Basert på analyser av genomet til en rekke isolater av parasitten viser prosjektet at de bendelorminfeksjonene vi finner i både ferskvann og saltvann er én og samme art, nemlig Eubothrium crassum. Det ser imidlertid ut til at arten kan deles inn i to genetiske undergrupper, én knyttet til ferskvann og én marin form. Videre fremover kan kjennskapen til genomet til parasitten sannsynligvis brukes til utvikle genetiske markører for å studere resistens.
I prosjektet har det også blitt utviklet en ikke-letal metode for å påvise bendelorminfeksjoner vha svaberprøver tatt fra gattet til fisk. Metoden kan blant annet brukes til å estimere prevalens i populasjonen basert på et større antall fisk og uten at man er nødt til å ta livet av fisken. Dette er svært aktuelt før en eventuell behandling.
Resultatene fra prosjektet dokumenterer også at E. crassum er utbredt i norsk sjøoppdrett nord til 65 grader nordlig bredde og synes totalt fraværende fra og med produksjonsområde 8 (PO8).
Gjennom et omfattende kohortstudie som ble gjennomført i prosjektet så vises det at laks som settes ut på våren kan gå en lengre periode (måneder) før de blir smittet av bendelorm, mens fisk satt ut på sensommer og høst blir smittet nesten umiddelbart etter utsett. Dette har sannsynligvis sammenheng med tilgjengeligheten av mellomverter (kopepoder). Den samme studien viser også at infeksjon hovedsakelig skjer når fisken er under 30 cm, noe som er viktig kunnskap i forhold til preventive strategier og behandlinger mot parasitten.
Prosjektet var finansiert av FHF (prosjektnummer 901449), Lerøy Vest, Mowi ASA, og Skretting AS og ble gjennomført i samarbeid med VESO AS, Universitetet i Bergen, Lerøy Vest, Mowi ASA og Skretting AS. Styringsgruppen bestod av representanter fra AkvaVet Gulen AS, Åkerblå AS, og Mowi ASA.