Alle nyheter

Krepsepest tok livet av edelkrepsen i Ljungan-elven i Sverige i 2017. Nå bruker forskerne miljø-DNA for å sjekke om det fortsatt finnes smitte i vannet og om noen ulovlig har satt ut signalkreps i vassdraget.

Veterinærinstituttet og Mattilsynet har siden slutten av mai mottatt meldinger om syk og død villaks i flere elver i Sør-Norge. Veterinærinstituttet jobber bredt og systematisk for å finne årsaken. Her er status i arbeidet.

Veterinærinstituttet er i en prosess som skal gi klarere rollefordeling innen norsk fiskediagnostikk. Hovedhensikten er å sikre nasjonal oversikt over fiskehelsestatus.

Mattilsynet og Veterinærinstituttet har de siste dagene fått melding om syk og død villaks i flere elver i Sør-Norge. Det er foreløpig ikke klart hva fisken lider av, eller om fisken i de ulike elvene feiler det samme.

Afrikansk svinepest, fjørfesykdommer og Veterinærinstituttets rolle i havbruksnæringen er blant det som blir i fokus under Veterinærdagene som holdes på Clarion Hotel & Congress i Trondheim 13.-14. juni. Veterinærinstituttet har stand under arrangementet.

Avdelingsdirektør fiskehelse Edgar Brun stiller til valg som visepresident i EAFP (den europeiske foreningen av fiskepatologer). Kandidater til stillingen skal ha sterk tilknytning til akvakultursektoren og evne til å styrke samarbeidet med næringen. 

Veterinærinstituttet jobber sammen med Mattilsynet med å finne årsaken til sykdom blant oppvandrende villaks i Enningdalselva (Berbyelva) i Østfold. Foreløpig er det ikke klart hva fisken lider av. Også syk laks funnet siste dager i Sandvikselva i Akershus og i Tovdalselva i Agder vil bli undersøkt.

Veterinærinstituttet har i dag vært i Enningsdalselva (Berbyelva) i Østfold og tatt ut prøver av syk villaks.

Studiet som ledet fram til miljø-DNA som overvåkningsverktøy for krepsepest, edelkreps og signalkreps i Norge er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Applied Ecology. Det presenterer miljø-DNA øyeblikksbilder fra en varslet krepsetragedie i Haldenvassdraget.

På sommeren og høsten kan giftige blågrønnalger, riktigere kalt cyanobakterier, blomstre opp i elver og innsjøer og danne et synlig grønt «teppe» på vannet. Disse kan produsere giftstoffer som til nå har vært vanskelig å påvise fordi disse kan binde seg til andre stoffer. Nå er nye analyseverktøy utviklet som gjør det mulig å påvise og måle nivå av disse toksinene i miljø og organer.