Duncan Colquhoun

Bakterielle sårlidelser forårsaker store dyrevelferdsmessige og økonomiske problemer innen norsk sjøbasert lakseoppdrett. I dette FHF-finansierte prosjektet ledet av Veterinærinstituttet, vil vi studere de involverte bakterieartene, både fra sjøvann og fisk, for å bedre forståelsen av hvorfor bare noen få, spesifikke stammer av disse er overrepresentert blant laks med sår.

Prosjektet skal fokusere på identifisering av årsaken(e) bak økningen i antall utbrudd av yersiniose i Midt-Norge.

Den sykdomsfremkallende bakterien Pasteurella har blitt mer utbredt i norsk oppdrett de siste årene. Et treårig prosjekt ledet av Veterinærinstituttet og finansiert av FHF skal gi mer kunnskap om bakterien og bekjempelsen av den.

Tenacibaculose har forholdsvis nylig vokst frem som en alvorlig trussel for norsk oppdrettslaks. Det relative bidraget fra selve bakterien, produksjonsforhold og miljøfaktorer til utbrudd av tenacibaculose, er imidlertid ukjent. Det beskrevne prosjektet har blitt igangsatt for å identifisere risikofaktorer av betydning for utbrudd av tenacibaculose, identifisere og karaktersiere toksiner som forårsaker kliniske symptomer, og for å teste om antistoffer mot toksinene kan beskytte mot sykdommen.

Prosjektet har som mål å gi en oversikt over forskningsbasert kunnskap om smitte mellom fisk i oppdrett og ville bestander av laksefisk og marin fisk. En vurdering av risikoen for smitteoverføring mellom oppdrettsfisk og villfisk er også en del av prosjektet.

Vi ønsker å undersøke pan-genomet og populasjonsstrukturen til Aeromonas salmonicida, spesielt i relasjon til den observerte sammenhengen mellom A-lags type og fiskevertsart.

Målet med prosjektet er å avklare om triploid laks har samme motstandsdyktighet som diploid laks mot smittsomme sykdommer av stor relevans for norsk oppdrettsnæring.