-Villsvin er definert som en fremmed art i Norge, og det er utarbeidet en Handlingsplan mot villsvin for perioden 2020-2024, med en målsetning om at det skal være færrest mulig villsvin på minst mulig areal. Villsvin kan være bærere av sykdommer som er sjeldne eller fraværende her til lands og som kan smitte til andre dyr og mennesker. Helseovervåkingsprogrammet for villsvin har siden 2018 gitt viktig kunnskap for tidlig å kunne oppdage meldepliktige dyresykdommer hos en art som de senere år har vært på fremmarsj i Norge, blant annet gjennom påvisning av meldepliktige Salmonella-bakterier som kan gi sykdom hos mennesker og dyr. Det understreker også betydningen av å forhindre kontakt mellom villsvin og produksjonsdyr, sier Carl Andreas Grøntvedt som er svinehelseansvarlig med ansvar for helseovervåkning av villsvin ved Veterinærinstituttet.
I rapporten «The surveillance programme for diseases in wild boars in Norway 2020» fremkommer at det ble sendt inn prøver fra 203 villsvin til Veterinærinstituttet. Dette representerer om lag 65 prosent av antallet felte villsvin i jaktåret 2019/2020. Fem (to påtrufne døde villsvin og tre trafikkdrepte) av de 203 dyrene ble sendt inn av Mattilsynet som en del av den passive overvåkningen for afrikansk og klassisk svinepest, men disse virussykdommene ble ikke påvist. Helseovervåkning på villsvin gjennomføres på oppdag for og i samarbeid med Mattilsynet.
Salmonella spp. ble påvist i avføringsprøve fra åtte villsvin, fem av disse var S. Typhimurium, to var S. enterica subsp. diarizonae og en var S. enterica subsp. enterica. Campylobacter coli ble ikke påvist.
Det ble ikke påvist antistoff for de alvorlig meldepliktige svinesykdommene Aujeszky’s disease (AD), smittsom gastroenteritt (TGE), porcint respiratorisk korona virus (PRCV), porcint respiratorisk og reproduksjonssyndrom (PRRS), porcin epidemisk diaré (PED) eller influensa A (SI). Dette er smittestoffer som også er gjenstand for overvåking i overvåknings- og kontrollprogrammet for spesifikke virussykdommer hos tamsvin. Det ble heller ikke påvist antistoff mot Mycoplasma hyopneumoniae, et agens som forårsaker smittsom grisehoste hos tamsvin og som har vært gjenstand for systematisk bekjempelse i den norske svinepopulasjonen. Siste påvisning av smittsom grisehoste i Norge var i 2008. I tillegg ble hverken parasittene Trichinella spp. eller Alaria alata påvist i innsendte prøver.
-Det er svært gledelig at villsvinhelseovervåkningen har fått så god oppslutning og at jegerne sender inn prøver fra så mange villsvin felt under jakt. I tillegg er det av stor beredskapsmessig betydning at Mattilsynet også mottar meldinger om selvdøde og trafikkdrepte villsvin. Samlet sett gir dette en god oversikt over forekomst av ulike smittestoff blant norske villsvin, kunnskap som er viktig både med tanke på dyre- og folkehelse, sier Grøntvedt.