Rapportserie

Prosjektet svarer på tre overgripende spørsmål som er viktige for å utvikle gode strategier for å kontrollere lakselus: Hvor stor er effekten av ulike kontrolltiltak mot lakselus? Hva er gode handlingsregler på anleggsnivå for å bekjempe lakselus? Og hvordan kan oppdrettere i et område best koordinere kontrolltiltak mot lakselus for å begrense smittepresset på oppdrettsfisk så vel som på villfisk?

Fiskehelserapporten 2023 fra Veterinærinstituttet viser at 37,7 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret over 3 gram døde fra settefiskproduksjon på land i 2023. I tillegg døde 62,8 millioner laks (16,7 prosent) og 2,5 millioner regnbueørret (14 prosent) i sjøfasen av produksjonen. For laks i sjøfasen er dødelighetstallene i 2023, både i antall og prosentvis, de høyeste registrert så langt. 

Sykdommene nefrokalsinose (NK) og hemorragisk smoltsyndrom (HSS) er vurdert som to av de viktigste helseutfordringene ved produksjon av settefisk (Atlantisk laks). Nefrokalsinose blir påvist både hos laks og
regnbueørret. 

I denne rapporten er det skissert noen mulige løsningsforslag og anbefalinger for tiltak i forbindelse med hva som skal til for å oppnå grønn status i sjøbasert lakseoppdrett i Vestland fylke. Produksjonsområde 3 og produksjonsområde 4 (PO3 og PO4) i Vestland har fått rødt trafikklys i 2018/2019 (PO4) og 2020/2021 (PO3 og PO4). Havbruksnæringen i regionen har også over tid hatt høyest dødelighet, mest sykdom og mest lus. Dette har også tidvis gitt svakere økonomiske resultater sammenlignet med landet som helhet.

Veterinærinstituttet har siden 2003 gjennomført rutinemessig undersøkelse av fallviltskrotter fra fredede fuglearter. Fugleskrottene stammer fra fugler som er skinnlagt av preparanter for utstopping. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Miljødirektoratet. I 2023 mottok Veterinærinstituttet 44 fugleskrotter fra preparanter (taksidermister).

Gytefisktellingene i Hollaelva ble også i 2023 gjennomført etter lysfiskemetoden. Prosjektet er et samarbeid mellom Heim kommune og Veterinærinstituttet. Tellingene ble finansiert med midler fra Statsforvalteren i Trøndelag. Heim kommune og Veterinærinstituttet bidro med egne midler og eget utstyr, i tillegg bidro TrønderEnergi med midler for utvidet prøvetaking. Gytefisktellingene gir et grunnlag for å vurdere status for laksebestanden i Hollaelva, og følge bestandsutviklingen over tid.

Denne rapporten inneholder hovedsakelig informasjon om oppgavene og aktivitetene i 2023 tilknyttet nasjonalt referanselaboratorium (NRL) innenfor dyrehelse (inklusiv fiskehelse og krepsdyrhelse), fôr og næringsmidler.

Yersinia enterocolitica er en bakterie der noen varianter er i stand til å forårsake sykdom hos mennesker. Svin antas å være hovedreservoaret for sykdomsframkallende (patogene) Y. enterocolitica, og svinekjøtt regnes for å være en viktig smittekilde. Man har de senere årene sett flere utbrudd av yersionose knyttet til salat/bladgrønnsaker uten at man har klart å finne smittekilde. Det er lite kunnskap om forekomst av patogene Y. enterocolitica i spiseferdige næringsmidler og hele spiseferdige vegetabiler, og Mattilsynet initierte en kartlegging av dette med innsamling av prøvemateriale i 2022.

Veterinærinstituttet leverte gode resultater i 2022. Veterinærinstituttets tjenesteleveranse var høy og Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag ble godt ivaretatt i 2022, til tross for utfordringer knyttet til ny korona nedstengning på begynnelsen av året, flytteprosess, utfordrende beredskapshendelser og en mer usikker verden når det kommer til sikkerhetspolitikk. 

I produksjonsområdeforskriften fra 2017 blir det beskrevet hvordan oppdrettsintensiteten i 13 definerte produksjonsområder skal reguleres etter estimert miljøpåvirkning fra oppdrettsnæringa. I første omgang gjelder dette påvirkningen på vill laksefisk i form av dødelighet som følge av lakselus som reproduserer i oppdrettslokaliteter (lakselusindusert dødelighet). Vi beskriver her en modell for kvantitativ vurdering av risiko (risikomodell) for at utvandrende vill postmolt av laks fra norske vassdrag dør, som direkte følge av påslag av lakselus produsert i oppdrettsanlegg.