Smittestoff og smitteveier

Ved ikke-klassiske vintersår dominerer bakterien Tenacibaculum finnmarkense og sykdommen betegnes også som tenacibaculose. Tenacibaculose oppstår i sjøfasen og er stort sett forbundet med kalde vanntemperaturer. Det er i hovedsak nylig sjøutsatt fisk som rammes, men større fisk kan også bli affisert. Utbrudd hos større fisk kan ha en sammenheng med at små sår av mekanisk årsak etter f.eks. avlusning koloniseres av Tenacibaculum spp. og utvikler seg til større sår. Mye tyder på at Tenacibaculum spp. er opportunistiske bakterier som slår til når hudbarrieren er svekket. Genetisk variasjon blant Tenacibaculum-bakterier er vanlig innen et utbrudd og tyder på at smitte fra sjøen er viktigere enn fra fisk til fisk.

Sykdomstegn og diagnostikk

Tenacibaculose kan være forbundet med høy dødelighet og kjennetegnes ved hode- og kjeveråte og/eller finne- og haleråte. En kan også se øyeinfeksjon.

Bakteriene danner gule kolonier ved dyrking på marine medier og kan enkelt gjenkjennes ved mikroskopering som lange trådformete stavbakterier. Tenacibaculose hos laks Norge er hovedsakelig assosiert med både T. finnmarkense genomovar finnmarkense og ulcerans. Av og til blir også T. dicentrarchi påvist.

Differensialdiagnoser

Blandingsinfeksjoner med M. viscosa er ikke uvanlig.

Forekomst

Tenacibaculose er ikke listeført, det er derfor vanskelig å anslå nøyaktig forekomst av sykdommen, men den forekommer langs hele kysten hvor laks oppdrettes.

Tiltak

Det finnes ingen tilgjengelig vaksine mot tenacibaculose og behandling med antibakterielle medikamenter viser dårlig effekt. Bakteriene er naturlig resistente mot kinoloner. Mye tyder på at Tenacibaculum spp. er opportunistiske bakterier som slår til når hudbarrieren er svekket. Det er derfor viktig å sørge for god hudhelse og unngå håndtering som kan føre til skader i huden. Det er anbefalt å fjerne fisk med sår.