Alle nyheter

Veterinærinstituttet er valgt inn som observatør i FNs naturpanel (IPBES). –Sammenhengen mellom økologi og sykdom hos dyr og mennesker blir stadig tydeligere, og det er viktig for oss og være tettere på disse temaene, sier direktør for forskning og internasjonalisering Carlos das Neves ved Veterinærinstituttet.  

Den sykdomsfremkallende bakterien Pasteurella har blitt mer utbredt i norsk oppdrett de siste årene. Et nylig innvilget prosjekt ledet av Veterinærinstituttet og finansiert av FHF skal gi mer kunnskap om bakterien og bekjempelsen av den.

Styret for Veterinærinstituttet har ansatt Torill Moseng (55) som ny administrerende direktør. Moseng er for mange en kjent veterinær, både som nåværende president for Den norske veterinærforening og fra fjernsyn, som fast gjestende dyrlege på TV2 i flere år.

En ny doktorgradsavhandling viser at kyllingfôrets sammensetning kan ha stor innvirkning på dyrehelse i fravær av antibiotiske fôrtilsetninger.

Resultata av søknadsprosessen til Forskingsrådet er no klart: Veterinærinstituttet skal leie fire nye forskingsprosjekt og delta I ytterlegare tre prosjekt leia av andre institusjonar (sjå lista nedanfor). Tilsaman utgjer dette 42,5 millionar kroner til forsking på dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd samt for å redusere rabies som truar både folk og dyr i Afrika.

Veterinærinstituttet har hittil sendt ut 19 500 jegerpakker i forbindelse med overvåkingsprogrammet for skrantesjuke (Chronic Wasting Disease, CWD) i 2021. I tillegg er det sendt ut nye returetiketter som skal settes på ubrukt emballasje fra tidligere år. Alle gamle returetikettene skal kastes, mens alt annet materiell kan brukes.

Det var ingen påvisninger av brucellose hos norske sau og geit i 2020. Sykdommen har aldri vært påvist her i landet og i lys av den unike posisjonen har Norge nå fått fristatus for sykdommen i tråd med ny EU-lov.

I overvåkingsprogrammet for mykotoksiner og sopp i fôr og fôrråvarer i 2020 ble ulike mykotoksiner og sopp målt i havre, bygg og i gårdsblandet drøvtyggerfôr. Videre ble utvalgte mykotoksiner målt i kraftfôr til gris og aflatoksiner i mais.

Veterinærinstituttets modellverktøy for beregning av spredning av lakselus blir forbedret etter hvert som kunnskapen om lusas biologi øker. Modellen har nå lagt inn forutsetninger om at lusa ikke sprer seg like langt som tidligere antatt og oppdatert hvordan temperatur påvirker smittetrykket.

Laksen fra øst registreres nå i store antall langs kysten. Gjennom samarbeid med lokale aktører overvåker Veterinærinstituttet pukkellaksens helse.