Sykdom og agens

Sykdommen parvicapsulose hos laks er forårsaket av parasitten Parvicapsula pseudobranchicola. 

Bakterier i Familien Pasteurellaceae kan gi sykdom hos fisk i oppdrett. Laks og rognkjeks er mottagelige og kan utvikle sykdom, til tider med betydelige tap.

Piscirickettsiose er en alvorlig bakteriesykdom hos laksefisk. Sykdommen er påvist sporadisk i Norge de siste tjue årene. I 2024 ble det registrert flere utbrudd i Nordland og Troms. Varmere sjø og hyppige påvisninger i Skottland og Irland betyr at fiskehelsepersonell må være oppmerksomme. 

Årsaka til proliferativ nyresjuke (PKD) er parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae.

Saprolegniose er en sykdom hos fisk, amfibier og rogn i ferskvann, der årsaka er eggsporesopp i slekten Saprolegnia. 

Sykdommen spironukleose er forårsaket av den parasittiske flagellaten Spironucleus salmonicida. Spironukleose og Spironucleus salmonicida har vært kjent fra oppdrett siden 1989 og har gitt store tap hos oppdrettslaks i sjøfasen, særlig i Finnmark. 

Høsten 2005 ble det påvist økt forekomst av svulster i tarm hos stamfisk av laks og regnbueørret. Det er mye som tyder på at dette var fôrrelatert.

Sår-«syndromer» som oppstår hos laksefisk i oppdrett i kaldt sjøvann, deles gjerne inn i klassiske og ikke-klassiske eller atypiske vintersår. Ikke-klassiske vintersår eller tenacibaculose kjennetegnes ved sår i munn-/hoderegionen og er oftest assosiert med høy dødelighet hos nyutsatt smolt.

Sårutvikling hos laks i sjøfasen er et alvorlig velferdsproblem for fisken og medfører både økt dødelighet og redusert kvalitet ved slakting. Utvikling av såret er et typisk høst- og vinterproblem, men kan forekomme hele året.

Viral hemoragisk septikemi (VHS) er en virussykdom som er påvist hos om lag 80 ulike fiskearter både i oppdrett og villfisk. Viruset er vidt utbredt på verdensbasis, men er ikke påvist i norsk oppdrett siden 2008.