Åpning av Veterinærinstituttets nye lokaler på Marineholmen 

I anledning flyttingen av Veterinærinstituttet i Bergen til Marineholmen ønsker vi partnere og interesserte hjertelig velkommen til å se og høre om hvorfor vi satser i Bergen og hvordan mange av våre 350 ansatte jobber med å sikre fiskehelse, fiskevelferd og marin biosikkerhet.

Programmet består, foruten åpning, av offentliggjøring av Fiskehelserapporten 2017, korte foredrag med nytt fra forskning og speed-date med forskere og ledere. Det blir også debatt i spennet fra politikk til næring om veien videre for den marine kunnskapsklyngen i Bergen.

Se hvem som er meldt på.

Program:

12.00     Mulighet for lunsj og omvisning i nye lokaler i Thormøhlens gate 53C, 3. etg.

13.00     Formell åpning med hilsen fra Nærings- og fiskeridepartementet, byrådsleder Harald Schjelderup i Bergen kommune og adm.dir. Gaute Lenvik i Veterinærinstituttet

13.30     Overlevering av Fiskehelserapporten 2017 fra Veterinærinstituttet ved redaktør Brit Hjeltnes til Mattilsynet ved seksjonssjef fiskehelse og fiskevelferd Friede Andersen. «I front for villfisken» av forskerne Åse Helen Garseth og Sigurd Hytterød.

15.00     Korte foredrag om nytt fra forskningen.

  • ILA HPR0-virus – ufarlig eller et forvarsel om dødelig sykdom? 
    Infeksiøs lakseanemi (ILA) har den utfordring at viruset HPR0 kan endre seg fra å være et ikke-sykdomsfremkallende og tilsynelatende ufarlig til å bli et potensielt dødelig virus. Tidligere var denne transformasjonen bare en hypotese, men nå vet vi at det kan skje i felt. ILA medfører store økonomiske og velferdsmessige utfordringer.

    Av seniorforsker Maria Aamelfot som er utdannet veterinær med doktorgrad fra Veterinærhøgskolen fra 2013 innen sykdomsutvikling ved infeksiøs lakseanemi (ILA). Hun har arbeidet med ILA siden, nå som ansatt ved seksjon for fiskehelse og biosikkerhet.
    Maria Aamelfot

  • Nye målsøkende vaksiner - for en bærekraftig akvakultur
    Vi utvikler en helt ny type vaksiner for oppdrettsfisk hvor sykdomsantigener utstyres med en målsøkende enhet for å sikre effektiv beskyttelse, et prinsipp som enkelt kan tilpasses ulike sykdommer og fiskearter.

    Av seniorforsker Helena Hauge fra Forskningsgruppe fiskehelse. Hauge jobber med problemstillinger knyttet til virussykdommer i lakseoppdrett. Formålet er å lære mer om samspillet mellom sykdomsagens og fiskens immunforsvar, og å benytte denne kunnskapen videre i utvikling av nye vaksiner.
    Helena Hauge

  • «Akvatisk smitteovervåkning med miljø DNA» 
    Målinger av miljø DNA (arvestoffer) i vann kan bli gode verktøy i akvatisk helseovervåkning. Ved filtrering og genetisk analyse av vann kan sykdomsfremkallende organismer oppdages tidlig og tiltak iverksettes raskt. Det kan gi bedre helse og velferd, og færre dyr som ofres i helseovervåkning.

    Av seksjonsleder Trude Vrålstad som leder Forskningsgruppe Fiskehelse. Selv jobber hun med eDNA- forskning knyttet til vannovervåkning av patogener i natur og akvakultur. Hun leder også overvåkningsprogrammet for krepsepest, hvor miljø DNA-metodikk har erstattet burforsøk.
    Trude Vrålstad

  • «Fra sykdomsutbrudd til ferdig diagnose»
    Hvordan diagnostiserer vi fiskesykdommer? Nye fasiliteter for Veterinærinstituttet i Bergen representerer en ny tid med nye muligheter innen bakteriologisk diagnostikk. 

    Av veterinær og forsker Hanne Nilsen som jobber med oppklaring av og forskning på fiskesykdommer ved Veterinærinstituttet i Berge, blant annet med ansvar for instituttets interne referansefunksjon innen fiskebakteriologi. Hun har sin doktorgrad fra Universitetet i Bergen innen fiskebakteriologi og har lang erfaring innen patologi.  
    Hanne Nilsen

  • «Bakteriologi i oppdrettsnæringens tjeneste»
    Varianter av bakterier som Yersinia ruckeri og Flavobacterium psychrophilum kan være ‘vennlige’ (ikke-sykdomsfremkallende) eller ‘uvennlige’ (sykdomsfremkallende). I presentasjonen vil vi vise hvordan identifisere og skille skadelige varianter fra ikke-skadelige varianter.

    Av seniorforsker Duncan J. Colquhoun som jobber ved forskningsgruppe fiskehelse og som professor II ved Universitetet i Bergen. Han har over 20 års erfaring innen diagnostikk og forskning på fiskepatogene bakterier. Forskningen er konsentrert innen taksonomiske studier og utvikling av molekylærbiologiske verktøy for typing og sporing av slike bakterier.
    Duncan J. Colquhoun

  • Hvordan virker vaksiner hos fisk?
    I desember fikk Unni Grimholdt vite at hennes nye forskningsprosjekt, med en ny hypotese om at laksens immunsystem er mer likt virveldyr som mennesker og kyllinger enn tidligere antatt, ble innvilget støtte fra FRIMEDBIO i Forskningsrådet. Prosjektet skal undersøke hvordan patogener presenteres for immunsystemet og beskrive hvilke egenskaper som kreves for å få vaksiner til å virke beskyttende. 

    Av seniorforsker Unni Grimholt som ble ansatt ved forskningsgruppe fiskehelse i 2015. Hun er utdannet genetiker fra Universitetet i Oslo og har sin doktorgrad fra Norges veterinærhøgskole. På Veterinærinstituttet arbeider hun med immunsystemet og immunresponser hos fisk. 
    Unni Grimholt

  • «Vel Ferd- fra fjord til bord»
    Fiskens velferdsutfordringer fra utsett i sjø til slakting, og hvordan forskere jobber med å måle velferden og helsetilstanden hos fisk – også ved utvikling av ny teknologi.

    Av forsker Stine Gismervik som er dyrlege med doktorgrad og mastergrad i mattrygghet. Hun er en erfaren prosjektleder innen utvikling av fiskevelferd og fiskehelse for oppdrettslaks, deriblant lusebehandling. Hun står også bak velferdsplakaten og er en av forfatterne av Fiskehelserapporten.
    Stine Gismervik

  • «Mer laks og mye mer lus»
    Tross økonomisk suksess vokser ikke lakseproduksjonen. Årsaken er lakselus. Det er nær sagt en naturlov at når det tilgjengelige antallet laks øker, så øker antallet lakselus. Nylig har Veterinærinstituttet offentliggjort den første helhetlige modellen for spredning av lakselus. Det er også utviklet interaktive verktøy for at næringen skal kunne forutsi lusemengden langs kysten opp til tre uker i forkant, og det helt ned til merder i eget anlegg.

    Av seniorforsker Peder A Jansen som er biolog tilknyttet seksjon for epidemiologi. Sammen med kolleger har han utviklet den nye helhetlige modellen for spredning av lakselus og deltatt i ekspertgruppa som gav råd for utforming av Regjeringens nye «trafikklys-system» som skal sikre at vekst blir basert på miljømessig bærekraft.
    Peder A Jansen

  • «Proteiner og metabolitter i lakseslim. Kan hudslim være noe for en kjemiker?
    Om nye metoder for analyse av metabolitter og proteiner i hudslim hos laks eller andre fiskearter. Sammensettingen av disse stoffene i slimet som beskytter laksen, og hvordan den forandres ved en infeksjon eller et parasittangrep, er viktig for å forstå sykdomsbildet og hvordan sykdommen kan forebygges eller behandles.

    Av seksjonsleder Silvio Uhlig som er kjemiker med doktorgrad i fra Norges veterinærhøgskole/-Veterinærinstituttet og har i ca. 15 år jobbet mest med forskning innen toksinkjemi.  Seksjon for kjemi, som han leder, undersøker blant annet hvordan deres metoder kan bidra til forskning innen blå sektor.
    Silvio Uhlig

  • Hva tåles av Listeria i nyprodusert, trygg sjømat?
    Bakterien Listeria monocytogenes kan forekomme i laks. Røkt laks og sushi regnes derfor som risikoprodukter i flere land. Utfordringen er at Listeria kan formere seg under kjølelagring, men hvor mye er avhengig av lagring og bruk.  Dette gjør det utfordrende for produsenten å skille mellom trygge og utrygge produkter som bør trekkes fra markedet ved påvisning av Listeria. Veterinærinstituttet bidrar til tryggere mat og mindre matsvinn ved å utvikle mer egnete analysemetoder, risikoanalyser og bidra til internasjonale retningslinjer basert på egen forskning. 

    Av seniorforsker Taran Skjerdal fra seksjon for mattrygghet og nye helsetrusler. Hun har sin doktorgrad fra NTNU og er involvert i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen matbakteriologi. Hun er ansvarlig for Veterinærinstituttets referansefunksjon for Listeria monocytogenes i mat, og er i tillegg medlem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet. 
    Taran Skjerdal

17.15     Debatt om veien videre mot en marin kunnskapsklynge i Bergen – til beste for all norsk akvakultur. Introduksjon ved Simon Wadsworth, Global R&D-Manager i Cargill og daglig leder Tanja Hoel, NCE Seafood Innovation Cluster. Deltakere: Rektor Dag Rune Olsen fra Universitetet i Bergen, Ole Eirik Lerøy fra Marine Harvest, Friede Andersen fra Mattilsynet, Sissel Rogne fra Havforskningsinstituttet og stortingsrepresentantene Ruth Grung (Ap) og Tom-Christer Nilsen (H). Oppsummering ved Gaute Lenvik

18.00     Uformell middag og sosialt samvær

Av hensyn til servering må vi be om påmelding her innen 12. februar. 

null
Hvor
Thormøhlens gate 51, Bergen
Når
15. februar 2018, kl. 12.00 - 18.00