung isbjørnhann funnet død i Alaska i august 2023 og hos en ung isbjørnhann funnet død i Raudfjorden på Svalbard i mai 2026. Det er imidlertid ikke kjent hvordan viruset påvirker enkeltindivider eller bestanden av isbjørn.

– Dette funnet styrker indikasjonene på at høypatogent fugleinfluensavirus også kan ramme isbjørn, og at unge individer er ekstra utsatt. Dette samsvarer også med funn hos andre rovpattedyr, der viruset hovedsakelig rammer yngre individer. Men kunnskapsgrunnlaget er fortsatt svært begrenset og det er viktig å få mer kunnskap om hvordan viruset kan påvirke isbjørn, sier Madslien.

Meld ifra dersom du observerer døde eller syke dyr og fugler

Både høypatogen fugleinfluensa og rabies er alvorlige sykdommer som finnes på Svalbard og kan smitte til mennesker. En bør derfor unngå kontakt med syke og døde dyr.

Observeres syke eller døde dyr på Svalbard er det viktig at funnene rapporteres til Sysselmesteren. Dette er viktig for å skaffe oversikt over sykdomsforekomst og dødelighet, selv om det ikke alltid utløser prøvetaking. Ved mistanke om fugleinfluensa hos fugler og andre dyr på fastlandet, skal Mattilsynet varsles.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fugleinfluensa og har molekylære metoder for påvisning og karakterisering av fugleinfluensavirus.