Alle nyheter

Is og store snømengder har låst reinbeita, og det er erklært beitekrise i Nordland og deler av Troms og Finnmark. Veterinærinstituttet og NIBIO lanserer ein oppdatert rettleiar om fôring av rein og fôringsrelaterte sjukdommar.

Målet med telefontjenesten er at veterinærer, forvaltning og næring skal få raskere svar på spørsmål samt råd om smittsomme sykdommer hos produksjonsdyr og hest.

Høy forekomst av viruset SARS-CoV-2 hos hvithalehjort i USA har medført at Veterinærinstituttet i 2021 samlet inn prøver og startet undersøkelser for viruset hos norske hjortedyr, og dette arbeidet fortsetter i 2022. Arbeidet med CWD har også vært høyt prioritert for viltgruppa ved Veterinærinstituttet i 2021. Kartlegging av parasitter hos vilt, samt undersøkelse av fluorbelastning på vilt som lever i nærheten av aluminiumsverk har også blitt prioritert i 2021.

Veterinærinstituttet har påvist skrantesjuke hos en hjort fra Bremanger kommune.

I Reindriftsavtalen 2021/2022 ble det enighet om å opprette et 3-årig pilotprosjekt for å styrke kunnskapen om dyrehelse og dyrevelferd hos tamrein.

Veterinærinstituttet og Mattilsynet samarbeider om et overvåkningsprogram på villsvin i Norge der målet er å kartlegge forekomst av smittestoff som kan smitte mellom dyr og til mennesker. Siden juli 2020 har Mattilsynet utbetalt en godtgjørelse for innsending av prøver fra villsvin til Veterinærinstituttet for helseovervåkning.

Det er i løpet av januar og februar påvist tre tilfeller av høypatogen fugleinfluensa hos ville fugler i Norge. Prøvene ble tatt fra en due i Arendal kommune i Agder fylke (04.01.2022), en havørn i Austrheim kommune i Vestland fylke (10.01.2022) og en gås i Sandnes kommune i Rogaland (07.02.2022). Samtlige påvisninger var av subtypen H5N1. I tillegg er det mistanke om HPAI H5N1 hos en havørn funnet i Karlsøy kommune i Troms og Finnmark fylke (09.02.2022).

Det finnes rundt 900 smittestoffer hos dyr, såkalte zoonoser, som kan gi infeksjoner hos mennesker. Friske dyr har mindre zoonotiske smittestoffer som er et viktig argument for å sikre god dyrehelse. Norge har en gunstig situasjon når det gjelder dyrehelsen og har mye å bidra med internasjonalt.

Menneskets beste venn kan skjule en farlig parasitt, som du ikke ønsker å bli smittet av. Parasitten er mikroskopisk og potensielt dødelig. Heldigvis er ikke parasitten påvist på fastlands-Norge. Det betyr at hundeeiere, spesielt i Norge, har et stort ansvar.     

Koronapandemien har tydelig demonstrert betydningen av Én helse og gjort oss mer oppmerksomme på hvor nødvendig det er med tverrfaglig samarbeid for å forutse pandemier. Én helse er en tilnærming bygget på at humanhelse, dyrehelse og et sunt miljø blir sett som gjensidig avhengig av hverandre.  Men Én helse handler om mye mer enn det å forhindre pandemier.