Ny kunnskap om villfiskens gjellehelse

I Mattilsynets helseovervåkingsprogram for vill laksefisk i 2018 har Veterinærinstituttet undersøkt forekomst av enkelte gjelle-assosiere smittestoff i vill laks, ørret, røye og sik. Overvåkingen øker kunnskapen om villfiskens gjellehelse og bidrar til å avdekke reservoarer og potensiell smitteutveksling mellom vill og oppdrettet fisk.

Gjellesykdom kan være knyttet til spesifikke smittestoff alene eller et samspill av ulike smittestoff og miljøfaktorer. Overvåkingen har undersøkt forekomst av Branchiomonas cysticola og Piscichlamydia salmonis som er knyttet til «haustsjuka», Desmozoon lepeophtherii, salmonid gill poxvirus, Atlantic salmon paramyxovirus og Paramoeba perurans som gir amøbe gjellesykdom (AGD).

Gjellevev fra vill laks, reliktlaks, sjøørret, brunørret, røye og sik ble undersøkt med PCR-analyser. Målet var å se både på forekomst av det enkelte patogen (smittestoff), og samvariasjon mellom patogener. Det var av spesiell interesse å undersøke om livshistorie og vannkilde (henholdsvis sjø, lakseførende vassdrag og ikke-lakseførende vannkilder) var av betydning for forekomsten.

Forekomst og fordeling av gjelle-assosierte smittestoff hos vill laksefisk

Forekomsten av laksepox-viruset i ulike grupper av laks varierte betydelig. Viruset ble ikke påvist hos de relikte (ikke-sjøvandrende) laksestammene småblank og byglandsblega (undersøkt i 2016), og heller ikke i 33 laks fanget i sjø i 2018. Hos laks fanget i elv ble viruset påvist i 13 prosent av tilfellene mens viruset ble påvist på hele 90 % av den undersøkte villfangede stamfisken til kultivering. Et tilsvarende mønster ble observert for mikrosporidien Desmozoon lepeophtherii. Denne marine parasitten ble ikke påvist hos relikt laks, men i laks fra kilenot i sjø fikk 9 % påvist parasitten og i elv 19 %.  Igjen hadde en høy andel (97 %) av den villfangede stamfisken til kultivering mikrosporidien i sitt gjellevev.

Selv om funnene ikke er direkte sammenlignbare bl.a. på grunn av ulik geografisk beliggenhet, antar vi at høyere forekomst hos villfanget stamfisk blant annet kan skyldes smitteoverføring under opphold i kar før stryking.

Fem av 21 sik hadde Branchiomonas cysticola i sine gjeller. Dette minner oss om at andre fiskearter både kan være en kilde til og mottaker av smittestoff som gir sykdom i oppdrettsfisk.

Les rapporten

Åse Helen Garseth

Fagansvarlig villfiskhelse og Seniorforsker 1110
E-post: ase-helen.garseth@vetinst.no

Siri Kristine Gåsnes

Veterinær og forsker
Mobilnr: +47 93842193
E-post: siri.gaasnes@vetinst.no

Del artikkel