Alle nyheter
Årsmeldingen viser høydepunkter fra den omfattende kunnskapsproduksjonen ved Veterinærinstituttet. Den viser at instituttet har medarbeidere med både faglig spisskompetanse og bredde innen dyrehelse, fiskehelse og mattrygghet.
Veterinærinstituttet har påvist skrapesjuke hjå ei seks år gammal søye i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Funnet vart gjort som resultat av prøvetaking i samband med overvakings- og kontrollprogrammet for skrapesjuke hjå sau og geit.
Alle innsendere av materiale til Veterinæristituttes laboratorier, som kan rammes av den pågående flyplasstreiken, må forsikre seg om at materialet kommer frem til Veterinærinstituttet.
Dyresykdommen Blåtunge som rammer drøvtyggere kan også slå til i Norge. Dette er bakgrunnen for informasjonskampanjen om sykdommen som ble lansert i forrige uke. I Europa har antall tilfeller nærmest eksplodert de siste årene.
Smittefarlig biologisk materiale er farlig gods, og hvert år sendes flere hundre tusen prøver med slikt materiale med brev og pakker. Riktig håndtering og forsendelse er viktig av hensyn til pasienter, post- og transportpersonale og laboratoriepersonale. Derfor har Veterinærinstituttet i samarbeid med fire andre etater og Posten Norge AS utarbeidet en praktisk veileder om forsendelse av slikt materiale.
Den svartelistede signalkrepsen ble for første gang påvist i Norge i 2006. Krepsen er bærer av gruppe A-sykdommen krepsepest og fordriver dermed den norske edelkrepsen. Veterinærinstituttet setter nå i gang sanering av signalkreps i Dammane landskapsvernområde.
Danske veterinærmyndigheter rapporter at fugleinfluensa har blitt påvist på en gård ved Stenstrup på Fyn på mandag den 28.4.2008. Selv om det dreier seg om en mindre alvorlig form av viruset, skal besetningen på 2000 fjørfe avlives i dag, den 29.4.2008.
Svenske myndigheters nylige risikovurdering av trekkende fugl konkluderte med at det ikke er behov for å beholde det forhøyede risikonivået i forbindelse med trekksesongen. Denne vurderingen er basert på deres erfaringer i felt, om at årets hovedtrekk er avsluttet for de fugleartene som ansees som en risiko i fugleinfluensa sammenheng.
Mange hårløse elg ble observert på Sør-Østlandet under høsten 2006/vinteren 2007. Massive angrep av hjortelusfluer (Lipoptena cervi) var trolig årsaken til håravfallet. Under jakten høsten 2007 ble det kun sett 20 elg med håravfall av totalt 16 845 observerte elger.
En ny rapport fra Veterinærinstituttet vurderer egnetheten for naturlig produksjon av laks i området ovenfor Høyforsen i Beiarelva.
