Utfra ILA-situasjonen er det nødvendig å sette fokus på hvordan virussmitte blir introdusert til og vedlikeholdes i settefiskanleggene over tid, forsøke å etablere modeller for å identifisere eventuelle drivere for endring til mer sykdomsframkallende virus og forstå samspillet mellom virus og vert slik at næringen kan målrette biosikkerhetsarbeidet og få verktøy for tidlig å oppdage og unngå virulensutvikling.
Vi har også vist at ILAV HPR0 etableres i infiserte anlegg og at omfattende tiltak må settes i verk for å bli kvitt viruset. Men prosjektet har også vist at ILAV HPR0 ikke kunne påvises gjennom prosjektperioden for halvparten av settefiskanleggene i studien. Genetisk karakterisering av virus fra ulike settefiskanlegg og matfiskanlegg som har fått fisk fra disse, viser nært slektskap.
Analyser over tid viser også at de ulike settefiskanleggene har sine «husstammer» av viruset. I prosjektet har vi for første gang lykkes i å etablere en smittemodell for overføring av ILAV HPR0 til naiv fisk gjennom 3 passasjer. Modellen gir mulighet til å undersøke videre hvilke drivere som påvirker overgang fra avirulent til sykdomsframkallende virusvariant og karakterisere både viruset og samspill mellom virus og vert, med de redskaper som er etablert i andre deler av prosjektet.
Analyser av fiskens respons på HPR0 ILA-virusinfeksjon har identifiserte et panel av sju gener som var robust oppregulert i infisert fisk sammenlignet med ikke-infisert fisk fra tre undersøkte settefiskanlegg. Alle de identifiserte responsgenene er tidligere beskrevet i forbindelse med andre virus-infeksjoner, noe som støtter at de stimuleres av ILAV HPR0. I prosjektet er det også etablert flere komplementære verktøy som kan brukes til å måle hvordan forskjellige substanser påvirker ILAV aktivering, og disse verktøyene vil være svært nyttige i videre studier av virus-vertsinteraksjoner.