Rapportserie

Veterinærinstituttet har siden 2003 gjennomført rutinemessig undersøkelse av fallviltskrotter fra fredede fuglearter. Fugleskrottene stammer fra fugler som er skinnlagt av preparanter for utstopping. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Miljødirektoratet. I 2023 mottok Veterinærinstituttet 44 fugleskrotter fra preparanter (taksidermister).

Gytefisktellingene i Hollaelva ble også i 2023 gjennomført etter lysfiskemetoden. Prosjektet er et samarbeid mellom Heim kommune og Veterinærinstituttet. Tellingene ble finansiert med midler fra Statsforvalteren i Trøndelag. Heim kommune og Veterinærinstituttet bidro med egne midler og eget utstyr, i tillegg bidro TrønderEnergi med midler for utvidet prøvetaking. Gytefisktellingene gir et grunnlag for å vurdere status for laksebestanden i Hollaelva, og følge bestandsutviklingen over tid.

Denne rapporten inneholder hovedsakelig informasjon om oppgavene og aktivitetene i 2023 tilknyttet nasjonalt referanselaboratorium (NRL) innenfor dyrehelse (inklusiv fiskehelse og krepsdyrhelse), fôr og næringsmidler.

Yersinia enterocolitica er en bakterie der noen varianter er i stand til å forårsake sykdom hos mennesker. Svin antas å være hovedreservoaret for sykdomsframkallende (patogene) Y. enterocolitica, og svinekjøtt regnes for å være en viktig smittekilde. Man har de senere årene sett flere utbrudd av yersionose knyttet til salat/bladgrønnsaker uten at man har klart å finne smittekilde. Det er lite kunnskap om forekomst av patogene Y. enterocolitica i spiseferdige næringsmidler og hele spiseferdige vegetabiler, og Mattilsynet initierte en kartlegging av dette med innsamling av prøvemateriale i 2022.

Veterinærinstituttet leverte gode resultater i 2022. Veterinærinstituttets tjenesteleveranse var høy og Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag ble godt ivaretatt i 2022, til tross for utfordringer knyttet til ny korona nedstengning på begynnelsen av året, flytteprosess, utfordrende beredskapshendelser og en mer usikker verden når det kommer til sikkerhetspolitikk. 

I produksjonsområdeforskriften fra 2017 blir det beskrevet hvordan oppdrettsintensiteten i 13 definerte produksjonsområder skal reguleres etter estimert miljøpåvirkning fra oppdrettsnæringa. I første omgang gjelder dette påvirkningen på vill laksefisk i form av dødelighet som følge av lakselus som reproduserer i oppdrettslokaliteter (lakselusindusert dødelighet). Vi beskriver her en modell for kvantitativ vurdering av risiko (risikomodell) for at utvandrende vill postmolt av laks fra norske vassdrag dør, som direkte følge av påslag av lakselus produsert i oppdrettsanlegg.

Vi har lite smitte med zoonoser fra vann, mat og dyr til mennesker i Norge. Zoonotiske sykdommer har generelt begrenset betydning for dyre- og folkehelsen her til lands.

The Norwegian Veterinary Institute and the Fisheries Commission, in collaboration with the University of Ghana, conducted a baseline survey of pathogens in tilapia farms on Lake Volta as part of the Fish for Development, Ghana (gha-17/0005) project. Thirty farms were selected for inclusion, representing key operation types (hatchery, nursery, grow-out) and farm sizes. Farm visits and sampling was conducted between 25.08.21 and 07.12.21.

Det har de siste 10 årene vært en utbredt, rutinemessig bruk av emamektinbenzoat mot lakselus utenfor godkjent preparatomtale, såkalt «off label» bruk.

Several reports have highlighted the unprecedented number of farmed salmonids lost in the on-growing seawater farms in 2022. However, high losses also occurred in the land-based juvenile production phase. In total, 92.3 million Atlantic salmon and 5.6 million rainbow trout died before reaching slaughter size in 2022.