Smittestoff og smitteveier
Sykdommen pasteurellose, forårsaket av bakterier i Familien Pasteurellaceae, har siden 2018 etablert seg som endemisk i norsk fiskeoppdrett, og så langt er det sett sykdom hos laks og rognkjeks.
Familien inneholder flere arter og sub-arter som gir sykdom hos fisk, og navnsetting blant disse variantene har inntil nylig vært noe uavklart. Omfattende karakterisering utført ved Veterinærinstituttet viser at disse bakterier tilhører slekten (genuset) Phocoenobacter i Familien Pasteurellaceae og i 2025 ble navnene Ph. atlanticus subsp. atlanticus og Ph. atlanticus subsp. cyclopteri, sykdomsfremkallende i henholdsvis laks og rognkjeks, godkjent. Disse navnene erstatter de tidligere foreslåtte arbeidsnavnene ‘Pasteurella atlantica genomovar (g.v.) salmonicida’ og ‘g.v. cyclopteri’.
Pasteurella skyensis som er assosiert med sykdommen hos oppdrettslaks i Skottland, som også ble funnet i Norge for noen få år siden, hører også hjemme i slekten Phocoenobacter. Bakterien har endret navn til Phocoenobacter skyensis.
Siden slekten Phocoenobacter fortsatt tilhører Familien Pasteurellaceae, og begrepet ‘pasteurellose’ er godt innarbeidet blant fiskehelse personell i Norge, kan sykdomsnavnet ‘pasteurellose’ fortsatt benyttes i forbindelse med infeksjon med Phocoenobacter spp.
Smitteveier og overlevelse i miljøet er ikke kjent, men utbrudd på nærliggende lokaliteter kan tyde på horisontal smitte. Ikke medikamentell avlusning med varmt vann er vist å øke sjansen for at fisken utvikler ‘pasteurellose’.
Forekomst
Pasteurellose hos laks ble påvist i Nord-Norge så tidlig som i 1989, og har siden opptrådt med uregelmessige mellomrom hos denne fiskearten i både Nord- og Sør-Norge. Siden 2018 ble det registrert en stadig økende forekomst langs norskekysten fra Rogaland i sør, til Møre og Romsdal i nord. I 2024 ble sykdommen for første gang påvist nord for Trondheim, utenfor kysten av Nord -Trøndelag og på Helgeland.
Utenfor Norge er sykdommen rapportert fra Skottland siden 1990-tallet, og utbrudd erfares med ujevne mellomrom også der.
Pasteurellose er videre en alvorlig sykdom hos oppdrettsrognkjeks i både Norge, Færøyene og Storbritannia.
Begrepet pasteurellose har også i eldre litteratur vært brukt om bakterieinfeksjon med bakterien Photobacterium damselae subsp piscicida (tidligere Pasteurella piscicida) hos varmtvanns arter, f.eks havabbor.
Sykdomstegn
Et karakteristisk sykdomsbilde hos laks med uttalt infeksjon i øye og øyehule ga sykdommen navnet ‘Varraccalbmi’ (samisk for ‘blodøye’) i Norge (Valheim et al. 2000). I utbrudd i senere tid har blodige byller i skjelett- og hjertemuskulatur, i tillegg til blødninger i indre organer, vært karakteristisk. Betennelse i hjertesekk, bukvegg, pseudobrankie og ved brystfinne-basis er vanlige funn. Histopatologiske forandringer gjenspeiler det makroskopiske bildet med funn av rikelig med betennelsesceller, «puss» og korte stavbakterier i affiserte organer.
Hos rognkjeks er det vanlig å se hvite flekker rundt øyne, og blødninger i huden. I vevssnitt er det vanlig å se bakterieaggregater i indre organer.
Diagnostikk
Sykdommen er meldepliktig, og diagnosen skal verifiseres ved Veterinærinstituttet. Diagnosen blir stilt ved hjelp av sykehistorie, patologiske og mikrobiologiske undersøkelser. Diagnosen blir bekreftet ved dyrking og identifisering av bakterien. Identitetsbekreftelsen baserer seg på fenotypiske karakteristika og identifisering ved hjelp av massespektrometri (MALDI_TOF_MS) og/eller sekvensering av DNA (arvemateriale).
Veterinærinstituttet sekvenserer isolater for generell overvåkning ved behov.
Tiltak
Autogen vaksiner benyttes i noen områder. Sykdommen er ikke listeført. Det er kunnskapshull om smitteveier, og reservoar er ukjent. Vanlige forholdsregler med hygieniske barrierer som tiltak som desinfeksjon av fartøy før og etter transport og avlusning, utstyr, personell mv ser ut til å være nyttige «føre var» tiltak. Sykdommen opptrer ofte i slutten av produksjonssyklusen, og utslakting av fisk på lokaliteten kan være aktuelt.
Phocoenobacter-artene som gir sykdom hos fisk er ikke kjent som farlige for menneske.
