Alle nyheter

Flere nye sykdommer ble påvist i 2015. Sykdomstilfeller i viltlevende populasjoner kan ikke håndteres eller kontrolleres på samme måte som sykdom hos dyr i fangenskap, så god kunnskap og tverrgående samarbeid med forvaltningen er viktig for å bidra til sunne populasjoner. I denne rapporten synliggjøres noe av innsatsen Veterinærinstituttet har gjort i 2015 for å oppfylle sin visjon: «Veterinærinstituttet er beredskaps- og kompetansenavet for én helse».

Gjennom helseovervåkingen som Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har utført i regi av Mattilsynet i perioden 2012-2015, er det svært få funn av virus i vill laksefisk selv om disse virusene er vanlige i oppdrett. 

Hittil i år er det påvist/mistanke om PD på 52 lokaliteter mot 38 på samme tid i fjor. Syd for Hustavika er det Møre og Romsal som trekker opp tallene. Nord for Hustavika er det fremdeles Sør- Trøndelag etter relativt høye tall i januar/februar. 

2015 var det tredje året i reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen etter avsluttende bekjempelsesaksjon mot Gyrodactylus salaris i 2012. Reetableringen av laksebestandene i regionen er blitt gjennomført med stedegne bestander, basert på det genetiske materialet som i dag finnes i Statkrafts levende genbank for vill laks på Bjerka.

I sin doktorgrad ser Hilde Fossum Forberg på utviklingen av influensavirus i norsk gris og samspillet mellom viruset og grisens immunforsvar. Arbeidet viser at grisens tidlige immunforsvar reagerer på influensaviruset på samme måte som menneske, og at grisen kan fungere som en god modell for menneske ved studier av immunsystemets håndtering av smitte med influensavirus. 

Veterinærinstituttet utlyser i dag to nye avdelingsdirektørstillinger. Det er lederstillinger for nyopprettede avdelinger for henholdsvis dyrehelse og trygg mat samt laboratoriefag og –teknologi som blir lyst ut nå. Avdelingene skal være operative fra 1. oktober 2016. 

I løpet av mai, er det ikke registrert endringer i ILA- situasjonen.

Det finnes få tiltak som kan benyttes forebyggende mot PD, men generell god smittehygiene og biosikkerhet samt bruk av god smolt har trolig en god effekt. Mer usikre er effektene av vaksinasjon og helsefôr. Dette er én av konklusjonene i en ny delrapport fra Veterinærinstituttet.

Genmodifisert mais har ikke mer samfunnsmessig nytteverdi enn annen mais. Men er det grunn nok til å forby den? spør Arne Holst-Jensen i denne kronikken.

Et syv år langt prosjekt ledet av et konsortium fra Canada, Chile og Norge har resultert i et fullstendig kart over lakse-genomet. Dette åpner for nye muligheter til å studere alle genene som bidrar til de produksjons-egenskapene som er viktige i oppdrett. Artikkelen er publisert i prestisjetunge Nature.