Podcast: Kunnskapen bak trafikklyssystemet i oppdrettsnæringen

Hvordan bør oppdrettsnæringen reguleres i fremtiden, og hvor godt er kunnskapsgrunnlaget for dagens trafikklyssystem? Det var tema da forskere, forvaltning, næring og politikere møttes til debatt under Arendalsuka 2026.

Knut Wiik Vollset, forsker i NORCE og Eirik Biering, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet. Foto: Bryndis Holm, Veterinærinstituttet
Knut Wiik Vollset, forsker i NORCE og Eirik Biering, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet. Foto: Bryndis Holm, Veterinærinstituttet

VETpodden var til stede i Arendal 10.-13. august under Arendalsuka. I den ferske episoden av Veterinærinstituttets podkast diskuteres trafikklyssystemet og kunnskapsgrunnlaget som brukes for å vurdere hvordan lakselus påvirker villaksen. Gjester denne gangen er Eirik Biering, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet og medlem av styringsgruppen for trafikklyssystemet, og Knut Wiik Vollset, forsker i NORCE.

Eirik Biering forklarer at systemet ble innført for å gi en mer forutsigbar regulering av produksjonskapasiteten i oppdrettsnæringen, samtidig som hensynet til villaksen skulle ivaretas.

Måler dødelighet på utvandrende laksesmolt

-Trafikklyssystemet regulerer endringer i produksjonskapasitet i oppdrettsnæringen basert på i hvor stor grad lakselus påvirker villaksen. Det som måles er dødelighet på utvandrende laksesmolt. Hvis dødeligheten er under 10 %, så får man grønt lys og man kan øke produksjonen med inntil 6 %. I områder der dødeligheten ligger mellom 10 og 30 %, så får man gult lys og fortsetter med samme produksjonskapasitet. Der påvirkningene er sett på som uakseptable, altså når dødeligheten på utvandrende laksesmolt er over 30 %, så får man rødt lys og produksjon må trekkes ned, forklarer Biering.

Villaksen sliter mange steder og har hatt flere svært svake år. Til tross for en litt bedre situasjon i 2025 og muligens også nå i 2026, er det fremdeles en generell trend over tid at det har kommet færre og færre laks tilbake fra havet og opp i elvene.

Mange årsaker til at villaksen sliter

-Det er mange årsaker til at villaksen sliter. Overlevelsen og veksten vil alltid variere og er for tiden lav, mens laksen samtidig møter en rekke menneskeskapte trusler. Lakselus fra oppdrett er én av de største påvirkningene, sammen med blant annet rømt oppdrettslaks, klimaendringer, vannkraft og arealinngrep, sier Vollset.

Et sentralt tema i debatten er kritikken av at vurderingene av lusepåvirkning bygger på modeller. Vollset avviser at modellbruk står i motsetning til å måle faktisk påvirkning.

-Målet vårt er å finne ut hva den faktiske påvirkningen er. Det er nettopp derfor vi bruker både modeller og målinger, sier han.

Både Biering og Vollset understreker at det er usikkerhet knyttet til beregningene. Samtidig mener de at dagens metoder er utviklet nettopp for å håndtere og synliggjøre denne usikkerheten.

Debatten i Arendal viste at det er bred enighet om målet om å beskytte villaksen, men større uenighet om hvordan risikoen skal vurderes og hvor mye miljøhensyn skal veie opp mot ønsket om vekst i oppdrettsnæringen.

Vanskelig dilemma

-Vi står i et svært vanskelig dilemma: miljøhensyn og næringsvekst. For de som skal ta disse beslutningene, er dette ingen enkel sak, sier Biering i podkasten.

Hør hele samtalen i podkasten. 

Her finner du alle episodene i VETpodden.